Jeg trenger råd..

[Mammaforevig]

Nå er jeg gravid i uke 11. Jeg har ikke jobb... Mistet jobben min da arbeidsplassen på en måte gikk konkurs i midten av min forige graviditet, det var ikke så nøye for meg da for jeg var sykemeldt uansett.. Men så døde jo barnet mitt i uke 39, og nå får jeg jo god oppfølging. Men jeg har prøvd å få jobb, men ingen napp enda.. Jeg har jo ingen utdanning, og jeg er bare 20 år. Bør jeg fortsette å lete etter jobb uten å fortelle at jeg er gravid, eller bør jeg vente? Jeg vil jo ikke at det skal skje noe galt denne gangen og jeg har jo bare sjans på jobb i butikker osv, har en god del erfaring, men det er jo en del stress det og :/ Bør jeg la være å heller gå på NAV? Min samboer begynner i jobb nå i mars, så vi skal jo klare oss.. Jeg vil heller ta utdanning når barnet begynner i barnehage, selvom det er kjempelenge til. Lei av å jobbe uten å ha noen fremtid med det...

 

[Mjh]

heihei leit å hære du mistet i uke 39, men såå bra og koselig å høre du har en liten engel i magen nå
hm ang det med jobb, så er jo det ganske usikkert da. for det er ikke alle arb.givere som er like fornøyd når de finner ut at man er gravid. de regner jo ut i fra inntekten din de siste 6 av 10 mnd i sv.skap. så hvis du går på nav nå, å får greit utbetalt hver mnd, så hadde jeg anbefalt å ikke gå vekk fra det, for det regnes og som foreldre penger
om med tanke på at du mistet sist, og får god oppfølging nå, burde du unngå stress med søknader, å intervju, og ikke minst ny jobb. er jo litt mer som følger med enn bare jobben, som å skape godt inntrykk og være flink å være villig til å ta på seg oppgaver.
så hadde jeg vært deg hadde jeg holdt meg på nav, det er uansett ikke lenge du får jobbet før du må ut i permisjon, og skal være hjemme 1 år til med den lille og pluss at samboern din har bra inntekt, så hadde jeg hvertfall ikke stresset med finne meg jobb nå, kan og ta litt tid før du på napp på en stilling.

håper det hjalp deg litt videre. masse lykketil og kos deg med lille i magen

 

[tretroll]

Vet ikke hva jeg skal råde deg til-vanskelig situasjon, og med din triste historie forstår jeg at du bekymret deg ekstra også. Sender deg en stor klem i alle fall!!!!

 

[Mammaforevig]

heihei leit å hære du mistet i uke 39, men såå bra og koselig å høre du har en liten engel i magen nå
hm ang det med jobb, så er jo det ganske usikkert da. for det er ikke alle arb.givere som er like fornøyd når de finner ut at man er gravid. de regner jo ut i fra inntekten din de siste 6 av 10 mnd i sv.skap. så hvis du går på nav nå, å får greit utbetalt hver mnd, så hadde jeg anbefalt å ikke gå vekk fra det, for det regnes og som foreldre penger
om med tanke på at du mistet sist, og får god oppfølging nå, burde du unngå stress med søknader, å intervju, og ikke minst ny jobb. er jo litt mer som følger med enn bare jobben, som å skape godt inntrykk og være flink å være villig til å ta på seg oppgaver.
så hadde jeg vært deg hadde jeg holdt meg på nav, det er uansett ikke lenge du får jobbet før du må ut i permisjon, og skal være hjemme 1 år til med den lille og pluss at samboern din har bra inntekt, så hadde jeg hvertfall ikke stresset med finne meg jobb nå, kan og ta litt tid før du på napp på en stilling.

håper det hjalp deg litt videre. masse lykketil og kos deg med lille i magen

Tusen takk for råd jeg vurderer å gå på NAV når han starter i jobben slik at jeg får egne penger, nå mottar vi sammen til han starter.

 

[Mammaforevig]

Vet ikke hva jeg skal råde deg til-vanskelig situasjon, og med din triste historie forstår jeg at du bekymret deg ekstra også. Sender deg en stor klem i alle fall!!!!

Takk allikevel <3

 

[Belissima]

Det blir vanskelig å råde deg til enten eller, med din historie. Det er jo noe du må føle på selv, hva du er klar for. Siden du er i uke 11 er det kanskje ikke lenge til det uansett blir offentlig og vises, så da er det lurt å spille med åpne kort i forhold til eventuelle arbeidsgivere. Jeg var 10 uker på vei da jeg begynte i ny jobb sist, og jeg fortalte at jeg var gravid på jobbintervjuet i uke 6. Vet ikke om jeg ville sagt det så tidlig neste gang, for det ble litt krøll, men jeg fikk jobben tilslutt altså hvis du føler at butikk og slik blir for mye for deg så dropper du det, sikkert ikke noe eit å være stressa og bekymra etter det du gikk gjennom sist. Regner med at med å gå på NAV at du enten tenker dagpenger eller sykepenger, hvis du får dagpenger kan du eventuelt høre om de kan ordne med praksisplass til deg et rolig sted - det er ofte noen timer om dagen på kontor eller resepsjon eller lignende, hvis det hadde vært noe for deg og du har lyst å komme deg litt ut, men vet ikke hvor lett det er å få slike praksisplassen jeg, men det går an å høre..

Lykke til, samme hva du velger. Tenk litt på deg selv også. Er veldig trist det du har vært igjennom.

 

[Mjh]

Tusen takk for råd jeg vurderer å gå på NAV når han starter i jobben slik at jeg får egne penger, nå mottar vi sammen til han starter.

det skjønner jeg veldig godt! godt å ha sine egene penger og og det er alltid godt med to inntekter, hvertfall når man blir 3 ikke stress noe med det du, kos deg heller med magen og finn deg en koselig og avstressende hobby

 

[Prikketrusa]

heihei leit å hære du mistet i uke 39, men såå bra og koselig å høre du har en liten engel i magen nå
hm ang det med jobb, så er jo det ganske usikkert da. for det er ikke alle arb.givere som er like fornøyd når de finner ut at man er gravid. de regner jo ut i fra inntekten din de siste 6 av 10 mnd i sv.skap. så hvis du går på nav nå, å får greit utbetalt hver mnd, så hadde jeg anbefalt å ikke gå vekk fra det, for det regnes og som foreldre penger
om med tanke på at du mistet sist, og får god oppfølging nå, burde du unngå stress med søknader, å intervju, og ikke minst ny jobb. er jo litt mer som følger med enn bare jobben, som å skape godt inntrykk og være flink å være villig til å ta på seg oppgaver.
så hadde jeg vært deg hadde jeg holdt meg på nav, det er uansett ikke lenge du får jobbet før du må ut i permisjon, og skal være hjemme 1 år til med den lille og pluss at samboern din har bra inntekt, så hadde jeg hvertfall ikke stresset med finne meg jobb nå, kan og ta litt tid før du på napp på en stilling.

håper det hjalp deg litt videre. masse lykketil og kos deg med lille i magen

Men alvorlig talt! Det er da ikke farlig å søke på jobber eller å være i jobb når man er gravid! Hun kommer jo ikke til å søke på jobber hun ikke kan ta? i og med at hun får så tett oppfølging nå er det jo veldig lite trolig at de samme skulle skje igjen som skjedde sist. Og de hadde vel uansett ingenting med jobbsituasjonen å gjøre at det gikk galt sist gang?

Til ts: du kan gå på nav og melde deg arbeidsledig, men likevel søke på jobber du vil og kan ha selv om du er gravid. Et vikariat er jo helt genialt, det er jo uansett tidsbegrenset? Du trenger ikke si noe om at du er gravid før 3 mnd før du skal ut i permisjon, og det at du er gravid er uansett ikke noe de kan "bruke mot deg". Dvs at viss du er den best kvalifiserte søkeren på en stilling skal du få jobben uavhengig av om du er gravid eller ikke. Skulle du trenge tilrettelegging i løpet av tiden du er i jobb skal de gjøre det også.
på min jobb er det to stykker i løpet av detsiste året, som har begynt hos oss mens de var gravide, og de er i permisjon nå. vi gleder oss til de kommer tilbake etter permisjonen!
Dagpenger og lønn er likestilt ifht opptjening av lønn i permisjonstiden, men det er da mye gøyere å ha en jobb å gå til en å tråkke hjemme hele dagen? Viss du går og tenker mye på det som skjedde sist, vil jeg tro det er bedre å være litt på jobb også, så får du tankene litt bort fra det vonde. Og du kan potensielt tjene mer på å jobbe (viss du får mer i lønn enn du ville fått i dagpenger), og på denne måten få et høyere grunnlag for utregning av lønn i permisjonstiden.

Viss du har lyst å finne en jobb, stå på! Det er dessverre enkelte kjipe arbeidsgivere der ute som bruker halvdårlige argumenter for å ikke gi deg jobb, men de har ikke lov å begrunne det med at du er gravid.
Lykke til, hva du enn velger.

 

[overasket]

Tusen takk for råd jeg vurderer å gå på NAV når han starter i jobben slik at jeg får egne penger, nå mottar vi sammen til han starter.

Synes det høres ut som en plan jeg
Ellers kan du jo søke på et studie, hvis det er sånn at du ønsker å studere når permisjonen er over og søke permisjon fra dette, da får du tilsvarende beløp som studielån og stipend som foreldrestipend. Kan jo være at dette er lite mot det du får fra nav da.

Synes ikke du skal stresse mer en nødvendig etter å ha opplevd å mistet barnet ditt, håper at du får god oppfølging og føler deg forholdsvis trygg i dette svangerskapet, selv om jeg vil tro det er relativt vanskelig å finne roen etter noe sånt. Stor klem til deg.

 

[Myshelle]

Nå er jeg gravid i uke 11. Jeg har ikke jobb... Mistet jobben min da arbeidsplassen på en måte gikk konkurs i midten av min forige graviditet, det var ikke så nøye for meg da for jeg var sykemeldt uansett.. Men så døde jo barnet mitt i uke 39, og nå får jeg jo god oppfølging. Men jeg har prøvd å få jobb, men ingen napp enda.. Jeg har jo ingen utdanning, og jeg er bare 20 år. Bør jeg fortsette å lete etter jobb uten å fortelle at jeg er gravid, eller bør jeg vente? Jeg vil jo ikke at det skal skje noe galt denne gangen og jeg har jo bare sjans på jobb i butikker osv, har en god del erfaring, men det er jo en del stress det og :/ Bør jeg la være å heller gå på NAV? Min samboer begynner i jobb nå i mars, så vi skal jo klare oss.. Jeg vil heller ta utdanning når barnet begynner i barnehage, selvom det er kjempelenge til. Lei av å jobbe uten å ha noen fremtid med det...

Hei, er litt i samme situasjon som deg. I mai hadde jeg en dødfødsel i uke 24. Jeg får nå god oppfølgning på sykehuset, men er absolutt ikke lett å være gravid igjen. Er straks 15 uker. Da jeg gikk gravid sist hadde jeg et årsvikariat. Skulle ut i permisjon i sommer, men slik gikk det jo ikke. Og den ledige stillingen jeg hadde var det noen andre som var blitt lovet. Så da stod jeg der uten jobb. Jeg jobber nå som ringevikar i min gamle jobb, men det blir jo ikke så fryktelig mye. Ellers så går jeg på nav. Vært usikker på om jeg skal prøve å finne meg en annen jobb, men kjenner at det ikke er så lett. Vil ta det med ro, men samtidig er det greit å ha noe å gjøre også. Men føler jeg styrer dagene litt selv nå. Du kan jo få deg noe vikariat om du ønsker du også, ellers hadde jeg ikke stresset var jeg deg. Vil sende deg en klem, og ønsker deg virkelig alt godt i dette svangerskapet <3

 

[Mammaforevig]

Men alvorlig talt! Det er da ikke farlig å søke på jobber eller å være i jobb når man er gravid! Hun kommer jo ikke til å søke på jobber hun ikke kan ta? i og med at hun får så tett oppfølging nå er det jo veldig lite trolig at de samme skulle skje igjen som skjedde sist. Og de hadde vel uansett ingenting med jobbsituasjonen å gjøre at det gikk galt sist gang?

Til ts: du kan gå på nav og melde deg arbeidsledig, men likevel søke på jobber du vil og kan ha selv om du er gravid. Et vikariat er jo helt genialt, det er jo uansett tidsbegrenset? Du trenger ikke si noe om at du er gravid før 3 mnd før du skal ut i permisjon, og det at du er gravid er uansett ikke noe de kan "bruke mot deg". Dvs at viss du er den best kvalifiserte søkeren på en stilling skal du få jobben uavhengig av om du er gravid eller ikke. Skulle du trenge tilrettelegging i løpet av tiden du er i jobb skal de gjøre det også.
på min jobb er det to stykker i løpet av detsiste året, som har begynt hos oss mens de var gravide, og de er i permisjon nå. vi gleder oss til de kommer tilbake etter permisjonen!
Dagpenger og lønn er likestilt ifht opptjening av lønn i permisjonstiden, men det er da mye gøyere å ha en jobb å gå til en å tråkke hjemme hele dagen? Viss du går og tenker mye på det som skjedde sist, vil jeg tro det er bedre å være litt på jobb også, så får du tankene litt bort fra det vonde. Og du kan potensielt tjene mer på å jobbe (viss du får mer i lønn enn du ville fått i dagpenger), og på denne måten få et høyere grunnlag for utregning av lønn i permisjonstiden.

Viss du har lyst å finne en jobb, stå på! Det er dessverre enkelte kjipe arbeidsgivere der ute som bruker halvdårlige argumenter for å ikke gi deg jobb, men de har ikke lov å begrunne det med at du er gravid.
Lykke til, hva du enn velger.

Jeg har allerede vært på lovende jobbintervju og søkt flere jobber uten å nevne graviditet.. Har ikke hørt noe fra noen enda..

Jeg vil gjerne jobbe. Vil ha utdanning å jobbe i barnehage eller noe sånt.. Men som sagt, jeg sender ut søknader å håper på det beste. Har tilogmed registrert meg hos vikarbyråer..

 

[Mammaforevig]

Hei, er litt i samme situasjon som deg. I mai hadde jeg en dødfødsel i uke 24. Jeg får nå god oppfølgning på sykehuset, men er absolutt ikke lett å være gravid igjen. Er straks 15 uker. Da jeg gikk gravid sist hadde jeg et årsvikariat. Skulle ut i permisjon i sommer, men slik gikk det jo ikke. Og den ledige stillingen jeg hadde var det noen andre som var blitt lovet. Så da stod jeg der uten jobb. Jeg jobber nå som ringevikar i min gamle jobb, men det blir jo ikke så fryktelig mye. Ellers så går jeg på nav. Vært usikker på om jeg skal prøve å finne meg en annen jobb, men kjenner at det ikke er så lett. Vil ta det med ro, men samtidig er det greit å ha noe å gjøre også. Men føler jeg styrer dagene litt selv nå. Du kan jo få deg noe vikariat om du ønsker du også, ellers hadde jeg ikke stresset var jeg deg. Vil sende deg en klem, og ønsker deg virkelig alt godt i dette svangerskapet <3

Takk skal du ha, og kondolerer til deg for det som skjedde med deg!
Jeg vil som sagt gjerne jobbe, men sliter med å finne noen som vil ansette meg. Stresser en god del med å bare sitte hjemme å tenke på at jeg nok en gang må søke engangsstønad hvis jeg ikke får meg jobb.. har alltid vært flink i det jeg har gjort, har jobbet i mange butikker, men har flyttet en del så det har vært korte jobber, noe som ikke er så veldig postitivt å prate om på intervju..

Klem!

 

[Mjh]

Men alvorlig talt! Det er da ikke farlig å søke på jobber eller å være i jobb når man er gravid! Hun kommer jo ikke til å søke på jobber hun ikke kan ta? i og med at hun får så tett oppfølging nå er det jo veldig lite trolig at de samme skulle skje igjen som skjedde sist. Og de hadde vel uansett ingenting med jobbsituasjonen å gjøre at det gikk galt sist gang?

Til ts: du kan gå på nav og melde deg arbeidsledig, men likevel søke på jobber du vil og kan ha selv om du er gravid. Et vikariat er jo helt genialt, det er jo uansett tidsbegrenset? Du trenger ikke si noe om at du er gravid før 3 mnd før du skal ut i permisjon, og det at du er gravid er uansett ikke noe de kan "bruke mot deg". Dvs at viss du er den best kvalifiserte søkeren på en stilling skal du få jobben uavhengig av om du er gravid eller ikke. Skulle du trenge tilrettelegging i løpet av tiden du er i jobb skal de gjøre det også.
på min jobb er det to stykker i løpet av detsiste året, som har begynt hos oss mens de var gravide, og de er i permisjon nå. vi gleder oss til de kommer tilbake etter permisjonen!
Dagpenger og lønn er likestilt ifht opptjening av lønn i permisjonstiden, men det er da mye gøyere å ha en jobb å gå til en å tråkke hjemme hele dagen? Viss du går og tenker mye på det som skjedde sist, vil jeg tro det er bedre å være litt på jobb også, så får du tankene litt bort fra det vonde. Og du kan potensielt tjene mer på å jobbe (viss du får mer i lønn enn du ville fått i dagpenger), og på denne måten få et høyere grunnlag for utregning av lønn i permisjonstiden.

Viss du har lyst å finne en jobb, stå på! Det er dessverre enkelte kjipe arbeidsgivere der ute som bruker halvdårlige argumenter for å ikke gi deg jobb, men de har ikke lov å begrunne det med at du er gravid.
Lykke til, hva du enn velger.

nei, var da så absolutt ikke det jeg mente, klart at hun kan få en jobb selvom hun er gravid, jeg sa bare at det er fler av de arb.giverne som helst ikke vil ha inn gravide, for det blir større utgift og mer på planlegge for de
og at hvis hun trivdes med å slappe av,kunne hun finne en hobby, eller studere over nett så hun hadde noe å finne på da vettu. selvom at hun får god oppfølging,er det kjekt å ta det litt med ro selv, hvis man er redd for å stresse, er det faktisk ikke det ideelle å starte i ny jobb mens hun er gravid og det er slettes ikke sikkert hun har den jobben gå tilbake til når hun er ferdig i permisjon. så eneste jeg mente var at hvos hun fikk utbetalt så hun klarer seg, pluss lønnen til samboeren sin, så kunne hun slappe helt av å ikke stresse å tenke på ny jobb.

hun bestemmer jo klart selv hva hun ønsker, men jeg sa mitt råd til henne ang hva hun har opplevd før og at hun ikke hadde lyst å stresse, kunne hun kose seg med et studie over nett, eller en god hobby, så hun hadde ¨noe å gjøre, og ikke tenkte å stresse å så fælt jeg hadde sett det som lite vits å starte i ny jobb i et sv.skap for å så være tidbegrenset, er liksom ikke det man ønsker heller når man endelig har fått seg jobb, og skal være hjemme opptil et år

 

[Prikketrusa]

nei, var da så absolutt ikke det jeg mente, klart at hun kan få en jobb selvom hun er gravid, jeg sa bare at det er fler av de arb.giverne som helst ikke vil ha inn gravide, for det blir større utgift og mer på planlegge for de
og at hvis hun trivdes med å slappe av,kunne hun finne en hobby, eller studere over nett så hun hadde noe å finne på da vettu. selvom at hun får god oppfølging,er det kjekt å ta det litt med ro selv, hvis man er redd for å stresse, er det faktisk ikke det ideelle å starte i ny jobb mens hun er gravid og det er slettes ikke sikkert hun har den jobben gå tilbake til når hun er ferdig i permisjon. så eneste jeg mente var at hvos hun fikk utbetalt så hun klarer seg, pluss lønnen til samboeren sin, så kunne hun slappe helt av å ikke stresse å tenke på ny jobb.

hun bestemmer jo klart selv hva hun ønsker, men jeg sa mitt råd til henne ang hva hun har opplevd før og at hun ikke hadde lyst å stresse, kunne hun kose seg med et studie over nett, eller en god hobby, så hun hadde ¨noe å gjøre, og ikke tenkte å stresse å så fælt jeg hadde sett det som lite vits å starte i ny jobb i et sv.skap for å så være tidbegrenset, er liksom ikke det man ønsker heller når man endelig har fått seg jobb, og skal være hjemme opptil et år

Det er klart det finnes andre muligheter enn å skaffe seg en ny jobb nå, og jeg vet det er mange kjipe arbeidsgivere som helst ikke vil ha inn gravide damer for bare en kort stund. Men jeg begynte selv i ny stilling da jeg var fire måneder på vei sist, og da jeg kom tilbake fra permisjonen var det en kjempefordel å ha jobbet litt før perm, det gjorde det mye lettere å komme inn i arbeidsoppgavene igjen etter ett år i ammetåka.
jeg vil tro at selv om man har tenkt å gjøre noe annet etter permisjonen vil det være en fordel å jobbe eller studere iallefall litt nå før permisjon, både fordi man fyller dagene med noe meningsfylt og selvutviklende, men også fordi det fyller opp cv'en Viss stress er noe man skal være obs på- kanskje en deltidsstilling er nok?
Grunnen til at jeg heier så veldig på det med jobbing er fordi det finnes så mye forskning som viser at det å være i jobb er kjempegunstig for menneskers psykiske helse. For ts er det helt sikkert sårbart å være gravid igjen nå, med den historien hun har bak seg, og nettopp derfor tenkte jeg det vil være godt for henne å ikke bare sitte hjemme. Da er det nemlig lett for at man begynner å gruble på vonde tanker... Og det er ikke så bra!

 

[Prikketrusa]

Jeg har allerede vært på lovende jobbintervju og søkt flere jobber uten å nevne graviditet.. Har ikke hørt noe fra noen enda..

Jeg vil gjerne jobbe. Vil ha utdanning å jobbe i barnehage eller noe sånt.. Men som sagt, jeg sender ut søknader å håper på det beste. Har tilogmed registrert meg hos vikarbyråer..

Bare gjør så godt du kan, det er kjempegod erfaring i å skrive søknader og gå på intervju også, selv om du ikke skulle få noen jobb. Og jeg tror også det gjør godt inntrykk på en arbeidsgiver at du tar initiativ og prøver å finne noe å gjøre selv om det kun er for en begrenset periode nå.
Og når permisjonstiden kommer har du tjent deg opp din egen lønn (enten av jobblønn eller av dagpenger), og slipper å "leve på kjæresten". Masse lykke til! Jeg synes innstillingen din er kjempeflott, og du virker som en tøff jente!

 

[Mammaforevig]

Takk igjen, alle skal nok klare meg..