Jeg trenger noen oppklaringer...

Bringebær7

Elsker forumet
Assistert-jentene
Himmelbarn
Novemberlykke 2022
I en prat med en bekjent i dag fortalte jeg litt av min historie, hvor jeg har mistet tre ganger, men fortsatt prøver på søsken. Jeg forklarte at det var tøft å gå gjennom, og møtte sympati. Så kom jeg (dessverre) til å bruke begrepene SA og MA, jeg har jo etter min mening to SA og en MA. Det var hun visst ikke enig i. Jeg hadde ikke fått bekreftet hjerteslag på noen av dem, dermed ble det regnet som kjemisk. Jeg var ikke enig, og forklarte at jeg hadde fått vite at kjemisk er hvis hcg synker, eller du begynner å blø før 5+0. Jeg var jo 6+2/3 da blødningene startet på gang nr 2, og enda lenger første gangen. MA ble konstantert i uke 9, men uten å ha sett hjerteaktivitet. Jeg orket ikke ta den helt store kampen, men kjente jeg ble litt irritert, og egentlig litt lei meg også.

Det er kanskje ikke så farlig hva man kaller alt sammen, jeg har jo vært gravid og mistet den, uavhengig om jeg kaller det SA, MA eller kjemisk. Og sorgen er jo like stor. Men allikevel ble jeg litt lei meg.

Tar jeg helt feil? Er det hjerteaktivitet som avgjør hva det "kalles"?
 
Jeg trodde uten å ha fasit at kjemisk var helt i starten om du får positiv test som blir raskt svakere fordi det har streifet slik at du produserer HCG.,
SA ville jeg kategorisert som alt som medfører tap av svangerskap. Leser at de skriver «folk har spontanabort uten å vite det fordi man tror det er vanlig mens». Ufrivillig tap
MA når embryo/foster dør i magen, men ikke blir skyllt ut av kroppen av seg selv?

Har snakket med enkelte, og MA f.eks kan noen ganger bli kategorisert som MA fordi vi har tidlige ultralyder og oppdaget det før kroppen har satt i gang prosessen selv. Og noen ganger er det fordi kroppen faktisk ikke gjør det av seg selv.

Har ikke fasitsvare. Vil ikke støte noen. Dette er kun hvordan jeg har sett på det
 
Skjønner godt at du ble lei deg. :Heartblue

Du bruker riktig definisjon, grensen for kjemisk går ved 5+0, fordi det før det kun vil være mulig å påvise graviditeten ved å måle hCG. Etter 5+0 vil det være mulig å oppdage fosterannlegg på en ultralyd, altså er grensen for kjemisk og SA lenge før hjerteslag kan påvises.

Man trenger selvfølgelig ikke å ha fått bekreftet hjerteslag med ultralyd for å oppleve SA eller MA. Om man ikke har vært på ultralyd og mister i uke 8, så er det jo åpenbart ikke kjemisk bare fordi hjerteslag ikke har vært konstatert... Og ved påvist MA vil jo legen se sånn omtrent når utviklingen stoppet.
 
Så da er jeg ikke helt på villspor. På en måte betyr det ikke noe hva hun kaller det. Allikevel gjorde det det ❤️ Tusen takk for svarene deres.

Hun har selv mistet et barn ved uke 19, så jeg vet at temaet er ømt. Nettopp derfor trodde jeg hun ville være litt mer forståelig, men…
 
For en moralisering fra din venninnen side! Blir litt matt når man har noen som burde være ens allierte, men som ikke er det fordi man skal "gradere" smerten og opplevelsene.

Kjemisk er jo akkurat det, som Kelsey skriver, at graviditeten bare kan oppdages kjemisk i laboratoriet. Hjertet slår fra 5+2 og det er en magisk grenske sånn sett.

Når det kommer til sa/ma så er det jo slik at det er flere som opplever ma i dag fordi det blir avdekt. Hvis man bare går lenge nok vil jo det som er en ma bli til en sa som blør ut av seg selv. Personlig er jeg evig takknemlig de svangerskapene som har kunne blitt avbrutt tidligst mulig med cytotec fordi det ikke er liv. Å slippe å vente 4-5-6 uker før kroppen støter det ur selv, liksom.
 
Jeg og var litt opphengt i om det var kjemisk eller SA hos meg nå, fikk beskjed om at det var SA, forklaringen var at jeg hadde over 100 i hcg på testdagen,
 
For en moralisering fra din venninnen side! Blir litt matt når man har noen som burde være ens allierte, men som ikke er det fordi man skal "gradere" smerten og opplevelsene.

Kjemisk er jo akkurat det, som Kelsey skriver, at graviditeten bare kan oppdages kjemisk i laboratoriet. Hjertet slår fra 5+2 og det er en magisk grenske sånn sett.

Når det kommer til sa/ma så er det jo slik at det er flere som opplever ma i dag fordi det blir avdekt. Hvis man bare går lenge nok vil jo det som er en ma bli til en sa som blør ut av seg selv. Personlig er jeg evig takknemlig de svangerskapene som har kunne blitt avbrutt tidligst mulig med cytotec fordi det ikke er liv. Å slippe å vente 4-5-6 uker før kroppen støter det ur selv, liksom.
Jeg mistet i uke 4, men fikk beskjed om at det var SA men som legen sa, en kjemisk er en variant av SA
 
Tusen takk for forståelse ❤️ Dette er ikke en nær venninne, og en jeg fint kan holde litt avstand til uten at det er unaturlig. Jeg tenker litt som deg høsteple, at litt av grunnen til at jeg ble lei meg var nok det at hun har stått i et tap selv. Det var før vi ble bekjente, så jeg var ikke rundt henne da, men jeg hadde håpet at jeg ble møtt med litt mer raushet og forståelse. Ikke millimeteroppmåling av graviditet.

Takk fordi dere oppklarte litt for meg, så kan jeg hvertfall heve hodet, selv om jeg nok aldri kommer til å ha den samtalen med henne igjen.
 
En biokjemisk spontanabort er når du mistet før det er identifisert et fosteranlegg på ultralyd. Det er jo svært få som har UL så tidlig som fra uke 5, derfor kan det jo være vanskelig å vite nøyaktig hvordan man skal definere det. Selv om utslag på g-test stagnerer først i f.eks. uke 5+6, eller at mens f.eks. kommer i uke 6, kan det likevel hende at det ikke hadde rukket å komme så langt at det hadde utviklet seg et fosteranlegg, før dette.

Blir oppgitt jeg også, over at andre skal kverulere over dette når du er i din sorg. Skjønner at det er sammensatt og sikkert mye følelser inne i bildet fra den andre parten, men din sorg skal da ikke måles ut i fra når du mistet. Det er en spontanabort du har hatt uansett, per definisjon.

Dersom legene definerte tapet ditt i uke ni som missed abortion, så var det det. Da må de jo ha sett at det har vokst frem et fosteranlegg, som ikke lenger har hjerteslag. Og har det vokst så mye at de definerte det som det, så har det vært hjerteslag der, selv om du ikke fikk se det selv.

God klem :Heartred
 
Tusen takk :Heartred

Ja, det er litt trist når sorg skal måles. Det er helt klart den enkeltes opplevelse som betyr noe. Jeg tror ikke hun var så opptatt av å nedverdige sorgen min, men heller fryktelig opptatt av å belære meg om ulike terminologier. Noe jeg ikke følte jeg behøvde egentlig. Jeg er i utgangspunktet ikke så opptatt av hva folk kaller det, å miste er å miste, og det kan være vondt okke som. Men jeg kjente litt inni meg at jeg mente selv jeg hadde rett, og selv om jeg avsluttet diskusjonen veldig raskt med henne, og snakket om andre ting, så tenkte jeg litt på det i etterkant. Og grunnen er nok alle de følelsene som ligger der.

Nå er kanskje ikke dette rette fora for å be om en objektiv mening, for alle de damene her er så subjektivt støttende og kjempegode :Heartred Men det er jo ganske deilig egentlig :Heartred
 
Det er nok sånn DU tror det når man sjekker opp definisjonen. Legger ved bilde
 

Vedlegg

  • BB28E340-1ADE-487B-BDEE-B819C970500F.png
    BB28E340-1ADE-487B-BDEE-B819C970500F.png
    961,7 KB · Visninger: 76
  • F7271919-86A9-4D81-822E-AB7CFB51E7DE.png
    F7271919-86A9-4D81-822E-AB7CFB51E7DE.png
    947,3 KB · Visninger: 72
Nå er jo kjemisk en form for SA.

Kjemisk før 5+0 fordi det kun kan påvises kjemisk.

SA når kroppen begynner blø og rydder opp selv, frem til barnet er levedyktig/en viss uke.

MA om barnet er dødt i magen, men yngre enn hva du er på vei - du kan fint oppdage MA på første UL uten å ha sett hjertet. Det har likevel slått i mange uker.

Så jeg er uenig med venninnen din… Rar ting å diskutere.
 
Jeg kan 'reglene' for begrepene, men tenker at det er da virkelig ikke noe man henger seg opp i. Når noen forteller om noe så personlig, og en sorg så henger man seg ikke opp i om det er kjemisk, ma eller sa.

Frekt og respektløst. Jeg hadde også blitt lei meg :Heartred
 
Back
Topp