Jeg plagdes veldig med ammingen med Frida og jeg plages med ammingen nå også. Jeg synes ikke bare at amming er en jobb, jeg synes det er en belastning. Jeg kan ikke fordra det. Jeg synes ikke engang at det er kos de øyeblikkene det fungerer lenger. Jeg synes det er mye koseligere å gi flaske, for det krever ingenting av meg. Ammeproblemene står bare i kø. Er det ikke det ene så kan du jammen være sikker på at det er det andre. Jeg er så oppgitt.[:(]
Jeg har gått fra å bare pumpe meg til å amme gradvis mer den siste måneden og til å fullamme den siste 1,5 uka. Det har vært veldig godt å slippe pumpa, og jeg har så lyst til å for en gangs skyld lykkes med ammingen, men for hver dag så får jeg mer og mer imot den. Majas nyeste påfunn er bl.a å amme bra i 2-3 minutter mens melka fosser, men så fort den største strømmen avtar blir hun urolig, fekter, sparker og slår. Hun tar tak, suger en gang, svelger, drar og slipper. Alt dette på to sekunder. Så tar hun nytt tak, suger en gang, svelger, drar og slipper på nytt i nye to sekunder mens hun ligger urolig. Det er så tappende, for det minner meg sånn om hvordan Frida reagerte da jeg ammet nesten uten melk, uten å vite om det. I tillegg så er det ikke så kjekt å være pupp eller personen puppen sitter fast i heller.[&:] Jeg begynner å bli sår. Jeg gjør det jeg kan for å unngå at hun skal være så urolig, men det er ikke til å unngå.
Jeg har valgt å tro at jeg har nok melk pga at hun svelger mye og hun roer seg mot slutten når hun begynner å bli god og mett hvis jeg bare biter tennene sammen og lar henne være urolig. Jeg har mindre melk tidlig på dagen, så da ammes det ganske hyppig, men ellers går det mellom 3 og 7,5 time mellom ammingene. Det må da tyde på at det er nok?
Jeg kjenner at ammingen begynner å koste for mye av meg, mer enn jeg har å gi. Etter å ha strekt meg lenger enn langt sist gang for å få til ammingen tross tomme bryster så hadde jeg bestemt meg på forhånd om at jeg ikke skal gi mer enn jeg har å gi denne gangen. Jeg klarer liksom ikke ta valget om å slutte å amme heller, nå som jeg faktisk har melk (siden jeg mistet melken sist gang), men jeg gleder meg veldig til det er slutt på ammingen. for å avlaste meg selv med ammingen (og finne ut helt sikkert om jeg har lite melk) bestemte jeg meg for å ta frem pumpa igjen. Jeg trenger en pause fra ammingen, rett og slett. To og en halv time etter at jeg hadde ammet pumpet jeg 180 ml, og jeg kan ikke forstå at det kan være for lite melk. Jeg skjønner bare ikke hvorfor hun tuller sånn ved puppen når jeg har melk. [:(] Jeg er så tappet for krefter av alle disse problemene at jeg vet ikke om jeg orker å gi opp ammingen og bare pumpe igjen heller. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre lenger. Jeg har ikke lyst til å gi mer enn jeg har. Samtidig så føles det så feil å gi opp bare etter to måneder når jeg har melk.
What to do?
Jeg har gått fra å bare pumpe meg til å amme gradvis mer den siste måneden og til å fullamme den siste 1,5 uka. Det har vært veldig godt å slippe pumpa, og jeg har så lyst til å for en gangs skyld lykkes med ammingen, men for hver dag så får jeg mer og mer imot den. Majas nyeste påfunn er bl.a å amme bra i 2-3 minutter mens melka fosser, men så fort den største strømmen avtar blir hun urolig, fekter, sparker og slår. Hun tar tak, suger en gang, svelger, drar og slipper. Alt dette på to sekunder. Så tar hun nytt tak, suger en gang, svelger, drar og slipper på nytt i nye to sekunder mens hun ligger urolig. Det er så tappende, for det minner meg sånn om hvordan Frida reagerte da jeg ammet nesten uten melk, uten å vite om det. I tillegg så er det ikke så kjekt å være pupp eller personen puppen sitter fast i heller.[&:] Jeg begynner å bli sår. Jeg gjør det jeg kan for å unngå at hun skal være så urolig, men det er ikke til å unngå.
Jeg har valgt å tro at jeg har nok melk pga at hun svelger mye og hun roer seg mot slutten når hun begynner å bli god og mett hvis jeg bare biter tennene sammen og lar henne være urolig. Jeg har mindre melk tidlig på dagen, så da ammes det ganske hyppig, men ellers går det mellom 3 og 7,5 time mellom ammingene. Det må da tyde på at det er nok?
Jeg kjenner at ammingen begynner å koste for mye av meg, mer enn jeg har å gi. Etter å ha strekt meg lenger enn langt sist gang for å få til ammingen tross tomme bryster så hadde jeg bestemt meg på forhånd om at jeg ikke skal gi mer enn jeg har å gi denne gangen. Jeg klarer liksom ikke ta valget om å slutte å amme heller, nå som jeg faktisk har melk (siden jeg mistet melken sist gang), men jeg gleder meg veldig til det er slutt på ammingen. for å avlaste meg selv med ammingen (og finne ut helt sikkert om jeg har lite melk) bestemte jeg meg for å ta frem pumpa igjen. Jeg trenger en pause fra ammingen, rett og slett. To og en halv time etter at jeg hadde ammet pumpet jeg 180 ml, og jeg kan ikke forstå at det kan være for lite melk. Jeg skjønner bare ikke hvorfor hun tuller sånn ved puppen når jeg har melk. [:(] Jeg er så tappet for krefter av alle disse problemene at jeg vet ikke om jeg orker å gi opp ammingen og bare pumpe igjen heller. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre lenger. Jeg har ikke lyst til å gi mer enn jeg har. Samtidig så føles det så feil å gi opp bare etter to måneder når jeg har melk.
What to do?