Jeg har det ikke så bra i kveld!

Engel

Engel

Forelsket i forumet

Jeg angrer på jeg så den serien i kveld med det og være så tett på livet. Jeg får ikke sove selv om jeg burde. Jeg er sint og lei overfor at det ikke er noe rutine å få sjekket om en her GBS. Det er bare ett fåtall som blir alvorlig syke, men det fåtallet er liv, og det bør tas på alvor.

Guri jeg er redd! Jeg har fødselsangst i tilegg til angst for og gjennoppleve det som skjedde med vår lille gutt for bare 8 mnd siden. Vi holdt på å miste han pga jeg hadde/har GBS. Han ble lagt i respirator bare timer gammel. Det var snakk om dåp, og vi ble fortalt det var alvorlig og de viste ikke om han ville klare seg, men gutten vår klarte seg-takk gud-

Men nå er jeg redd. Jeg må få antibiotika intravenøst under fødselen for å slippe at barnet skal bli så alvorlig sykt. Problemet her er at jeg har veldig kjappe fødsler og føder tre uker før termin. Så redd jeg ikke rekker inn:( Jeg vil be om å bli satt igang i uke 37 for å få alt på plass, men de setter ikke igang før uke 38. Jeg håper virkelig de kan se ett smutt hull for oss. 

Skal ringe jordmor i morgen å få tid om ikke lenge, for dette må jeg snakke med noen om. Mannen er like redd for å gjennoppleve dette, så ikke så lett og snakke med han heller. 

Husker bare jeg sto utfor nyfødt intensiv på dag to å brast sammen i gråt om at dette klarer jeg ikke. Det var så vondt.. Jeg ba mine bønner hver kveld, hver dag, hvert minutt, hvert sekund. Livet er så kjørt. Jeg er livredd for vårt ufødte barn <3

Måtte bare få det ut.

 
De må da gi deg litt ekstra oppfølging når det er snakk om noe så alvorlig! huff.. er ikke lett å gå rundt å bekymre seg for sånt.
 

Sylvia80 skrev:
emoticon


 
Huffda! Det er ikke lett å ha det sånn!! Her krever jeg den oppfølgingen jeg mener jeg trenger ( er diabetiker og har endometriose + at guttungen har hjertefeil), da legene noen ganger blir så opphengt i prøvesvarene at de noen ganger glemmer å se på personen som sitter oppi det. Hvaslags tanker og følelser som kommer til syne bare man pirker litt...

Du som har en forferdelig opplevelse fra før av kan f.x si at du ønsker å bli lagt inn i uke 37 og satt i gang i uke 38. Dermed har de deg på sykehuset om noe skulle skje før.

Håper du får den hjelpa du sårt behøver! 
Klem
 

Takk for gode omtanker fra dere:) Dere er jo så gode <3 Jeg har ikke ringt og fått tidligere timeenda, får meg på en måte ikke helt til og gjøre det heller. Skal innrømme at jeg føler det blir litt rart og få time til jordmor når en bare er 8 - 9 uker på vei:/

Får se det litt ann om jeg ringer og får tidligere time.

milomon: Er det lov å si at du ønsker og bli innlagt i uke 37 altså ? Det kan jo hjelpe litt på hvis det er mulig:) Takk for råd! Vet jeg hvertfall mer jeg kan legge frem.

 
Engel:

Det er alltid lov å si hva man ønsker, spørsmålet er vel om legene ser situasjonen likt. Derfor tror jeg det er lurt å få tett oppfølging av leger og jordmødre da de i samarbeid med deg finner ut hva som er best for deg=) 

Jeg er kanskje kjent for å være litt hissig og krass med leger, men noen ganger er det det eneste som hjelper for å få de til å se alvoret i situasjonen, selvom prøvesvarene er fine=)

 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp