Charlotte
Blir kjent med forumet
Jeg er 19 og blir satt igang den 15. Jeg og barnefar har ett anstrengt forhold men klarer oss som venner. Han har vært veldig frem og tilbake om hvor mye han ønsker å se datteren vår og alt fra å skrive fra seg alt ansvar og samvær til att han skal ha 50/50 fra fødsel. Mye av det han sier er ifølge meg helt på trynet.
Han mener løpet av de første månedene skal vi etablere annen hver helg der han har henne på overnatting hos seg "fordi jeg kan jo bare pumpe". Jeg føler selv att overnatting ikke er på tale før hun nærmer seg 6 måneder, men har sagt til han att han er hjertelig velkommen til å være her hvor mye han vil i uken. Og når hun nærmer seg 2/3 måneder så kan han jo ta henne med ut ett par timer for å så komme tilbake slik att jeg kan amme rett fra puppen.
Jeg har planer om å natt amme så lenge som overhodet mulig.
Han mener han kan alt om barn da storesøsteren hans som var alene mor dro ut å var borte i 3 dager da datteren hennes var bare 3/4 måneder og han måtte mate henne med morsmelk erstatning. Og det har ikke gitt datteren noen skade, dermed er det helt ok for att han skal ha datteren annen hver helg og en gang i uken fra hun bare er noen måneder. Fordi dette har vist han rett på som far. Prøvd å forklare han att slikt må tas Litt og litt og over tid. Men han forventer att dette skal gå superfort.
Han mener også att den første uken så skal skal han være her og jeg skal pumpe meg slik att han kan mate henne så jeg kan ligge å sove. (For min del uakseptabelt) snillt tenkt men han forstår ikke att den kontakten mellom mor og barn den første tiden er viktig.
Vi har prøvd familieværnskontoret men det fungerer ikke da det bare blir diskusjoner og krangling da vi har 2 helt vidt forskjellige synspunkt på ting.
Hva gjorde dere med samvær og overnatting?
Hva skal jeg gjøre?
Han mener løpet av de første månedene skal vi etablere annen hver helg der han har henne på overnatting hos seg "fordi jeg kan jo bare pumpe". Jeg føler selv att overnatting ikke er på tale før hun nærmer seg 6 måneder, men har sagt til han att han er hjertelig velkommen til å være her hvor mye han vil i uken. Og når hun nærmer seg 2/3 måneder så kan han jo ta henne med ut ett par timer for å så komme tilbake slik att jeg kan amme rett fra puppen.
Jeg har planer om å natt amme så lenge som overhodet mulig.
Han mener han kan alt om barn da storesøsteren hans som var alene mor dro ut å var borte i 3 dager da datteren hennes var bare 3/4 måneder og han måtte mate henne med morsmelk erstatning. Og det har ikke gitt datteren noen skade, dermed er det helt ok for att han skal ha datteren annen hver helg og en gang i uken fra hun bare er noen måneder. Fordi dette har vist han rett på som far. Prøvd å forklare han att slikt må tas Litt og litt og over tid. Men han forventer att dette skal gå superfort.
Han mener også att den første uken så skal skal han være her og jeg skal pumpe meg slik att han kan mate henne så jeg kan ligge å sove. (For min del uakseptabelt) snillt tenkt men han forstår ikke att den kontakten mellom mor og barn den første tiden er viktig.
Vi har prøvd familieværnskontoret men det fungerer ikke da det bare blir diskusjoner og krangling da vi har 2 helt vidt forskjellige synspunkt på ting.
Hva gjorde dere med samvær og overnatting?
Hva skal jeg gjøre?