Jeg har blitt alenemor

H

Heffa og Go`ungen

Forelsket i forumet
Jeg har ikke villet snakke om det tidligere, men er klar for å si det nå.

det hele ble bestemt i mars og jeg flyttet for meg selv 1.juni.
det er ikke alltid livet går som planlagt og det har vært tøffe tanker å takle, men jeg vet at jeg må sette meg selv høyere enn bare å være i et forhold som var dødt.

jeg bor bare noen få minutter med bil unna pappaen, og vi samarbeider bra med sebbe.
pappaen har sebbe 1 gang i uken og annen hver helg med overnatting. utenom det er vi fleksible hvis han vil finne på noe med mini.

sebastian har ikke tatt noen skade av dette, men heller motsatt.
sebastian har blitt mye mer rolig, glad og lettere å ha med å gjøre.
vi har fått et veldig nært forhold, så vi har det veldig bra.

jeg har fått utrolig god støtte hele veien og folk har forstått valget mitt.
de merker også forskjellen på sebastian, uten at jeg kan si noe negativt om pappaen. han er en fantastisk far, men vi er nok litt forskjellige, så dette var til det beste for alle parter.
 
huff da, var trist å høre. Men noen ganger er det til det beste. Bra at det går bra med deg og Sebastian.
Jeg følte litt det var noe da du skrev at du ikke var klar for nummer to enda i en annen tråd, at ting ikke lå helt til rette. Men tenkte jeg ikke skulle spørre så mye.

Skal innrømme at parforholdene blir endret mye etter at barn kommer, og det er ikke det samme som bare å være kjærester. Går veldig opp og ned her også, men foreløpig skylder jeg på hormoner i vill utfoldelse.

Lykke til!
 
ORIGINAL: *Carine*

huff da, var trist å høre. Men noen ganger er det til det beste. Bra at det går bra med deg og Sebastian.
Jeg følte litt det var noe da du skrev at du ikke var klar for nummer to enda i en annen tråd, at ting ikke lå helt til rette. Men tenkte jeg ikke skulle spørre så mye.

Skal innrømme at parforholdene blir endret mye etter at barn kommer, og det er ikke det samme som bare å være kjærester. Går veldig opp og ned her også, men foreløpig skylder jeg på hormoner i vill utfoldelse.

Lykke til!



takk, nei det er ikke alltid livet blir som man har tenkt seg.
jeg har lært enormt mye, og jeg vet godt hva jeg ønsker i livet mitt.
det er viktig å følge drømmen, og ikke stå fast på noe som er dødt. det gjør ikke et menneske glad.

om jeg og pappaen ikke er sammen, vil vi alltid støtte opp sebastian og gi han alt han trenger.
 
Det var trist, Heffa! Men det høres ut som om dere begge fortsatt setter Sebastian høyest av alt, og han er en veldig heldig liten gutt som har to flotte foreldre. Godt at dere klarer å samarbeide, det må du være stolt av! Jeg er sikker på at det finnes mange eksempler på at barn talker samlivsbrudd helt flott, og det legger dere jo et fint grunnlag for ved å være venner og siviliserte.
 
Jeg har inntrykk av at du er en utrolig vakker jente både utenpå og inni, og en helt super mamma for gutten din. Modig er du også, som følger drømmene og tør ta tøffe valg i livet. Dette skal nok gå så bra så. Masse lykke til og stor klem!
 
Det var veldig trist da. Jeg gjorde jo det samme selv i Mars. Å er veldig tøft. Men jeg kjente at jeg egentlig bare bodde der pga michael. Å det er ikke riktig. Barna har det bedre med glade foreldre som er hver for seg. bra dere er venner da, gjør jo ting litt enklere. Vi også bor nærme hverandre å har det samme opplegget som det dere har. Håper alt ordner seg for dere [:)]
 
ORIGINAL: aussiebub

Det var trist, Heffa! Men det høres ut som om dere begge fortsatt setter Sebastian høyest av alt, og han er en veldig heldig liten gutt som har to flotte foreldre. Godt at dere klarer å samarbeide, det må du være stolt av! Jeg er sikker på at det finnes mange eksempler på at barn talker samlivsbrudd helt flott, og det legger dere jo et fint grunnlag for ved å være venner og siviliserte.

Jeg har inntrykk av at du er en utrolig vakker jente både utenpå og inni, og en helt super mamma for gutten din. Modig er du også, som følger drømmene og tør ta tøffe valg i livet. Dette skal nok gå så bra så. Masse lykke til og stor klem!


takk for vakre ord.

jeg tror vi alle har en formening om hvordan livet skal bli, men jeg tror det er umulig å sette en fasit på det.
det er viktig å følge hjertet, og ikke minst øverføre hva kjærlighet er til de små.
det er ikke vits at sebastian må se to foreldre som bor sammen, som aldri viser noe mer enn vennskap.
vennskap er bra det, men stort sett så trenger man noe mer i livet.
jeg vil ikke dø som nonne...haha[:D][:D]

selvf er det en utfordring å få barn, det vet vi alle sammen, men man er to i et forhold, og når den ene ikke ønsker råd og veiledning for å få det til, blir det svært vanskelig.
 
ORIGINAL: *Ann Helen*

Det var veldig trist da. Jeg gjorde jo det samme selv i Mars. Å er veldig tøft. Men jeg kjente at jeg egentlig bare bodde der pga michael. Å det er ikke riktig. Barna har det bedre med glade foreldre som er hver for seg. bra dere er venner da, gjør jo ting litt enklere. Vi også bor nærme hverandre å har det samme opplegget som det dere har. Håper alt ordner seg for dere [:)]


vi gjorde det vel omtrent likt.
jeg husker du fortalte at du var blitt alenemor, og jeg husker at jeg ønsket å skrive til deg, men klarte ikke.
det er først nå jeg prater mer om det.

jeg følte meg råtten og fæl, og det gikk skikkelig løs på samvittigheten min, men jeg vet at jeg heller ikke må glemme meg selv.

jeg er en person som alltid har satt andre før meg selv, og det har smelt tilbake på en utmattelse i 2005.
utmattelse er noe som kommer og går enda, 5 år senere, men stort sett fungerer kroppen.
jeg har jo en krevende jobb.
 
Det var trist å høre, men godt at du føler at det er det riktige for deg.
Skjønner godt at du har hatt vanskelig for å prate om det, alt blir så mye vanskeligere å alle krever nesten en forklaring når det er barn innvolvert...
Så fint at sebastian har tatt det så bra[:)], han har en helt super mamma!
 
ORIGINAL: ¤LinnPinnSukkerspinn

Det var trist å høre, men godt at du føler at det er det riktige for deg.
Skjønner godt at du har hatt vanskelig for å prate om det, alt blir så mye vanskeligere å alle krever nesten en forklaring når det er barn innvolvert...
Så fint at sebastian har tatt det så bra[:)], han har en helt super mamma!


jeg har som nevnt ovenfor følt meg fæl og råtten pga valget.
jeg har fått høre at jeg er altfor snill pike og glemmer meg selv.
samvittigheten tar litt overhånd, så derfor har det vært vanskelig å prate om bruddet.
jeg har vært redd for å bli sett ned på blandt annet.
folk var sjokkerte i starten, blandt annet mamma og pappa, men etter mye prat og forklaring fra min side, forstod de meg godt, og ser nå helt klart ei lykkelig jente.
i tillegg ser de forandringen på sebastian.
jeg bruker veldig mye tid på han.
rett før bruddet søkte jeg jobben, noe lillegutt var svært lei seg for, og det forstår jeg jo.
nå er dagene noe helt annet. jeg jobber, men tilpasser alt slik at sebastian ikke merker noe til det.

vi har et nært og godt forhold.
 
Det var trist, men sånn går det dessverre av og til....
Jeg pakka sakene mine og dro i fjor sommer, har nå vært alene med Oda i litt over ett år og nå går det bra.[:)]
Skal ikke lyve å si at alt har vært en dans på roser fordi det har det slett ikke.... Har strevd endel med samarbeidet med
pappaen og det ha vært mye rot med mitt liv og mine følelser.
Men jeg vet at avgjørelsen var riktig og får daglig bekreftelse på dette[:)]

Bra at du gjorde det som var riktig for deg, man skal ikke gå på akkord med seg selv...det kommer og biter en bak tilslutt...
Råtten og fæl har jeg også følt meg, det var jeg som gikk, men det dreier seg jo om å få et godt liv for seg selv og for barnet sitt.
Dårlig samvittighet har man jo også, men har funnet ut at da får man heller tenke på hvorfor man gjorde som man gjorde[:)]

Kjempebra å høre at du og Sebastian har det bra og at dere koser dere. Med en mamma som har det bra så har han det bra også[:D]
Det er ikke alltid at det blir som man har tenkt og planlagt. Det trenger ikke bli noe dårligere for det, bare annerledes[:)]
 
ORIGINAL: muskedunder

Det var trist, men sånn går det dessverre av og til....
Jeg pakka sakene mine og dro i fjor sommer, har nå vært alene med Oda i litt over ett år og nå går det bra.[:)]
Skal ikke lyve å si at alt har vært en dans på roser fordi det har det slett ikke.... Har strevd endel med samarbeidet med
pappaen og det ha vært mye rot med mitt liv og mine følelser.
Men jeg vet at avgjørelsen var riktig og får daglig bekreftelse på dette[:)]

Bra at du gjorde det som var riktig for deg, man skal ikke gå på akkord med seg selv...det kommer og biter en bak tilslutt...
Råtten og fæl har jeg også følt meg, det var jeg som gikk, men det dreier seg jo om å få et godt liv for seg selv og for barnet sitt.
Dårlig samvittighet har man jo også, men har funnet ut at da får man heller tenke på hvorfor man gjorde som man gjorde[:)]

Kjempebra å høre at du og Sebastian har det bra og at dere koser dere. Med en mamma som har det bra så har han det bra også[:D]
Det er ikke alltid at det blir som man har tenkt og planlagt. Det trenger ikke bli noe dårligere for det, bare annerledes[:)]


en dans på roser har det ikke vært for meg heller.
mye følelser og tanker .det er ikke akkurat hverdagskost dette her, men alt går seg til...er det ikke det de sier ?
det er så viktig å ha det bra i livet og trives. vi lever bare en gang.
 
Kjære heffaen vår

Du har alltid vært en god mor for Sebbe, og det vil du nok alltid være også, uansett om du og pappan bor sammen eller ikke.
De tunge valgene er de viktigste, og da gjelder det å holde tunga beint i munnen og forsøke å velge rett. Jeg har ingen tvil om at du har valgt det som er best for dere alle tre, selv hvor hardt det må ha vært å komme til den konklusjonen.

Jeg håper, og vet, at det vil gå bra med dere fordet, og jeg støtter deg selv om jeg ikke vet hvorfor dere ikke fungerte sammen. For det er jo viktigst at det man gjør NÅ, er det som fungerer.

Mange store klemmer fra oss
 
ORIGINAL: plysj

Kjære heffaen vår

Du har alltid vært en god mor for Sebbe, og det vil du nok alltid være også, uansett om du og pappan bor sammen eller ikke.
De tunge valgene er de viktigste, og da gjelder det å holde tunga beint i munnen og forsøke å velge rett. Jeg har ingen tvil om at du har valgt det som er best for dere alle tre, selv hvor hardt det må ha vært å komme til den konklusjonen.

Jeg håper, og vet, at det vil gå bra med dere fordet, og jeg støtter deg selv om jeg ikke vet hvorfor dere ikke fungerte sammen. For det er jo viktigst at det man gjør NÅ, er det som fungerer.

Mange store klemmer fra oss




tusen takk.
dere er herlige her inne.
godt med litt nettstøtte :)

pappaen og jeg bodde egentlig helt greit sammen. ingen krangler eller noe, men forholdet var dødt kjærlighetsmessig. vi satt i hver vår sofa på kvelden eller så var jeg på jobb.
itillegg er man to om et forhold, og når den ene da får fødselsdepresjon og syntes gråtingen til sebastian var vanskelig, og det kommer mye jobb i tillegg, uten å ville ha hjelp til å stable seg på beina, blir det fryktelig vanskelig.
gutter er nok noe lettere i tankegangen enn jenter, og ser kanskje ikke situasjonen.
jeg snakket med han ofte om å prate med noen, og at jeg også var villig til det, men det kom aldri noen vei.
vi klarte liksom ikke familielivet sammen, og når man ikke sammarbeider 100% og går hjemme som sombier, smitter den usikkerheten over på sebastian, som da igjen vil gråte enda mer.
jeg følte at alt bare ble en eneste boble uten at noen av oss ville det egentlig.
jeg tok derfor et valg, og det har ikke vært lett for noen av oss.
tidligere sambo er nok den som har slitt mest, og ikke vært enig i mitt valg, men jeg håper og tror at dette med tiden går seg til.


ikke lett å forklare alt over nett, og det blir vanskelig å sette seg inn i situasjonen.
 
Ja det er vanskelig å sette seg inn i situasjonen, men jeg forstår at det ikke har vært så lett.. Det vil nok gå seg til, selv om det kan ta litt tid. Vi er iallefall her for deg, og synes det er fint at du har valgt å dele dette med oss[:)]
 
det høres ut som du har tatt det rette valget!!
Du er en god mor for lille sebastian!! [:)] Ingen tvil der!
 
selv om du fortalte dette til meg for lenge siden, så vil jeg bare si at det var et fint innlegg å lese!
du får frem det positive, og det er godt å lese at dere alle har det bra =)

masse lykke til videre! jeg kommer definitivt til å ta kontakt neste gang jeg er i området :)
 
ORIGINAL: Heffa og Go`ungen

ORIGINAL: plysj

Kjære heffaen vår

Du har alltid vært en god mor for Sebbe, og det vil du nok alltid være også, uansett om du og pappan bor sammen eller ikke.
De tunge valgene er de viktigste, og da gjelder det å holde tunga beint i munnen og forsøke å velge rett. Jeg har ingen tvil om at du har valgt det som er best for dere alle tre, selv hvor hardt det må ha vært å komme til den konklusjonen.

Jeg håper, og vet, at det vil gå bra med dere fordet, og jeg støtter deg selv om jeg ikke vet hvorfor dere ikke fungerte sammen. For det er jo viktigst at det man gjør NÅ, er det som fungerer.

Mange store klemmer fra oss




tusen takk.
dere er herlige her inne.
godt med litt nettstøtte :)

pappaen og jeg bodde egentlig helt greit sammen. ingen krangler eller noe, men forholdet var dødt kjærlighetsmessig. vi satt i hver vår sofa på kvelden eller så var jeg på jobb.
itillegg er man to om et forhold, og når den ene da får fødselsdepresjon og syntes gråtingen til sebastian var vanskelig, og det kommer mye jobb i tillegg, uten å ville ha hjelp til å stable seg på beina, blir det fryktelig vanskelig.
gutter er nok noe lettere i tankegangen enn jenter, og ser kanskje ikke situasjonen.
jeg snakket med han ofte om å prate med noen, og at jeg også var villig til det, men det kom aldri noen vei.
vi klarte liksom ikke familielivet sammen, og når man ikke sammarbeider 100% og går hjemme som sombier, smitter den usikkerheten over på sebastian, som da igjen vil gråte enda mer.
jeg følte at alt bare ble en eneste boble uten at noen av oss ville det egentlig.
jeg tok derfor et valg, og det har ikke vært lett for noen av oss.
tidligere sambo er nok den som har slitt mest, og ikke vært enig i mitt valg, men jeg håper og tror at dette med tiden går seg til.


ikke lett å forklare alt over nett, og det blir vanskelig å sette seg inn i situasjonen.


Det virker som dere hadde det mye likt med hvordan jeg og ekssambo hadde det. Var stort sett to venner som bodde under samme tak og det funka ikke for meg heller. Han hadde det bra da; mat på bordet, vaska klær, huset holdt og en stelt og fornøyd unge.[8D] Han skjønte lite og ingenting når jeg gikk og mente at dette måtte kunne fikses. Når jeg hadde tatt opp dette noen måneder før så var det jo ingen interesse for å søke hjelp. Hva gjør man da? Jo, man går... All gnist var borte og den har holdt seg borte i ettertid også, er derfor 110 % sikker på valget mitt.

Det går seg til, sakte men sikkert. Men det som er viktig er å tillate deg selv å sørge. Sørge over et liv som ikke ble som man hadde tenkt, tapte drømmer og også over tapet av en partner. Jeg tillot ikke meg selv det, tenkte at det var jeg som gikk og at da fikk jeg ta støyten også... Men det er ikke noe enklere å være den som går. Man har like stor rett til å sørge og å være sint, lei seg, frustrert og oppgitt.
Men det går seg som sagt til, det tar tid. Det er ikke gjort over natta, men med sted å bo og økonomien i orden er det mye greiere etterhvert. Og man må aldri glemme at man er verdens beste mamma for gullet sitt.[:D]
Det er også veldig lov å bli sliten og lei... Man er alene med det man stort sett har vært to om i større og mindre grad før. Skal ærlig innrømme at det er dager jeg er som et slips, men da er trikset å senke skuldrene. Ingenting som hjelper så godt på en sliten mamma som en bløt, god nuss fra småttet[:D]

Det blir bra, annerledes, men bra!!![:D]

Klem fra meg og Oda Eline[:)]
 
ORIGINAL: muskedunder

ORIGINAL: Heffa og Go`ungen

ORIGINAL: plysj

Kjære heffaen vår

Du har alltid vært en god mor for Sebbe, og det vil du nok alltid være også, uansett om du og pappan bor sammen eller ikke.
De tunge valgene er de viktigste, og da gjelder det å holde tunga beint i munnen og forsøke å velge rett. Jeg har ingen tvil om at du har valgt det som er best for dere alle tre, selv hvor hardt det må ha vært å komme til den konklusjonen.

Jeg håper, og vet, at det vil gå bra med dere fordet, og jeg støtter deg selv om jeg ikke vet hvorfor dere ikke fungerte sammen. For det er jo viktigst at det man gjør NÅ, er det som fungerer.

Mange store klemmer fra oss




tusen takk.
dere er herlige her inne.
godt med litt nettstøtte :)

pappaen og jeg bodde egentlig helt greit sammen. ingen krangler eller noe, men forholdet var dødt kjærlighetsmessig. vi satt i hver vår sofa på kvelden eller så var jeg på jobb.
itillegg er man to om et forhold, og når den ene da får fødselsdepresjon og syntes gråtingen til sebastian var vanskelig, og det kommer mye jobb i tillegg, uten å ville ha hjelp til å stable seg på beina, blir det fryktelig vanskelig.
gutter er nok noe lettere i tankegangen enn jenter, og ser kanskje ikke situasjonen.
jeg snakket med han ofte om å prate med noen, og at jeg også var villig til det, men det kom aldri noen vei.
vi klarte liksom ikke familielivet sammen, og når man ikke sammarbeider 100% og går hjemme som sombier, smitter den usikkerheten over på sebastian, som da igjen vil gråte enda mer.
jeg følte at alt bare ble en eneste boble uten at noen av oss ville det egentlig.
jeg tok derfor et valg, og det har ikke vært lett for noen av oss.
tidligere sambo er nok den som har slitt mest, og ikke vært enig i mitt valg, men jeg håper og tror at dette med tiden går seg til.


ikke lett å forklare alt over nett, og det blir vanskelig å sette seg inn i situasjonen.


Det virker som dere hadde det mye likt med hvordan jeg og ekssambo hadde det. Var stort sett to venner som bodde under samme tak og det funka ikke for meg heller. Han hadde det bra da; mat på bordet, vaska klær, huset holdt og en stelt og fornøyd unge.[8D] Han skjønte lite og ingenting når jeg gikk og mente at dette måtte kunne fikses. Når jeg hadde tatt opp dette noen måneder før så var det jo ingen interesse for å søke hjelp. Hva gjør man da? Jo, man går... All gnist var borte og den har holdt seg borte i ettertid også, er derfor 110 % sikker på valget mitt.

Det går seg til, sakte men sikkert. Men det som er viktig er å tillate deg selv å sørge. Sørge over et liv som ikke ble som man hadde tenkt, tapte drømmer og også over tapet av en partner. Jeg tillot ikke meg selv det, tenkte at det var jeg som gikk og at da fikk jeg ta støyten også... Men det er ikke noe enklere å være den som går. Man har like stor rett til å sørge og å være sint, lei seg, frustrert og oppgitt.
Men det går seg som sagt til, det tar tid. Det er ikke gjort over natta, men med sted å bo og økonomien i orden er det mye greiere etterhvert. Og man må aldri glemme at man er verdens beste mamma for gullet sitt.[:D]
Det er også veldig lov å bli sliten og lei... Man er alene med det man stort sett har vært to om i større og mindre grad før. Skal ærlig innrømme at det er dager jeg er som et slips, men da er trikset å senke skuldrene. Ingenting som hjelper så godt på en sliten mamma som en bløt, god nuss fra småttet[:D]

Det blir bra, annerledes, men bra!!![:D]

Klem fra meg og Oda Eline[:)]




takk for langt og flott innlegg.
det varmer godt at det finnes noen å snakke med.

jeg har ofte fått høre at jeg lider av snill-pike-syndromet, og at jeg ikke må glemme å tenke på meg selv.
jeg har vel også tenkt som deg, at det var jeg som gikk og da får jeg ta støyten.

det blir mye tanker og følelser når man opplever noe slikt, men jeg prøver å se det positive i det, leve livet og være meg.
livet skal ikke stoppe idag, men det skal faktisk vare livet ut.
ikke minst har vi fantastiske barn...sebastian er noe av det beste som har skjedd meg, og han holder meg virkelig oppe.

i tillegg har jeg en fantastisk jobb der vi tuller, ler og fjåser masse. det hjelper det også.



klemser
 
Så trist å høre, men ut fra det du skriver virker det som om det var riktig valg for deg. Sebastian har det nok mye bedre med en fornøyd mamma, enn med foreldre som ikke trives sammen. Lykke til videre![:)]
 
Trist å lese at dere har gått fra hverandre, men det virker som dere har gjort det beste valget for dere og gutten deres. Selv kan jeg bare forestille meg hvor tøft det må være å være alene selv om dere samarbeider bra. Stå på, mange klemmer fra meg [:)]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp