Jeg trenger din mening. *Litt lang*

M

*Molly*

Forelsket i forumet
Hei, det har seg slik at jeg vurderer å gå fra min samboer, men er ikke sikker på om det er jeg som overreagerer eller om han faktisk ikke er noe å ha.
Derfor vil jeg forklare i grove trekk hvordan han er, og hvordan vi har det, så håper jeg at noen av dere kan gi meg et svar på hva dere hadde gjort.


Situasjonen:
Han jobber fra 06:30 til 18:00-21:00 hver ukedag, og i tillegg så har han tatt seg 3 bi jobber der han er dj annen hver helg, vakt annen hver helg og så kjører han for en maskinstasjon når det er snø, gress som skal slås osv... Dvs, han er nesten ALDRI hjemme. Når han er heldig å har en fridag så går han ut på byen, eller reiser ut til noen venner. Sier ikke at han ikke skal få være med vennene sine altså, men hva med å tilbringe litt tid sammen med meg? Eneste vi gjør sammen er å sove føler jeg.

Når jeg sier til han at jeg syns det er dumt at han jobber så mye når det ikke trengs og at jeg godt syns han kunne vært litt mer hjemme med meg, blir han sur.
Jeg er gravid som dere sikkert ser og han viser liten interesse da han er mer opptatt av jobbene. Dette er også tungt for meg.

Hvis vi noen gang finner på noe på de sjeldne fridagene han har, så skal alt gå etter hans planer. Jeg har tydeligvis ikke noe jeg skulle sagt. Dette er også frustrerende, men jeg går jo med på det siden jeg vil tilbringe mest mulig tid sammen med han når han endelig har fri.
Nå som det er sagt så kan jeg jo også nevne at hans planer innebærer alltid andre folk, så vi er aldri ute på noe alene.

Han er enebarn og er vandt med å få det som han vil og har aldri måttet tenke på noen andre en seg selv, dette er kanskje grunnen til at han oppfører seg som han gjør.

Jeg hadde en siste diskusjon med han på lørdag, og da sa han som tidligere at han ikke hadde tenkt å forandre seg, for det var jo slik som dette han var. Så da ga jeg beskjed om at jeg flyttet hjem til mamma og pappa en liten stund for å tenke over forholde vårt og vurdere om jeg ville forsette eller ikke. Da ble han jo kjempesur å trodde ikke vi passet i lag lengre.

Dette er bare en grov oversikt, men tror det skal gi et lite innblikk i hvordan vi har det.

Så mitt spørsmål er, hva hadde dere gjort om dere var i samme situasjon?
 
jeg hadde flyttet!! er bedre åå vere alene da.. slipper å irritere seg over en mann som burde vert der.. blir jo nesten like mye alene uansett, bare at du slipper det irritasjonsmomentet det er at han ikke tilbringer tid med deg... du får mer krefter utav det.. jeg snakker av erfaring..
 
Det hadde jeg ikke funnet meg i.. Det virker jo nesten som han har deg som en "hobby" når HAN har tid..  Det at han sier at han ikke vil forandre seg sier jo litt da.
 
Nå som dere skal bli foreldre blir det jo et helt nytt kapittel i livet deres.. Og da MÅ han jo forandre seg.. Hvis han elsker deg så bør han jo få opp øynene da du sier du vil flytte hjem til foreldrene dine for å tenke på forholdet.. Jeg tror du har godt av en tenkepause.. Viser han ikke noe initiativ til å gjøre forandringer så er han ikke noe å samle på synes jeg..
 
Lykke til klem fra meg..
 
Er vanskelig å sitte her og si hva du skal/bør gjøre...
Men det hører ikke ut som om du har det så bra i forholdet. Og ett forhold består av to likeverdige parter...og det føler jeg ikke at det er i ditt tilfelle.
 
Ville nok ha gjort noe med trusslen din, og flytta hjem en periode.....lettere å tenke klart når man får ting litt på avstand.
 
Vil bare ønske deg masse lykke til og gi deg en stor klem
 
Jeg har alltid sagt at det er bedre å være alene enn i dårlig selskap[&:] Og sånn som du beskriver det har du ikke selskap i det hele tatt?
Og kommer han til å forandre seg når babyen kommer? Kanskje han jobber masse nå fordi han vil spare opp til babyen kommer?
Hvis ikke det er tilfellet så hadde jeg ikke tvilt engang, bedre at babyen har en mamma som er glad, og en pappa som ikke er der. Enn en pappa som er der når det passer han og en mamma som blir mer og mer frustrert... Barn skjønner mer en vi tror, og de føler også våre sinnstemninger!
 
Lykke til uansett hva det blir til[;)]
 
ORIGINAL: Nemi73

Det hadde jeg ikke funnet meg i.. Det virker jo nesten som han har deg som en "hobby" når HAN har tid..  Det at han sier at han ikke vil forandre seg sier jo litt da.

Nå som dere skal bli foreldre blir det jo et helt nytt kapittel i livet deres.. Og da MÅ han jo forandre seg.. Hvis han elsker deg så bør han jo få opp øynene da du sier du vil flytte hjem til foreldrene dine for å tenke på forholdet.. Jeg tror du har godt av en tenkepause.. Viser han ikke noe initiativ til å gjøre forandringer så er han ikke noe å samle på synes jeg..

Lykke til klem fra meg..


Sign!
 
hadde heller ikke funnet meg i å være hobbyen hans når han hadde tid.. vil ikke påstå at du skal ta tingene dine å løpe, for du må følge hjertet ditt, og vil helst påvirke minst mulig. men er det kun sove, sex og kanskje et måltid i ny å ne, hadde eg ikke funnet meg i det lenge[&:]
 
ORIGINAL: Tammis

Sliter dere økonomisk? Siden han har fire jobber??

Hadde jeg vært i din situasjon så hadde jeg ikke bare gått. Dere venter ett barn, dere skal bli foreldre, og da bør dere prøve alle muligheter før dere avslutter forholdet. Såppas syntes jeg man skylder barnet (innen rimlighetens grenser, såklart).
Dere kan jo søke helsestasjonen om hjelp, samtaler. Familieterapi?
Er barnet planlagt? Tror du samboeren din føler at han må jobbe så mye fordi dere skal ha ett barn??
Elsker du han?


Vi sliter ikke økonomisk mener jeg, vi har 800 000 i året. Vet ikke hvorfor han vil ha så mange jobber egentlig. Han liker å jobbe, å det er jo bare bra, men syns nå han kunne tatt seg tid til meg også innimellom.

Jeg har prøvd å ordne opp i dette nesten 1 år nå, og det er forsatt ingen forandring. Blir ganske deprimert av å leve slik som dette. Han mener vi ikke har et problem og at det bare er jeg som er vanskelig, han vil heller ikke gå til familierådgivning o.l.
Barnet er planlagt ja, jeg var gravid sist år, men mistet så vi bestemte oss for å prøve på nytt.
Ja jeg elsker han, men det tærer veldig på å leve slik som dette, og det medfører også at jeg mister mer og mer følelser for han.
 
Det der hadde jeg ikke orket i det helle tatt!! ! !
Ser at du er gravid, men hva forventer han skal skje etter babyen kommer da?? At du skal gjøre alt og han bare skal stikke innom når det passer han?!?!?!
har vert i et lignende forhold selv, og jeg valgte å gå, å har ikke angret en dag på det...
 
FLYTT!!!
 
Takker for svar alle sammen, jeg er forsatt usikker på hva jeg skal gjøre, men det heller mest mot å gå fra han. Tror kanskje jeg får det bedre alene. Er bare så vanskelig nå når vi venter barn sammen.
 
Syns dere bør prøve å ordne opp først.. Å flykte er ingen utvei!
Det er tross alt et barn på vei som trenger begge foreldrene hos seg!
Ta det opp med ham å spør om han har tenkt å fortsette å jobbe slik også etter
at barnet har kommet! Forklar ham at dere nå blir en familie og at det ikke bare er han
det handler om lengre!
 
ORIGINAL: Zera

Det der hadde jeg ikke orket i det helle tatt!! ! !
Ser at du er gravid, men hva forventer han skal skje etter babyen kommer da?? At du skal gjøre alt og han bare skal stikke innom når det passer han?!?!?!
har vert i et lignende forhold selv, og jeg valgte å gå, å har ikke angret en dag på det...
 
 
Skjønner jo at du elsker han, men når du blir deprimert av å være i et slik forhold og føler at du mister følelsene for han  og dette har pågått veldig lenge;  hvorfor vil du ha barn med han?
(mange tror at et barn løser alt i et forhold..)
 
Det er tøft for forholdet å miste, har dette vært utslagsgivende for hvordan ting har blitt?
 
 
 
ORIGINAL: PlinkyPlonk

Er vanskelig å sitte her og si hva du skal/bør gjøre...
Men det hører ikke ut som om du har det så bra i forholdet. Og ett forhold består av to likeverdige parter...og det føler jeg ikke at det er i ditt tilfelle.

Ville nok ha gjort noe med trusslen din, og flytta hjem en periode.....lettere å tenke klart når man får ting litt på avstand.

Vil bare ønske deg masse lykke til og gi deg en stor klem

 
Signere!
 
ORIGINAL: MichelinMamma

 
Skjønner jo at du elsker han, men når du blir deprimert av å være i et slik forhold og føler at du mister følelsene for han  og dette har pågått veldig lenge;  hvorfor vil du ha barn med han?
(mange tror at et barn løser alt i et forhold..)

Det er tøft for forholdet å miste, har dette vært utslagsgivende for hvordan ting har blitt?




Tror kanskje noen av grunnene til at jeg ville ha barn med han er fordi jeg mistet sist gang (var ikke planlagt gravid da), at jeg har et håp om at han skal forandre seg når han blir far og kanskje fordi jeg er så ensom at det har blitt en alt for stort ønske å ha noen rundt meg (det er jo såklart veldig egoistisk, både ovenfor barnefar og ungen og tror ikke at det er det som er grunnen, men det kan ligge i underbevisstheten min).

Vi har hatt det slik som dette siden lenge før vi ble gravid første gang, så jeg tviler på at det har noe med det å gjøre for hans del. Kanskje for min?
 
det er mange fisker i havet[:)] man er jo ikke sammen med noen for og ikke være med dem akkuratt :p virker jo som han ikke er intresert :/ går jo an og finne en ny "far" til barnet en som faktiskt er til stede og som gjør deg lykkelig.sier ikke at han du er sammen med nå ikke bør ha kontakt med ungen da..men han får vel se vist han har TID til og ha ungen litt?

husk at det er VEldig viktigt og snakke sammen og at det må to til for og ha et forhold den ene kan ikke fixe alt i det

siden han er enebarn kansje du skal spørre en av foreldrene hans om råd siden dem sansynligvis kjenner han ganske godt.vist det går an og snakke med dem og sånne ting da
 
Huff så fælt..Slik kan du ikke ha det!!

Men har ikke dere forlovet dere og kjøpt hus sammen?[&:]
Baby på vei og greier og.
Nei jeg ville tatt det opp med han enda en gang..Funker ikke det, ville jeg flytta hjem til foreldrene dine for en stund..Prøv å gi det en sjanse! Når dere har såå god økonomi som dere har, trenger han virkelig ikke alle de jobbene..Dette må du få frem på et vis..Å si at at og barnet vil ikke komme i hans andre rekke!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp