Jeg skal aldri...

[Augustspire]

Så jeg fikk litt inspirasjon fra en annen gruppe.
Dere som har flere barn, har dere måtte gå tilbake på noen av tingene dere har sagt at dere aldri skulle gjøre? Og hva var det?

Selv har jeg ikke barn selv, men jeg har alltid sagt at jeg ikke skal annonsere min(e) graviditet(er) på sosiale medier, men på 1.april sprakk jeg

 

[SEN86]

Opp gjennom årene har jeg tenkt «det skal jeg aldri gjøre» mange ganger når jeg har observert andre være foreldre. Men for min del har det alltid dreid seg om det å møte følelsene til barnet, og ikke sånne prinsippsaker som for eksempel at barnet mitt aldri skal få annet enn økologisk hjemmelaget mat (som ikke er noe galt altså, bare ikke noe jeg kommer til å slite meg ut på)

Den mest tydelige «jeg skal aldri» for meg, er at jeg aldri skal tvile på magefølelsen min når det kommer til hva som er riktig for oss Jeg har selvsagt MANGE tanker om hva jeg gjerne vil prøve å få til, men har bestemt meg for å ikke være så prinsippfast. For dersom det er noe som ikke funker, så må jeg holde meg åpen for å finne noe som faktisk gjør det

Jeg skal aldri høre på mammapolitiet kanskje

Skulle forresten ikke gjøre det samme som deg, barnet mitt skulle ikke på sosiale media, heller ikke graviditeten. Gravidannonseringen ligger nå på some Og når det kommer til barnet, VET at jeg kommer til å være så stolt at jeg sprekker. Og det vil jeg garantert ha på some. Men, vi ønsker ikke at andre skal dele bilde av barnet vårt så får vi se da

 

[Såpeboble]

Samsove
skulle aldri gjøre det, men samsov i nesten 2 år

 

[rosa.sommerfugl]

Jeg skulle aldri gi sønnen min en brødskive som var klappet i to Jeg hatet de intenst fra barndommen min, lite pålegg og masse skive. Har modifisert den litt da, og passer på at det er nok pålegg på

 

[icah82]

Jeg skulle ikke kjøpe middagsglass men lage middag fra scratch med mye grønnsaker fra babyen kunne spise fast føde. For det er jo kjempelett å få barn til å spise grønnsakene hvis de har fått dem servert siden de var baby! Jeg begynte med hjemmelaget mat til min eldste gutt og han er den mest kresne i matveien jeg kjenner i dag. Får ikke i han verken grønnsaker eller frukt. Min yngste sønn gadd jeg ikke å bale med alt dette matstyret da han var baby og kjøpte middagsglass i butikken til han og prøvde ikke noe særlig med hjemmelaget og grønnsaker. Han elsker frukt og elsker å smake på ny mat og er ikke redd for å prøve nye ting i dag.

Jeg skulle heller ikke bruke tv som barnevakt men setter i dag på noe til dem om morningen så jeg får gå på do alene, sette på kaffi og spise frokost i fred uten mas hver femte sekund, he he!

 

[Skumnisse]

Skulle ikke få is eller godteri de første årene, hehe. "hun vet jo ikke hva det er! Kan få frukt som lørdagsgodt" hun skjønte relativt fort hva som var godteri/is og hva som var frukt, uten at hun hadde smakt søtsaker før

 

[Je2]

Jeg tenkte også som Skumnisse og skulle la jenta få sunn snacks i stedet for godteri. Men det funka ganske dårlig ved 1 års alder De skjønner fort hva som er godt bare basert på hva andre rundt dem spiser, og vil helst ha det. Så tror ikke det er så lett å unngå uten å isolere seg hjemme og hive ut all snacks.

 

[Søskendrøm2025]

Jeg skal prøve å ha så lite «jeg skal aldri» som mulig. Tror det er veldig lett å tenke det ene og det andre før man får barn selv. Jeg skal prøve å ha et litt åpent sinn. Har hørt så mange si «jeg skal aldri» før de har blitt foreldre, og innsett at de gjør mye av de tingene de sa de aldri skulle gjøre.

Vi er flere i vennegjengen som får barn samtidig, og mitt «jeg skal aldri» handler om at jeg skal prøve så godt jeg kan å unngå å dømme andre og å være trygg på mine valg. Føler mødre så lett dømmer hverandre, og syns det er viktig at vi fokuserer mer på å støtte hverandre Kanskje samsoving er nødvendig for å få én baby til å sove og kanskje amming er umulig for en annen. Vi har alle forskjellige forutsetninger og babyer, og må slutte å dømme andre for hva de ikke får til.

Syns foreløpig forumet har vært veldig flinke på å ikke dømme hverandre, nesten flinkere enn folk jeg snakker med av både venner og kollegaer. Av folk hører jeg ofte setninger som «jeg skal aldri gi barnet mitt sånne poser, tenk å lære barnet sitt å spise på den måten», «person x ga smokk etter fire dager, er ikke det altfor tidlig?» osv. Jeg kjenner at jeg blir litt sliten av sånne kommentarer, vi mødre prøver jo så godt vi kan

 

[Kalinnea]

"Jeg skal aldri gjøre dette igjen!" sa jeg, etter fødselen..

 

[lilla2103]

Enig i det @Babydrøm2020 skriver over her. Prøver å være så lite "bestemt" som mulig på at ting skal bli sånn og sånn. Jeg har jo aldri gjort dette før, og det eneste jeg er sikker på er at jeg ingenting blir som jeg har forventet

En ting jeg likevel har som en slags "jeg skal aldri" er at jeg skal gjøre mitt ytterste for å ikke sette samboeren min på sidelinjen. Vi er tross alt to som har laget dette barnet, og jeg er opptatt av at vi begge tar ansvar i det meste av praktiske gjøremål som har med barnet å gjøre (selvsagt med unntak av ting som amming (i den grad vi får det til) som det naturlig nok er jeg som får hovedansvaret for ). Jeg kjenner flere par hvor det virker som om mor nesten ikke "stoler" på far til å gjøre noe som helst, det være seg pakke stellevesken, være alene med eller mate baby osv. Sånn vil jeg ikke ha det. Jeg er imidlertid ikke veldig bekymret da jeg har en veldig interessert samboer som suger til seg alt av informasjon sammen med meg, og som jeg er helt sikker på at vil bli den beste pappaen for vårt barn (og helt sikkert flinkere til å pakke stellevesken enn meg)

 

[Jegermeg]

"Jeg skal aldri få en "rosa"-jente." Så kom vesla, vi arva masse og nå går det ikke en dag uten at hun sier at hun elsker rosa. Og jeg har tatt meg selv i å si/tenke "hun er jo jente da" når jeg kjøper rosa/lilla klær og utstyr...

Sånn i ettertid skulle jeg ønske jeg hadde holdt litt mer på at jeg skulle ha en "tøff jente" med masse nøytrale klær siden vi nå venter gutt...

 

[Søskendrøm2025]

Enig i det @Babydrøm2020 skriver over her. Prøver å være så lite "bestemt" som mulig på at ting skal bli sånn og sånn. Jeg har jo aldri gjort dette før, og det eneste jeg er sikker på er at jeg ingenting blir som jeg har forventet

En ting jeg likevel har som en slags "jeg skal aldri" er at jeg skal gjøre mitt ytterste for å ikke sette samboeren min på sidelinjen. Vi er tross alt to som har laget dette barnet, og jeg er opptatt av at vi begge tar ansvar i det meste av praktiske gjøremål som har med barnet å gjøre (selvsagt med unntak av ting som amming (i den grad vi får det til) som det naturlig nok er jeg som får hovedansvaret for ). Jeg kjenner flere par hvor det virker som om mor nesten ikke "stoler" på far til å gjøre noe som helst, det være seg pakke stellevesken, være alene med eller mate baby osv. Sånn vil jeg ikke ha det. Jeg er imidlertid ikke veldig bekymret da jeg har en veldig interessert samboer som suger til seg alt av informasjon sammen med meg, og som jeg er helt sikker på at vil bli den beste pappaen for vårt barn (og helt sikkert flinkere til å pakke stellevesken enn meg)

Så enig i ditt tilleggspoeng. Det er viktig for meg at mannen får lov til å gjøre ting på sin måte uten at jeg skal kommentere alt. Jeg vet at jeg ikke kan dette noe bedre enn han, og plutselig er det han som lærer meg ting hvis jeg lar han få komme til og gjøre ting på sin måte