Jeg har blitt tante

babyT

Forumet er livet
Stesøstera til mannen min ble mamma i natt. Foreløpig vet vi ikke mer enn det, og det har mannen funnet ved å lese på facebook! Synes det er rart, jeg...
 
Er jo glad på deres vegne, men likevel er det vondt. Vondt fordi vi så gjerne vil oppleve det samme selv... [:(]
 
Tusen takk for klemmen. Trenger den!
 
Nå sitter jeg og retter matteprøver og fører poengsummer i skjema. Egentlig ferdig på jobb, men måtte ha noe å gjøre for å slippe å tenke et øyeblikk... Så blir jo min kollega ganske fornøyd da [;)]
 
ORIGINAL: babyT?

Stesøstera til mannen min ble mamma i natt. Foreløpig vet vi ikke mer enn det, og det har mannen funnet ved å lese på facebook! Synes det er rart, jeg...

Er jo glad på deres vegne, men likevel er det vondt. Vondt fordi vi så gjerne vil oppleve det samme selv... [:(]

 
Skjønner deg veldig godt. Sender deg en klem.
 
ORIGINAL: Ivara

Vet ikke hva jeg skal si jeg.
Stooor klem. Skjønner at dette må være vanskelig. 

Kjenner meg igjen med det å begrave seg i jobb. I dag har jeg skrudd IKEA-møbler til den stor gullmedalje. Alt for å slippe å tenke.

Ikke tving deg til å ringe og gratulere eller å dra på barslebesøk før du er klar for det selv. Gi deg tid til å kjenne på din egen sorg, det er viktig. Du er ikke noe mindre glad på andres vegne selv om du har det vondt selv.

En dag er det din tur til å bli mamma.

 
Takk, for gode ord alle sammen. Jeg visste dere jenter ville forstå hva jeg føler nå. Er jo glad på dems vegne, men lei meg fordi det ikke er oss..
 
Er ingen fare for at vi blir nødt til å dra på barselbesøk med det første. De bor i Trondheim, og vi i Lakselv, så er ikke akkurat en liten svipptur kan man si...
 
Nå hører det faktisk med til historien at nettopp denne nybakte mammaen og pappaen selv har vært ufrivillig barnløs. Det var visstnok gjennom 3 prøverørsforsøk for mange år siden, uten hell. Ingen i familien visste noe om det før lenge etterpå. De hadde gitt opp å få egne barn, men ville ikke adoptere. Så ca et år etter at de hadde gitt opp håpet om å bli foreldre ble hun plutselig gravid. Barn nr to kom et par år etterpå, og nå er altså det tredje barnet kommet.
 
Nettopp fordi deres historie er som den er føles det ekstra ille at jeg ikke helt klarer å dele gleden deres nå. Kanskje like greit vi bor så langt unna. Da holder det liksom å sende en liten gave og et grautlasjonskort i posten. Jeg slipper å måtte troppe opp for å se nurket. Hvertfall ikke før vi reiser sørover neste gang.
 
Igjen; tusen takk for alle klemmer og trøstende ord fra dere snupper. Godt å ha noen som skjønner!
 
jepp keg forstår, skal bli tante selv om ikke mange ukene. klarer ikke å glede meg, er så vanskelig syns jeg. men gratulerer som tante da :)
 
Back
Topp