Ja, det var litt av en sjokkbeskjed i dag tidlig. Det med tordenværet kan jeg kjenne meg igjen i.. føler meg mer skvetten, legger merke til alle lyder, spurte mannen min i stad om vi alltid kunne høre fly over her eller om det bare var i kveld og i går kveld. Forferdelig mange inntrykk, og det verste er det lille jeg klarer å ta inn av den ondskapen som foregikk på Utøya. Skal bli godt å komme i vanlig gjenge igjen.
Ellers var jeg ikke i sentrum da det skjedde, vi bor et stykke utenfor, men alle på jobben ble evakuert ut av bygningen, så hadde jeg ikke hatt permisjon, hadde jeg nok vært rimelig tett på. Mannen min hørte smellet fra jobben sin, og ringte meg kort tid etterpå, da var jeg på vei for å hente Alma i bhg.
Bagateller og småproblemer blir virkelig satt i perspektiv etter noe sånt, jeg er så glad jeg har alle mine, venner og familie i god behold.