*trinemor*
Gift med forumet
Torsdag 19.01 kl. 10.50 kom jenta vår til verden, litt før termin akkurat som sin storesøster :)
Her er min fødselshistorie om noen vil lese:
Det visste seg å bli en rask fødsel på meg allikevel, selv om den ikke startet den dagen vannet gikk...
Vannet gikk halv to på onsdagen, 38 uker på vei, og vi skyndte oss til sykehuset siden forrige fødsel gikk så raskt. Men det viste seg at jeg bare fikk svake rier den dagen, så ble sendt hjem for natten med beskjed om å komme kl. 08 dagen etter om ikke riene plutselig startet på natten....
Litt før sju på morgenen torsdag begynte riene så smått igjen. Vi ordnet oss å dro avgårde til sykehuset og nå kjente jeg at det var ordentlige rier på gang, og vi fikk en fødestue i halv ni tida :)
Etter litt registrering fikk jeg beskjed om at hvis ikke fødselen startet ordentlig av
seg selv, kom jeg til å bli satt på drypp for å få fortgang på sakene. Babyen hadde visst litt høy hjerterytme. Jordmora skulle bare sjekke åpningen før hun tilkalte en lege.
Da hun undersøkte meg fant hun ut at der var det 4-5 cm åpning, så kroppen min jobbet bra uten hjelp :)
Jeg fikk endelig komme meg ut av senga, beveget meg litt og fikk et klyster. Nå begynte riene å bli vonde og jeg fikk litt lystgass som hjalp meg å fokusere på pustingen. Riene kom uten pauser.
Etter et kvarter stående slik i prekestol fikk jeg trykketrang og ble igjen undersøkt av jordmor. Full åpning og bare å begynne å trykke!
Jeg begynte å presse, og etter et par pressrier ble plutselig ble rommet fullt av folk, deriblant en lege som sa at nå hastet det å få babyen ut. Jeg trykket alt jeg kunne, og kjente at hodet kom. De ba meg presse på og så var hun ute, kl. 10.50.
Ble tørket litt til hun begynte å gråte og så lagt opp på brystet mitt :)
Tilsammen 10 min med pressrier til hun var ute. Etterpå sa de at navlestrengen var rundt halsen på babyen, så det var derfor de stresset meg....
Vår nydelige jente var 48 cm lang og veide 3895 gram og alt står bra til med oss alle :)
Jeg fikk masse skryt av innsatsen, og de sa at kroppen min var lagd for å føde :)
Nå koser vi oss hjemme og har en veldig stolt storesøster som koser og kysser på babyen :)
Her er min fødselshistorie om noen vil lese:
Det visste seg å bli en rask fødsel på meg allikevel, selv om den ikke startet den dagen vannet gikk...
Vannet gikk halv to på onsdagen, 38 uker på vei, og vi skyndte oss til sykehuset siden forrige fødsel gikk så raskt. Men det viste seg at jeg bare fikk svake rier den dagen, så ble sendt hjem for natten med beskjed om å komme kl. 08 dagen etter om ikke riene plutselig startet på natten....
Litt før sju på morgenen torsdag begynte riene så smått igjen. Vi ordnet oss å dro avgårde til sykehuset og nå kjente jeg at det var ordentlige rier på gang, og vi fikk en fødestue i halv ni tida :)
Etter litt registrering fikk jeg beskjed om at hvis ikke fødselen startet ordentlig av
seg selv, kom jeg til å bli satt på drypp for å få fortgang på sakene. Babyen hadde visst litt høy hjerterytme. Jordmora skulle bare sjekke åpningen før hun tilkalte en lege.
Da hun undersøkte meg fant hun ut at der var det 4-5 cm åpning, så kroppen min jobbet bra uten hjelp :)
Jeg fikk endelig komme meg ut av senga, beveget meg litt og fikk et klyster. Nå begynte riene å bli vonde og jeg fikk litt lystgass som hjalp meg å fokusere på pustingen. Riene kom uten pauser.
Etter et kvarter stående slik i prekestol fikk jeg trykketrang og ble igjen undersøkt av jordmor. Full åpning og bare å begynne å trykke!
Jeg begynte å presse, og etter et par pressrier ble plutselig ble rommet fullt av folk, deriblant en lege som sa at nå hastet det å få babyen ut. Jeg trykket alt jeg kunne, og kjente at hodet kom. De ba meg presse på og så var hun ute, kl. 10.50.
Ble tørket litt til hun begynte å gråte og så lagt opp på brystet mitt :)
Tilsammen 10 min med pressrier til hun var ute. Etterpå sa de at navlestrengen var rundt halsen på babyen, så det var derfor de stresset meg....
Vår nydelige jente var 48 cm lang og veide 3895 gram og alt står bra til med oss alle :)
Jeg fikk masse skryt av innsatsen, og de sa at kroppen min var lagd for å føde :)
Nå koser vi oss hjemme og har en veldig stolt storesøster som koser og kysser på babyen :)
