Jeg ser meg nødt til å spørre

Puddingen

Forelsket i forumet
Meg og far har det vanskelig for tiden. Konflikter og krangling. En periode kan vi ha det fint/veldig fint så eskalerer det plutselig.

Hvis vi hadde gått fra hverandre, hvordan hadde omsorgen blitt da? Mtp at jeg hadde alvorlig fødsel depresjon/psykose. Er redd jeg ikke hadde fått sett barnet mitt ofte om vi hadde splittet.

Noen som kan svare meg på dette? BV har selv sagt etter opservasjoner at jeg er en kjærlig og god mor. Samme med bup og helsesøster vi har på hjemmebesøk.

Uff jeg er så lei meg nå etter krangel vi har hatt at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg [emoji29]
 
Stor klem til deg! For en tøff start på mammalivet du har hatt.
Har du snakket med helsesøster om dette? Eller BV/BUP?
De kan hjelpe dere med å snakke om det vanskelige!
Å få barn er vel den største påkjenningen et forhold kan ha. Og med en fødselspsykose i tillegg blir det enda tøffere.
 
Kan egentlig ikke svare på noe av det du spør om, ville bare sende deg en stor klem. [emoji173] Det er jammen meg en brutal start på mammatilværelsen du har fått.
Henger meg på Sasty; snakk med noen, om dere ikke allerede gjør det!
 
Jeg kan lite/ingenting om akkurat det du spør om, men du sier dere også kan ha det veldig fint sammen. Det betyr at dere som par har noe sterkt å jobbe med. Helsestasjonen kan stille med psykolog der både du og barnefar kan gå sammen på en time å få veiledning og råd fra en nøytral part.
 
Håper dere kan få litt hjelp :Heartred
Vet heller ikke noe ang det du spør om, men siden du skriver 'hadde' fødselsdepresjon så er vel ting bedre nå? Vil tro barnet blir hos mor, og værtfall siden du er i permisjon alene?
Kjipt når ting er tungt hjemme.. Det var det her også, men har fått mye hjelp på familievernkontoret!
 
Stor klem til deg! For en tøff start på mammalivet du har hatt.
Har du snakket med helsesøster om dette? Eller BV/BUP?
De kan hjelpe dere med å snakke om det vanskelige!
Å få barn er vel den største påkjenningen et forhold kan ha. Og med en fødselspsykose i tillegg blir det enda tøffere.
Ja hs har hjulpet oss helt fra start av. I kommunen vi bor i har vi en ordning som heter Trygg start. Da kommer en helsesøster på hjemmebesøk hver uke eller sjeldnere etc, for å hjelpe oss som foreldre at ting skal fungere og ift håndtere baby [emoji4]
 
Håper dere kan få litt hjelp [emoji813]red
Vet heller ikke noe ang det du spør om, men siden du skriver 'hadde' fødselsdepresjon så er vel ting bedre nå? Vil tro barnet blir hos mor, og værtfall siden du er i permisjon alene?
Kjipt når ting er tungt hjemme.. Det var det her også, men har fått mye hjelp på familievernkontoret!
Vi begge er hjemme sammen med barnet nå i fellesperioden [emoji4]

Nå ordnet ting seg i går mellom oss. Det er så lett for å tenke det verste når vi ikke er på talefot hjemme. Nøt en film i går kveld sammen etter baby var lagt [emoji173]️
 
Kommer med en oppdatering.

Meg og mannen er separert inntil videre. Dette var bv sin anbefaling da det var så intenst mellom oss.

Hadde meg en prat med mannen for noen dager siden. Han kom til en beslutning utifra hva vi hadde snakket om og hva som har skjedd at han ville ende forholdet vårt. Han sa siden han hadde hatt 100 % omsorg for sønnen vår siden fødsel så ønsket han å ha det videre. For de av dere som ikke vet, så var jeg innlagt for FD til vår sønn var 3 1/2 mnd gammel.

Og at jeg måtte bytte bosted adresse. Sikkert fordi han skal søke om stønad og alt. Jeg ble knust der og da. Mannen ba meg reise hjem igjen hvor jeg bor nå og tenke over saken og så kunne vi ta en prat igjen.

Men jeg tror jeg er komt til beslutning hvor jeg ikke orker meg. Jeg vil ikke bruke flere år på dette forholdet og gå i frykt for at han vil ta barna fra meg [emoji20]

Hva jeg føler går opp og ned. Noen ganger savner jeg mannen mye og noen ganger ikke. Når jeg er hjemme på samvær til sønnen min klarer jeg så vidt å se på mannen for jeg har så mye sinne i meg [emoji20]

Men én ting er sikkert. Han får ikke ha 100 %!! Det går jeg faen ikke med på! Vi venter på hjelp fra familievernkontoret. Om vi går rett til mekling eller terapi vet jeg ikke.
 
Kommer med en oppdatering.

Meg og mannen er separert inntil videre. Dette var bv sin anbefaling da det var så intenst mellom oss.

Hadde meg en prat med mannen for noen dager siden. Han kom til en beslutning utifra hva vi hadde snakket om og hva som har skjedd at han ville ende forholdet vårt. Han sa siden han hadde hatt 100 % omsorg for sønnen vår siden fødsel så ønsket han å ha det videre. For de av dere som ikke vet, så var jeg innlagt for FD til vår sønn var 3 1/2 mnd gammel.

Og at jeg måtte bytte bosted adresse. Sikkert fordi han skal søke om stønad og alt. Jeg ble knust der og da. Mannen ba meg reise hjem igjen hvor jeg bor nå og tenke over saken og så kunne vi ta en prat igjen.

Men jeg tror jeg er komt til beslutning hvor jeg ikke orker meg. Jeg vil ikke bruke flere år på dette forholdet og gå i frykt for at han vil ta barna fra meg [emoji20]

Hva jeg føler går opp og ned. Noen ganger savner jeg mannen mye og noen ganger ikke. Når jeg er hjemme på samvær til sønnen min klarer jeg så vidt å se på mannen for jeg har så mye sinne i meg [emoji20]

Men én ting er sikkert. Han får ikke ha 100 %!! Det går jeg faen ikke med på! Vi venter på hjelp fra familievernkontoret. Om vi går rett til mekling eller terapi vet jeg ikke.

Huff, så utrolig trist situasjon for dere alle tre! :( Forstår at det må være utrolig tøft! Har dere prøvd/vurdert parterapi før dere tar det siste steget? Jeg har tro på at man ofte trenger litt hjelp for å se saker fra andres perspektiv og å få løst opp i store floker. Tenker at når det er barn involvert så er det lurt å prøve alt!

Fint at dere får hjelp fra familievernkontoret :) Regner med at du vil få ta del i livet til barnet ditt , og at han ikke får 100% omsorg sånn uten videre. I alle fall annen hver helg og en dag i uken kanskje? Med mindre dere ønsker 50/50.

Ønsker dere masse lykke til og håper det blir en god fremtid for dere alle! :Heartred
 
Kommer med en oppdatering.

Meg og mannen er separert inntil videre. Dette var bv sin anbefaling da det var så intenst mellom oss.

Hadde meg en prat med mannen for noen dager siden. Han kom til en beslutning utifra hva vi hadde snakket om og hva som har skjedd at han ville ende forholdet vårt. Han sa siden han hadde hatt 100 % omsorg for sønnen vår siden fødsel så ønsket han å ha det videre. For de av dere som ikke vet, så var jeg innlagt for FD til vår sønn var 3 1/2 mnd gammel.

Og at jeg måtte bytte bosted adresse. Sikkert fordi han skal søke om stønad og alt. Jeg ble knust der og da. Mannen ba meg reise hjem igjen hvor jeg bor nå og tenke over saken og så kunne vi ta en prat igjen.

Men jeg tror jeg er komt til beslutning hvor jeg ikke orker meg. Jeg vil ikke bruke flere år på dette forholdet og gå i frykt for at han vil ta barna fra meg [emoji20]

Hva jeg føler går opp og ned. Noen ganger savner jeg mannen mye og noen ganger ikke. Når jeg er hjemme på samvær til sønnen min klarer jeg så vidt å se på mannen for jeg har så mye sinne i meg [emoji20]

Men én ting er sikkert. Han får ikke ha 100 %!! Det går jeg faen ikke med på! Vi venter på hjelp fra familievernkontoret. Om vi går rett til mekling eller terapi vet jeg ikke.

Dette var vondt å lese, hadde så inderlig håpet at ting ble bedre mellom dere når du også fikk det bedre. [emoji26] Jeg har ingen erfaring med veien videre, men uansett hva som skjer håper jeg dere klarer å samarbeide til det beste for gutten deres! Stor klem! Og takk for at du deler, har tenkt på deg innimellom og lurt på hvordan det går. [emoji173]
 
Huff, så utrolig trist situasjon for dere alle tre! :( Forstår at det må være utrolig tøft! Har dere prøvd/vurdert parterapi før dere tar det siste steget? Jeg har tro på at man ofte trenger litt hjelp for å se saker fra andres perspektiv og å få løst opp i store floker. Tenker at når det er barn involvert så er det lurt å prøve alt!

Fint at dere får hjelp fra familievernkontoret :) Regner med at du vil få ta del i livet til barnet ditt , og at han ikke får 100% omsorg sånn uten videre. I alle fall annen hver helg og en dag i uken kanskje? Med mindre dere ønsker 50/50.

Ønsker dere masse lykke til og håper det blir en god fremtid for dere alle! [emoji813]red
Jo det ville selvsagt vært det beste for barnet sin del at foreldre fortsetter å er sammen.

Men vi fungerer rett og slett ikke. Ingenting er som før. Før møtte vi hverandre under konflikter, dette gjør vi ikke lenger. Jeg ender alltid med å forlate rommet eller huset i sinne. Og jeg vet det er en forsvarsmekanisme jeg har. Ja jeg vet også ting kom til å bli forandret, men ikke som dette.

Han viser aldri følelser og jeg får Ingenting i retur om jeg sier jeg er glad i han eller viser det. Vi krangler mye! Og den største konflikten vi har er at jeg vil ha hunden ut av huset og ha henne omplassert. Jeg har fortalt at enkelt og greit at jeg ikke vil ha hund lenger for det lager merarbeid for meg. Jeg gikk rett og slett dritt lei før vi fikk sønnen vår for jeg var den eneste som tok vare på henne og støvsuger huset. Dette går han overhodet ikke med på noe som også plager meg mye, for jeg føler han velger hunden overfor meg. Og at jeg har hatt en konstant frykt i meg at jeg ikke kom til å få omsorg for sønnen min om vi skulle splittes, når jeg ble innlagt. Dette ble på en måte bevist, utifra det han sa i helgen.

Ja kanskje jeg burde fortelle han dette. Den frykten jeg har hatt.
Men jeg tror ikke jeg har de rette følelsene lenger til at forholdet vårt kan fikses. Jeg savner han mindre og mindre for hver dag som går. At jeg har fått tid for meg selv å tenke gjennom hva jeg føler og vil.

Og takk for støttende tilbakemeldinger [emoji173]️
 
Hvordan går det med deg, Puddingen? [emoji847]
Vi er gått fra hverandre for over en mnd siden. Jeg fant jo også ut jeg var gravid og svangerskapet er nå endt. Går opp og ned og har mye kjærlighetssorg selv om jeg ville dette. Er også begynt i jobb igjen. Men er nå hjemme noen dager siden jeg hadde utskrapning og vil bruke tid på å komme på beina. Takk som. Spør [emoji4][emoji173]️
 
Vi er gått fra hverandre for over en mnd siden. Jeg fant jo også ut jeg var gravid og svangerskapet er nå endt. Går opp og ned og har mye kjærlighetssorg selv om jeg ville dette. Er også begynt i jobb igjen. Men er nå hjemme noen dager siden jeg hadde utskrapning og vil bruke tid på å komme på beina. Takk som. Spør [emoji4][emoji173]️

Så leit å høre, det må være tøft. Du har jammen meg fått din andel dritt, og litt til ... Hvordan er samarbeidet med bf oppi det hele? Sender deg en stor klem! [emoji173]
 
Så leit å høre, det må være tøft. Du har jammen meg fått din andel dritt, og litt til ... Hvordan er samarbeidet med bf oppi det hele? Sender deg en stor klem! [emoji173]
Går greit. Litt anspent mellom oss er det. Men vi får mye støtte og hjelp fra bv så i samvær og rutiner så vi ikke har konflikter [emoji4]
 
Trist å lese at det gikk som det gikk, men det var kanskje til det beste... både for den ene og den andre. Godt du har kommet deg i jobb igjen, greit å vite at man mestrer ting litt. Håper dere ender opp med noen fine og gode løsninger rundt mini :D klem
 
Back
Topp