S
søteste
Guest
I går fortalte min samboer meg at hans far kom i dag med masse verktøy og ting. Det er jo kjempe bra, tenkte jeg. Min samboer stod opp i dag og har siden da bare styret og ordnet, har knapt nok sagt hei til meg og lillemann. Mens vi har jo savnet han de siste dagene, da han har vært borte i mange timer på jobb. (Har helvetes uka i turnusen). I går lovet jeg lillemann at pappa skulle hente i barnehagen og jeg kunne tenkt meg en tur ut av huset. Men jeg hentet og jeg blir hjemme med lillemann. For nå bare jobber de, og jeg tenker slik blir det fremover. Så jeg må jo bare lære meg til at min samboer ikke er tilgjengelig om jeg vill ha andre etasje klart. Men vet dere jeg irriterer meg skikkelig:p Håper det er bare hormonene og det at jeg er sliten som gjør det slik. Jeg vill jo at han skal jobbe, men jeg vill jo at han skal være samme oss også. Synes litt synd på min samboer i blandt. For jeg er ikke lett:p Flere som er slik?