Jeg har bestemt meg...

Amourica

Glad i forumet
for å gå fra mannen min etter 7 år..
Jeg har mistet alt av følelser for han, og er sliten og lei av å bli kontrollert av han.

Det jeg ikke klarer å bestemme meg for er hvordan vi skal gjøre det med ungene.
Når jeg forteller han at jeg kommer til å gå fra han, vil jeg fortest mulig flytte til en annen kant av landet for å begynne på nytt.
Vil jo selvfølgelig veldig gjerne ha med meg mine to skatter, men er redd jeg får dårlig samvittighet for å dra de vekk fra kjente miljøer og faren sin.

Men jeg er og litt bekymret for hvordan det evnt blir om han får omsorgen for de.
Han har tidligere hatt rusproblemer( tilbakelagt stadie), men sliter nå en del med angst og depresjon.
Han har og en tendens til å bli hissig av småting, men er ellers en god far.

Så her sitter jeg da.. og vet ikke hva jeg skal gjøre, og hva som blir best for ungene..
At de blir hos far, som kan hende går ut i depresjon med en gang, og kommer seg litt etterhvert. Men som ikke klarer å sette grenser og regler for de.
Eller om jeg skal rive de bort fra alt det kjente, og gi de et nytt liv med venner, besøk, trygge rammer...


måtte bare tømme hodet litt
 
Hm...vanskelig...

Men MÅ du flytte til en annen kant av landet?
Om du kan unngå det, ville jeg prøvd det så lang jeg kunne.

Jeg hadde ikke greid å flytte fra ungene mine.
Jeg hadde heller ikke greid å ta dem så langt vekk fra faren sin (og IKKE likt det f.eks. om HAN hadde tatt med seg ungene og flyttet langt borte fra meg!)

Så jeg ville ha "begynt på nytt" i nærheten av der dere bor nå, om det er en mulighet for det.

Lykke til :)
 
Jeg hadde aldri kunnet flytte fra ungen min. Særlig om jeg ikke var sikker på at pappan kunne gi barna trygge rammer med en stabil voksen. Dersom du absolutt må flytte til en annen kant av landet så ville jeg (om jeg var deg) tatt med meg ungene. Men som noen skriver over meg, kan du ikke bli i nærmiljøet?
 
Uffda. Ikke noe gøy det der kan jeg tenke meg. Men det første du må tenke på er ungene.. Hvorfor ikke flytte, men ikke flytte så langt vekk at du trenger å ta ungene ut fra kjente miljø?? De kan beholde skole/bhg og få mulighet til å vokse opp med både en mor og en far som er til stede hele tiden. Dere må jo sammarbeine for ungene. De må komme først. Jeg hadde aldri flyttet så langt vekk at jeg enten måtte la ungene være igjen, og jeg skulle bo på andre siden av landet. Eller tatt de med slik at faren ikke kunne være like mye tilstede ofrungene. Men dette må dere kanskje finne ut av selv. Men dette er mitt råd.
 
Det vil jo være utrolig egoistisk av deg å ta med deg ungene, og flytte, uten å tenke over konsekvensene dette vil ha for både barna og barnas RETT på samvær med far.
Barna har nemlig rett på samvær med begge foreldrene.
Hvorfor må du flytte til en annen kant av landet?
Det høres ikke ut som om det vil være særlig stabilt for barna å bli hos far, og du flytter til en annen kant av landet, om bf er både deprimert og sliter med angst.
Dette vil være negativt for barnas utvikling, uavhengig av om han ellers er en god far.
Det vil nok heller ikke være gunstig for bf, og barnas kontakt med bf at han blir ytterligere deprimert, fordi du tar med deg barna og flytter langt vekk.
Det beste for barna vil være å bli i nærmiljøet, så du slipper at dette blir en unødvendig stor belastning for både barna og barnas far.
Råder dere å ta kontakt med familievernkontoret før du gjør noe som helst drastisk.
 
Virker lite gjennomtenkt det med flytting og barnas beste iforhold til samvær med pappan...

Sjekk ut hva de har å si på familievernkontoret først :)
 
Jeg flytter til en annen kant av landet for der har jeg mitt nettverk. Der kan jeg få meg jobb.
Noe jeg ikke har her.

Har snakket så vidt med familievernkontoret og de har ikke sagt noe i mot flytting. Skal dit senere i uka og kommer da til å ta det opp igjen.

Mannen min har ei heller jobb og nettverk her, så han kommer vel til å flytte etter om jeg tar med meg ungene.

Jeg er bare i tvil på hva jeg skal gjøre, fordi jeg vet jeg må flytte rimelig fort etter at jeg har sagt i fra til han.. Det for min egen del, slik at jeg ikke blir manipulert til å bli nok en gang.
 
Vet ikke hvor gamle barna er jeg, men er de så gamle at de har begynt å få et nettverk selv? 
 
De er 4 og 6 år. nettverket er bare lekekamerater i bhg..
Og de er allerede kjentmed flere barn dit jeg har tenkt å flytte
 
MÅ du flytte så langt for å få jobb?

Ok, om du i samsvar med bf velger denne løsningen, og at han også flytter dit...hvis ikke ville jeg virkelig ha valgt annerledes. Du kan vel få en jobb i nærheten? Og bygge deg opp et nettverk???
 
Har bodd her i 3 år nå.. søkt på alt av jobber i reisbar omkrets som jeg er kvalifisert til,uten hell.
Har og prøvd å få meg nettverk her.. uten hell..
Hvor mye mere skal jeg prøve?
 
Hvis du har nettverket ditt der du skal flytte så synes jeg du bare skal dra. Ungene er jo bare 4 og 6 år, da kan de fort skaffe seg nytt nettverk.Hvis han manipulerer deg til å bli hver gang du skal så er det bare å gjør absolutt alt klart og så sier du ifra til ham dagen før du reiser, slik at han får tid til å si farvel til ungene... Om du er redd han skal overtale deg til å bli så tar du heller inn på hotell eller noe... Siden mannen din ikke har nettverk der heller så vil han kanskje også flytte etter. Men ta med deg ungene, de trenger den mest stabile av foreldrene framfor vennene de har dannet i barnehagen som 4 og 6 år...
 
Jeg hadde aldri flytta fra ungen min. Jeg hadde heller aldri flyttet ungene langt vekk fra bf, hvis han da ikke var fysisk eller psykisk voldelig med de.

Jeg hadde tatt han med i avgjørelsen på hvor dere skal bo. Kan hende dere kommer til den konklusjonen at det er best for alle å flytte til samme sted, men å bo hver for seg...

De alternativene du har forespeilet i HI, ville jeg aldri gjennomført.
 
Sånn er vansklig  :/
Kanskje det lureste er og flytte litt i samme kommune eller omheng påga ungene.
Så får du heller ettervært flytte lenger om det skulle være aktuelt.
 
Syns ikke det er riktig å dra ungene vekk fra faren sin. Selv om du har nettverket ditt et annet sted så er det ikke et hinder for å få seg jobb andre steder!
 
Back
Topp