Jeg og mannen min sliter litt med å bli gravide,tips og råd?

Lillemy~

Lillemy~

Blir kjent med forumet
Hei! Jeg og mannen min har prøvd å bli gravide i 1,5 år. Vi er i midten av 20 årene, jeg har 2 barn fra før. Mannen min tok akkuratt sædprøve og alt var normalt der. Jeg har planelagt ett legebesøk i august så vi kanskje kan få hjelp men, vi vil jo gjerne få det til på naturlig vis. Er det noen fine sjeler her inne som har noen gode råd og tips å komme med? :Heartred
ønsker ikke kommentarer om att vi stresser for mye eller att vi må slappe mer av, for tro meg. Vi gjør og prøver så godt vi kan med akk det.
 
Det med stress er provoserende. Jeg drev med temping da vi var prøvere (og et periode før og mellom ungene) og en gynekolog presterte å si at jeg måtte slutte med det for det var bare stress.

Hallo, jeg hadde sykluser på et sted mellom 21 og 70 dager, der var jo mindre stressende å tempe sånn at jeg visste når jeg hadde hatt el, enn å potensielt gå i nesten 2 mnd og lure på om mensen nå var borte så jeg kunne teste eller om det bare var at el ikke hadde vært enda.

Så ja. Hva som er stress eller ikke skal ikke andre legge seg opp i! Dere gjør det dere mener er best for dere.

Vår yngste kom til eller bruk av hormonpiller for å hjelpe el. Jeg har el av meg selv, men ikke helt regelmessig i ikke helt "god" mente gyn. Jeg har vel litt tendenser til pco. Mannen har også nedsatt kvalitet.
Men vi har tre barn, to helt av seg selv (og mange, mange prøveperioder) og en som altså fikk hormonell hjelp. Og mistet en i en tidlig sa mellom nr 2 og nr 3.
 
Sara skrev:
Det med stress er provoserende. Jeg drev med temping da vi var prøvere (og et periode før og mellom ungene) og en gynekolog presterte å si at jeg måtte slutte med det for det var bare stress.

Hallo, jeg hadde sykluser på et sted mellom 21 og 70 dager, der var jo mindre stressende å tempe sånn at jeg visste når jeg hadde hatt el, enn å potensielt gå i nesten 2 mnd og lure på om mensen nå var borte så jeg kunne teste eller om det bare var at el ikke hadde vært enda.

Så ja. Hva som er stress eller ikke skal ikke andre legge seg opp i! Dere gjør det dere mener er best for dere.

Vår yngste kom til eller bruk av hormonpiller for å hjelpe el. Jeg har el av meg selv, men ikke helt regelmessig i ikke helt "god" mente gyn. Jeg har vel litt tendenser til pco. Mannen har også nedsatt kvalitet.
Men vi har tre barn, to helt av seg selv (og mange, mange prøveperioder) og en som altså fikk hormonell hjelp. Og mistet en i en tidlig sa mellom nr 2 og nr 3.
Klikk for å utvide …
Tusen takk for svar! :Heartred Blir så forbanna når folk sier man ikke blir gravid fordi man stresser for mye med det, stress skaper ikke infertilitet, infertilitet skaper stress!
Jeg var hos gynokolog for typ ett år siden og han nevnte ikke noe så regner med ting så fint ut, men har aldri tatt gyn i forbindelse med att vi prøver å bli gravide. Så dem har jo ikke spesifik sett på det dem kanskje trenger å se på?
Regner med jeg bare må be fastlegen henvise meg til gyn da?
 
Lillemy~ skrev:
Tusen takk for svar! :Heartred Blir så forbanna når folk sier man ikke blir gravid fordi man stresser for mye med det, stress skaper ikke infertilitet, infertilitet skaper stress!
Jeg var hos gynokolog for typ ett år siden og han nevnte ikke noe så regner med ting så fint ut, men har aldri tatt gyn i forbindelse med att vi prøver å bli gravide. Så dem har jo ikke spesifik sett på det dem kanskje trenger å se på?
Regner med jeg bare må be fastlegen henvise meg til gyn da?
Klikk for å utvide …
Hvis gyn for 1 år siden ikke har sett spesifikt ville jeg anbefalt og startet der ja med ny undersøkelse :)
 
Jeg har bred erfaring med alle spekter av å få barn, føler jeg :hilarious:
Uhell mellom pillebytte, prøve i 1,5 år og få det til selv, og prøve i et par år og gå gjennom IVF.

Jeg vil egentlig anbefale sterkt å oppsøke fertilitetsklinikk. Det er dyrere, men å vente på legetime, vente på henvisning til offentlig gynekolog, vente på at gynekologen skal bruke flere timer på å komme gjennom alle prøvene og testene osv.. Det er bare stress. Du kan være heldig der, men du KAN også få noen som trenerer så veldig at det tar et halvår før de *vurderer* å gjøre tiltak. Been there :rolleyes:
I motsetning til privat, hvor omtrent alt gjøres på et par timer samme dag. (Private kan også henvise til det offentlige, om nødvendig).

Med eksen, så var det ikke noe galt med noen av oss, på papiret. Men tok likevel 1,5 år å bli gravid. Med mannen er det vel helst sædkvalitet, men personlig tror jeg fertiliteten er lav hos meg og, uten at årsaken er helt lokalisert.. Men satt på første runde IVF da, så det er nå noe.

Start med å få full fertilitetsutredning, så tar du det derfra! :)
På vår utredning konkluderte de med at det absolutt kunne gå av seg selv, men med redusert kvalitet så KUNNE det fort ta opp mot fem år før vi fikk det til. Da ville vi heller bare ta ivf, for å få det til fortere. :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp