Jeg kurer på hvilke tanker dere har om barnehage og barnehagestart?

[Morellskatten]

Her er vi nødt til å starte barnehage for lillemor i oktober. Jeg er nødt til å gå tilbake til studiene i august, hvis ikke mister jeg de to årene jeg allerede har fullført. Og etter at mannen har hatt permisjon er det ingen andre muligheter enn barnehage.

Heldigvis er jeg veldig trygg på barnehagen vi har søkt plass i, jeg har jobbet der og storesøster går der. Men EGENTLIG skulle jeg jo ønske at jeg slapp å sende noen av ungene i barnehage før de er to år. Ikke fordi det nødvendigvis er noe galt med barnehage, men jeg SER jo at jeg går glipp av masse!

Jeg er snart førskolelærer, og har sett mange små barn "forsvinne" i barnehagen, både når jeg har vært i praksis, og når jeg har jobbet som assistent. Spesielt gjelder dette på avdelinger der det både går store og små barn (typ 0-6 år). Ikke alle barnehager er like gode til å se behovene de aller minste har, og jeg er VELDIG glad for at jeg har mulighet til å ha mine unger i en barnehage der jeg VET at de minste blir satt ekstra fokus på (jeg har selv jobbet på småbarnsavdelingen der).

Hva tenker dere? Er det flere som er så heldige som meg og vet at de har et godt alternativ? Er det noen som tenker "fysj og skam og barnehage"? Eller er det mange som gruer seg masse til barnehagestart?

 

[Bringebærdrops]

Hei :)

Jeg har tenkte veldig mye på det i det siste.. Jeg er også nødt til å begynne på skolen i august, hvis ikke vil jeg miste et år. Og det er ikke gunstig verken for meg eller ho, i hvert fall ikke når jeg er alene med ho. Ho har ikke rett¨på barnehageplass, så dette er noe om bekymrer meg veldig, hva jeg skal gjøre til høsten... I og med at jeg er alene, har jeg ikke så mange alternativer. Jeg var jo ikke alene da jeg ble gravid, og vi hadde en plan sammen.. Men nå er BF helt borte, og nå har han heller ikke kontakt med ho. Så hjelp defra kan jeg vell egentlig bare glemme.  Da må det nesten bli dagmamma. Hvis ikke må jeg nesten bare miste et år, og begynne på første året , på nytt, neste høst.

Jeg gruer meg egentlig veldig til barnehagestart, da jeg syns ho er for liten til å begynne.  OG jeg er redd for å gå glipp av mye, og har litt dårlig samvitighet.. Føler meg noen ganger som en dårlig mor. Men jeg er jo student, og ho får ikke fulle dager i barnehagen da. Siden jeg slutter tidligere enn de som jobber. Jeg har søkt på en barnehage som jeg vet er god på små barn, de to andre er jeg ikke helt sikker på.. Men de har egen småbarnsavdeling.

 

[lollo83]

Vi har søkt bhg-plass fra høsten av vi også, men med oppstart i november. Da er lillemor nesten 1 år. Jeg har jobbet i bhg jeg også (på småbarnsavd) og har samme tanker som deg om avdelinger med barn i alderen 0-6 år. Vi har med vilje ikke søkt i bhg som ikke har rene småbarnsavd nettopp pga at de minste "forsvinner".

Gruer meg jo litt til bhg-start da, men tror nok egentlig at det kommer til å gå fint. Håper bare vi får plass nå i høst. Ellers må vi på dagmamma-jakt..

 

[ruth_85]

Jeg må si jeg smågleder meg til å ha minstemann i bhg, ikke fordi jeg ikke vil være med ham, men nå har jeg vært så og si hjemmeværende i 2 1/2 år (storebror fikk ikke bhg-plass før nå i høst), føler meg veldig klar for å komme ut i arbeid igjen. Kjennes veldig på økonomien at man ikke har vært i full jobb før man igjen gikk ut i mammapermisjon.

 

[Lambi`83]

Jeg gruer meg litt jeg... Vi har søkt barnehageplass fra januar 2013, så han er 13 måneder, og jeg føler i grunn ikke at det er for tidlig.
Men jeg er så spent på barnehagen!! Håper, håper at han blir sett, at vi kommer overens og alt det der....har jo hørt noen historier...

Også kunne jeg ønske at han slapp å være 100% i barnehagen...

Kommer nok til å ha noen søvnløse netter ja!

 

[BabyiOktober]

Lillejenta her må begynne i slutten av september, tror jeg. Da er hun 11 mnder ca. Kjenner jeg gruer meg litt til det. Men håper veldig at hun får plass i barnehagen til storebror. Og det regner jeg med at ordner seg. For i kommunen her er alle lovet barnehageplass, til og med de som er født etter 1. sept. Og da blir søsken prioritert først.

Dessuten jobber jeg turnus, så selv om hun skal ha 100 % plass, skal jeg ha henne hjemme med meg de dagene jeg har fri.

 

[Lambi`83]

---

Hannaya skrev:

Lillejenta her må begynne i slutten av september, tror jeg. Da er hun 11 mnder ca. Kjenner jeg gruer meg litt til det. Men håper veldig at hun får plass i barnehagen til storebror. Og det regner jeg med at ordner seg. For i kommunen her er alle lovet barnehageplass, til og med de som er født etter 1. sept. Og da blir søsken prioritert først.

Dessuten jobber jeg turnus, så selv om hun skal ha 100 % plass, skal jeg ha henne hjemme med meg de dagene jeg har fri.

---

Uten tvil om jeg kommer til å gjøre det jeg også!! Også de dagene jeg jobber kveld så kommer jeg til å levere han litt senere... Noen fordeler med turnus må det jo være :P

 

[Mamacita79]

Storebror begynte i bhg da han var 10 mndr. Hadde store kvaler da, og bhg-oppstarten var nok mye verre for meg enn for ham. 

Lillebror har jeg søkt om plass til fra oktober. Tror det kommer til å gå helt fint. Ikke er jeg redd for at han skal "forsvinne" heller, ihvertfall ikke hvis han ligner på storebroren - for da skjer det garantert ikke!  Han vet å hevde seg, og det kan se ut som lillebror også har fått den "kvaliteten". 

Jeg er rimelig sikker på at han får plass i samme bhg som storebroren - har snakket med ledelsen. Og det er bra, for jeg liker veldig godt den bhg han går i og syns han blir godt ivaretatt, samtidig som jeg alltid får tilbakemelding om det er noe spesielt. 

Jeg må ha ham i bhg såpass tidlig, da jeg også er alenemor, og jeg må ut igjen i jobb. 

 

[icaa]

Kva meiner du med at du mister dei åra du har fullført på førskulelærarutdanninga? Viss du er ferdig med to år mistar du vel ikkje dei? Eg har fullført et år og har to år igjen, skal begynne att te høsten. Er det fordi ein bare har rett på et år permisjon frå studie?

 

[Morellskatten]

Jeg har hatt to år permisjon - gikk rett fra permisjon inn i ny permisjon (storesøster er bare ett år og tre uker eldre enn lillemor), og har ikke rett på mer enn to år permisjon. Så derfor mister jeg de to fullførte årene hvis jeg ikke begynner påan igjen til høsten, hvis jeg venter lenger må jeg begynne helt på nytt igjen! Men altså - fordi jeg har hatt to år med permisjon, ikke bare ett

 

[icaa]

Ok:)

 

[*hage*]

Vi har søkt barnehageplass fra august, men han kommer ikke til å begynne før i oktober-november, litt avhengig av når mannen får permisjon.

Da eldste skulle begynne i barnehagen hadde jeg lite kvaler. Jeg var ferdig med å være hjemme, gleda meg til å begynne på jobben igjen og komme ut blant voksne mennesker. Hun begynte da hun var 10-11 måneder. Det gikk så bra, hun stortrivdes fra dag en, og det har aldri vært noe problem.

Denne gangen tenker jeg litt mer på det, også fordi jeg trives bedre hjemme. Men jeg skal ut i jobb igjen, og jeg vet at barnehagen han forhåpentligvis får plass i, er fantastisk. Det er der storesøster går nå. Er vi heldige kommer han på den avdelinga hun er på, men som hun ikke kommer til å være på til høsten. Der er det supre voksne og de er veldig flinke med småbarna.

 

[millea]

Du mister ikke de to årene du har tatt så lenge du har tatt eksamen, men du må kanskje søke om opptak på nytt og få fritak for de fagene du har tatt (som vil si at du kan fortsette der du slapp hvis de ikke har omorganisert studiet siden du tok det).

Den saken til side... vi håper på barnehagestart i januar, siden det passer med permisjonen, men her er det ikke nødvendigvis så enkelt å få barnehageplass, så da har jeg kanskje ikke noe valg i å bli hjemme litt til (men da jobber jeg nok deltid og får hjelp av besteforeldre et par dager i uka). For øyeblikket gruer jeg meg til å gå tilbake til jobb og koser meg med min siste permisjon, men jeg vet at når poden bikker året, så kommer jeg nok til å være klar for barnehagestart for ham også. Jeg er ikke typen som ville trivdes hjemme med unger på fulltid i åresvis, og vet at de får det helt supert i barnehagen... heldigvis! :)