Jeg som er rar eller naboen?

Makora

Glad i forumet
Marsipanene 2019
Juliknøttene 2022
Vi har to jenter i barnehagealder. Naboen har en jente som går på skolen, 3.klasse tror jeg. De har lekt litt sammen av og til. Før korona var hun gjerne inne hos oss, men de siste årene mest ute.

Når de flyttet hit sommeren 2019 prøvde vi å være litt tilgjengelige, snakket litt med stefaren osv. Når barna (jenta + storebror) kom over til oss tok ikke foreldrene noe kontakt med oss, stefaren hentet de ett par ganger når de hadde vært en stund. Mammaen har jeg nesten ikke sett og kun snakket kort med en gang (da jentene mine ville leke på rommet hos nabojenta).

Jeg prøvde sist i dag å få snakket med mammaen fordi jentene mine ble med nabojenta inn (uten at jeg hadde gitt de lov), men hun var opptatt var beskjeden fra nabojenta når jeg ringte på.

Er det ikke normalt å ha litt kontakt med foreldrene til barnas venner, i det minste veksle noen ord og vite litt hvem de er? Jeg vil gjerne vite hvem barna mine er på besøk hos i alle fall.. Eller er det jeg som forventer for mye og reagerer på noe som er en ikke-sak?
 
Jeg synes det er rart at de ikke vil snakke med dere ja!
 
At de blir med inn til naboen uten å ha best o lov hadde jeg ikke reagert på, men det er normalt å snakke med naboene ja.

Vi flyttet hit for noen år siden, og ikke så lenge etter , er år eller to senere (?) døde den gamle dama i nabohuset som vi ikke kjente så godt. Men inn flyttet hennes datter med mann og en datter som vår felles nabo mente kanskje var sånn på alder med våre unger. Hun er 1 mnd eldre enn vår mellomste. De går i samme klasse nå. De jentene går inn og ut av hverandres hus, men jeg og mora snakker over hekken, og far for den del, og jeg og naboen har hyppig messenger og snap - kontakt..

Ja. Man snakker med naboer, særlig de med unger som leker sammen.
 
Det høres jo veldig fint ut :)
Jeg kunne gjerne også hatt det sånn, grunnen til at jeg holder igjen på at mine jenter skal på besøk der er jo nettopp fordi vi ikke får noen dialog med foreldrene, og da særlig mammaen.. Jeg har ikke behov for noen dyptgående samtale om livet altså. Men et lite hei, eller spørsmål om det er ok at jenta deres kommer hit og leker eller bare noe interesse for å hilse på oss.
Så da blir jeg litt vrang kjenner jeg, selvom jeg sikkert bare må godta at det er slik hos de..
 
Syns ikke du er rar. Jeg ville nok reagert likt som deg. Man trenger ikke bli bestevenner men hverfall fått hils på hverandre.
 
Vi har to jenter i barnehagealder. Naboen har en jente som går på skolen, 3.klasse tror jeg. De har lekt litt sammen av og til. Før korona var hun gjerne inne hos oss, men de siste årene mest ute.

Når de flyttet hit sommeren 2019 prøvde vi å være litt tilgjengelige, snakket litt med stefaren osv. Når barna (jenta + storebror) kom over til oss tok ikke foreldrene noe kontakt med oss, stefaren hentet de ett par ganger når de hadde vært en stund. Mammaen har jeg nesten ikke sett og kun snakket kort med en gang (da jentene mine ville leke på rommet hos nabojenta).

Jeg prøvde sist i dag å få snakket med mammaen fordi jentene mine ble med nabojenta inn (uten at jeg hadde gitt de lov), men hun var opptatt var beskjeden fra nabojenta når jeg ringte på.

Er det ikke normalt å ha litt kontakt med foreldrene til barnas venner, i det minste veksle noen ord og vite litt hvem de er? Jeg vil gjerne vite hvem barna mine er på besøk hos i alle fall.. Eller er det jeg som forventer for mye og reagerer på noe som er en ikke-sak?
Jeg ville også reagert, og jeg synes det høres merkelig ut. I utgangspunktet ville jeg ikke sendt barna mine til noen som jeg selv ikke kjenner til, og at hun var opptatt da du forsøkte å ta kontakt og ikke ellers tilgjengelig setter av min radar i alle fall. Jeg tenker det ikke er vanlig oppførsel, og ville definitivt ikke latt barna mine være der hos dem.

Det kanskje mange grunner: psykisk eller fysisk sykdom, annen tenkemåte rett og slett, alkoholisme eller rusbruk, vold... Men jeg hadde ikke tatt sjansen med mine barn at alt var vel innenfor de fire veggene.

Kall meg paranoid, men slik tenker jeg.
 
Jeg har barn i alle aldere, og her i huset har regelen vært enkel, jeg skal vite hvem du er med og når dere avtaler besøk, så kan en av de voksne der "dere skal" ta kontakt. Har aldri vært noe problem, de fleste foreldre som har ringt oppigjennom har priset ordningen, for da har man kontroll og dialog, og det er også bra for barna....funket i 18 år her i huset :cool01
 
Back
Topp