Fikk i dag På UL vite at fosteret sluttet å utvikle seg i uke fem (jeg "er" uke 7+3), så da håper jeg kroppen ordner opp selv så jeg slipper narkose og utskraping. Da har jeg i løpet av to år opplevd en sa, en exu, født et friskt barn, og nå en ma. Jeg lar ikke dette tynge meg, og går på med nytt mot om en stund. :)
Lykke til videre alle sammen! Klem fra Ylva.
Oppdatering: da har jeg fått en ekstra sjekk på sykehuset, og fosteret var så lite at det lot seg ikke måle lengden på engang, så det er ingen tvil om at det var en MA. Så nå har jeg hatt en kirurgisk abort (utskraping) og det gikk veldig fint. De var kjempehyggelige og effektive på Ahus. Jeg hadde fortsatt ikke blødninger og er så takknemlig for at dette ble oppdaget tidlig (pga tidligere erfaringer) slik at man slipper å få en sjokkbeskjed senere. Lykke til alle!
Oppdatering: da har jeg fått en ekstra sjekk på sykehuset, og fosteret var så lite at det lot seg ikke måle lengden på engang, så det er ingen tvil om at det var en MA. Så nå har jeg hatt en kirurgisk abort (utskraping) og det gikk veldig fint. De var kjempehyggelige og effektive på Ahus. Jeg hadde fortsatt ikke blødninger og er så takknemlig for at dette ble oppdaget tidlig (pga tidligere erfaringer) slik at man slipper å få en sjokkbeskjed senere. Lykke til alle!