Jeg vil bli noe.

Isthabeth

Isthabeth

Forumet er livet
Dette er ikke et forumskonkurranseinnlegg, så slipper vi å lure på det. 

Men

Jeg lurer på

*Skal jeg fortsette å sitte her i denne bygda jeg har forbannet siden jeg startet å prate?
*Skal jeg flytte til Italia og danse barføtt rundt og drikke vin
*Skal jeg reise meg opp og ta den utdanninga jeg faktisk har lyst til, gjøre karriere, komme meg vekk herfra(både fra Internett og bygda). Slutte å spenne bein på meg selv? 

Det kverner rundt i hodet mitt hver jævla dag. "Du er så mye mer enn dette"
. 
Hvordan gjør en det, hvordan reiser en seg opp og sier det er nok? 
 
IsThaBeth skrev:
Hvordan gjør en det, hvordan reiser en seg opp og sier det er nok? 

Jeg vet ikke.. Jeg er bare lei av livet.. lei av unge som krangler om hver minste flis, lei av mann som sover på sofaen hver jævla kveld, ser på fotball, klager over pengeforbruk blablabla...

Sorry kuppet.. men det var en gylden anledning til å skrive det ned..

Ang italia - ring meg når du er framme, jeg kommer sporenstreks!!
 
Jeg syns alternativ nr tre hørtes mest fornuftig ut. Og det er kanskje verdens treigeste råd å gi, men du må bare gjøre det! Ikke vent til neste gang du tenker på det, gjør det med en gang. Ingen vits i å slå seg til ro med "greit nok", når man kan få det man ønsker seg. Og om det skulle vise seg å være feil det og, så har du i hvert fall prøvd. Man kan satse og kanskje ta feil, men det er bedre å feile, enn stadig å lure på "hva hvis"...
 
Dollface skrev:
IsThaBeth skrev:
Hvordan gjør en det, hvordan reiser en seg opp og sier det er nok? 

Jeg vet ikke.. Jeg er bare lei av livet.. lei av unge som krangler om hver minste flis, lei av mann som sover på sofaen hver jævla kveld, ser på fotball, klager over pengeforbruk blablabla...

Sorry kuppet.. men det var en gylden anledning til å skrive det ned..

Ang italia - ring meg når du er framme, jeg kommer sporenstreks!!
Det er ikke trådkupping, det ligger i samme gate. Jeg er ikke lei ungen jeg da, for han er i det minste en kvikk liten gledesspreder i hverdagen. :D
 
Pijah skrev:
Jeg syns alternativ nr tre hørtes mest fornuftig ut. Og det er kanskje verdens treigeste råd å gi, men du må bare gjøre det! Ikke vent til neste gang du tenker på det, gjør det med en gang. Ingen vits i å slå seg til ro med "greit nok", når man kan få det man ønsker seg. Og om det skulle vise seg å være feil det og, så har du i hvert fall prøvd. Man kan satse og kanskje ta feil, men det er bedre å feile, enn stadig å lure på "hva hvis"...
Jeg veit jeg må gjøre det, men aner ikke hvordan. Tviler ikke på min egen evne til å klare å bli det jeg har lyst til, bare egen evne til å stå opp for meg selv. Dette her er ikke "greit nok" engang. Dette er bare "jaja.....". 
 
Søk på det studiet du ønsker å gå ved neste opptak, eller bedre prøv å få tak i en restplass.

Når du først har plassen er det kanskje lettere å "hoppe i det" :)
 
*Månestråle* skrev:
Søk på det studiet du ønsker å gå ved neste opptak, eller bedre prøv å få tak i en restplass.

Når du først har plassen er det kanskje lettere å "hoppe i det" :)


Mer studering innebærer flytting til Oslo, noe ikke mannen anser som interessant. Desverre.
 
Har ikke noe duganes råd, utenom hopp i det. burde i grunnen tatt mitt eget råd. Tro jeg lider av vårdepresjon;)
 
Hva vil du tenke når du blir gammel? Vil du tenke at det var jaggu bra jeg ikke risikerte noe ELLER vil du tenke at det var spennende å gjøre noe jeg ville mens jeg hadde sjansen?Jeg er 99,9 % sikker på at du ikke vil angre på å gjøre noe for deg selv! (den 0,1 % er slingringsmonnet for at noe skulle gå skeis)

Det kjente er godt og trygt og vanskelig å bryte ut av. Men ved neste anledning, kan du ikke søke deg inn på et studie da?

 
jeg søkte meg inn på studie 50 mil hjemmefra jeg, og så sa jeg det til mannen min.. han ville nemlig bli boende i Oslo. Dette påpekte han også, og da jeg sa at det er greit, da flytter jeg på hybel i Volda, vel, noen dager senere kom han hjem og hadde sagt opp jobben... og siden har vi bodd her (7 år nå). Noen ganger må man bare hoppe i det (nå skal det sies at vi ikke hadde barn på den tiden, så det var litt lettere å sette hardt mot hardt). Det er mye man kan si om floskler, men man ER sin egen lykkes smed
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp