Skal prøve å forklare her.. Har blanda følelser om å være gravid igjen, selv om denne gangen var det planlagt. Dvs vi prata om navn og ble enige så sier han skal vi prøve da, ja sier jeg og vips ble jeg gravid... 
Tror jeg, har fremdeles ikke tatt en test til.. forrige var negativ.. mensen er 3dager forsinka og jeg har endel symptomer... Såå... Men selv om vi begge vil ha et barn til, så er det jeg som må gå gravid å være dødssyk i 9mndr.. ble lagt inn på sykehus 2 ganger forrige gang... og nå med 2 barn og ta vare på i tillegg kan det bli ganske hevy i tider.. men nå må dere ikke misforstå jeg vil ha en baby til bare ikke gjennomgå et forferdelig svangerskap som avsluttes med en smertefull fødsel...
hadde ikke trodd det skulle klaffe på første forsøk heller, hadde tenkt å ta en shoppingrunde i london, ta en fyllefest med venninner og sånn først.. Har ikke festa på over 2,5år, har forsåvidt ikke savna det heller.. men nå har jeg snart bursdag, jeg har flytta og jeg har ikke sett venninne mine på over 6mndr så det hadde vært en fin anledning til å treffe dem igjen... Men nå kommer jeg mest sannsynlig til å være konstant kvalm og kaste opp i tide og utide om 2uker og 3-4mndr etter det.. yeey...
Men det værste er jo, at bare jeg skriver det her får jeg allverdens mest dårlig sammvittighet, for, hva om jeg mister dette barnet, pga av at jeg tenker som jeg gjør.. Og det vil jeg hvertfall ikke. Når jeg først er gravid (menst sannsynlig) Så gjør jeg selvfølgelig det beste ut av det.. men har ikke noen å prate om dette her med.. Og kanskje ikke timingen var så bra allikevel.. Huff føler meg som en sutrekopp.. Hormoner og merkelige tanker er vel også et symptom.. Har bestilt flere tester så nå må dem komme snart... før jeg blir gal...
Tror jeg, har fremdeles ikke tatt en test til.. forrige var negativ.. mensen er 3dager forsinka og jeg har endel symptomer... Såå... Men selv om vi begge vil ha et barn til, så er det jeg som må gå gravid å være dødssyk i 9mndr.. ble lagt inn på sykehus 2 ganger forrige gang... og nå med 2 barn og ta vare på i tillegg kan det bli ganske hevy i tider.. men nå må dere ikke misforstå jeg vil ha en baby til bare ikke gjennomgå et forferdelig svangerskap som avsluttes med en smertefull fødsel... hadde ikke trodd det skulle klaffe på første forsøk heller, hadde tenkt å ta en shoppingrunde i london, ta en fyllefest med venninner og sånn først.. Har ikke festa på over 2,5år, har forsåvidt ikke savna det heller.. men nå har jeg snart bursdag, jeg har flytta og jeg har ikke sett venninne mine på over 6mndr så det hadde vært en fin anledning til å treffe dem igjen... Men nå kommer jeg mest sannsynlig til å være konstant kvalm og kaste opp i tide og utide om 2uker og 3-4mndr etter det.. yeey...
Men det værste er jo, at bare jeg skriver det her får jeg allverdens mest dårlig sammvittighet, for, hva om jeg mister dette barnet, pga av at jeg tenker som jeg gjør.. Og det vil jeg hvertfall ikke. Når jeg først er gravid (menst sannsynlig) Så gjør jeg selvfølgelig det beste ut av det.. men har ikke noen å prate om dette her med.. Og kanskje ikke timingen var så bra allikevel.. Huff føler meg som en sutrekopp.. Hormoner og merkelige tanker er vel også et symptom..
Har bestilt flere tester så nå må dem komme snart... før jeg blir gal...
