Jeg trodde...
- Trådstarter Siigmitz
- Opprettet
Jeg skjønner veldig godt hva du føler, for jeg har det omtrent helt likt. Må innrømme at jeg tenker at hvis dette ikke går, så er vi utrolig heldig som har et barn, men hele kroppen er jo i helspenn med en gang jeg kjenner noe som "ikke" var som i går. Men aller helst så går det jo bra 
Jeg skjønner veldig godt hva du føler, for jeg har det omtrent helt likt. Må innrømme at jeg tenker at hvis dette ikke går, så er vi utrolig heldig som har et barn, men hele kroppen er jo i helspenn med en gang jeg kjenner noe som "ikke" var som i går. Men aller helst så går det jo bra
Jeg trodde jeg skulle tenke sånn. Men hadde vel ikke kjent godt nok etter hvor sykt etterlengtet dette barnet er... håper tiden snart går litt raskere
Smule
Elsker forumet
Slik føler jeg det også. Ville vært ganske vanskelig å takle beskjeden om at vi ventet et barn som ikke var «innenfor normalen», når det er 3 andre det vil gå utover...
Jeg er mye mer stresset denne gangen. Med første var jeg ikke stressa og tanken om at noe kunne gå galt falt meg ikke inn. Jeg var gravid, og kom til å få et barn og det var det. Nå er jeg redd (og ofte bombesikker på) hver dag for at babyen er død. Veldig slitsom!
ivussa
Blir kjent med forumet
...at jeg kom til å være mye mer avslappet når jeg ventet nummer 2. Er jo ikke det
Like stresset og nervøs som sist gang...
Jeg venter nr. 3 og er mye mer stresset enn med de to første [emoji849]. Håper det blir bedre i andre trimester da..
Jeg skal ha nr. 2, og jeg er overraskende avslappet... Jeg merker lite til graviditeten foreløpig, så det er sikkert derfor. Jeg glemmer det litt, rett og slett! Mannen min måtte stoppe meg fra å spise masse spekemat forrige helg, jeg skulle til å lange innpå 