for å revne under fødsel....tenker en del på det og har googla det en del...men de damer jeg snakker med som har født barn før, nevner aldri dette. De snakker villig i vei om alt mulig som gjelder fødselen,men kommer aldri inn på dette tema...er det fordi det skjer så sjelden? Er det liksom ikke noe problem? Skjønner jo at dette kanskje er et litt "personlig" tema, men jeg lurer nå likevel...Noen flere som deler litt angst for revning ???
Jeg har angst...
- Trådstarter rundown
- Opprettet
Hm, ja det er sant at det snakkes lite om. Og når det nevnes er det ofte hysj hysj, og sånt må vi jo ikke tenke på..
Jeg vil tro at de fleste må ha et par tre sting i det minst. Men de som revner mye er nok mer en sjeldenhet. Jordmor passer ganske godt på akkurat når hodet skal ut. De holder ofte igjen fysisk, har en hånd på barnets hode. Sånn at det får tøyd seg så mye som mulig før barnet kommer helt ut. Der jeg fødte holdt de varme kluter mot huden rundt åpningen også rett før babyen skulle ut. Det gjorde at huden lettere tøyde seg uten å revne. Dessuten står de og vurderer hele tiden om man må gjøre et snitt sidelengs sånn at en evt revne skjer kontrollert og ikke bak mot anus. Jeg hørte mesteparten av samtalen de hadde under min fødsel, men jeg tror de tror at de fødende ikke får det med seg.
For min del måtte jeg sy tre sting på kjønsleppa, så det var ingen revne i skjeden. Veldig greit, for da var det heller ingen smerter i stingenen, og tråden ble absorbert av seg selv, så jeg måtte ikke fjerne sting heller.
De sprayer forresten på bedøvelse både hvis de klipper og når de syr. Du er full av adrenalin og ganske opptatt av babyen etterpå, så det med sying er ikke noe man behøver å tenke på å grue seg til.
Jeg vil tro at de fleste må ha et par tre sting i det minst. Men de som revner mye er nok mer en sjeldenhet. Jordmor passer ganske godt på akkurat når hodet skal ut. De holder ofte igjen fysisk, har en hånd på barnets hode. Sånn at det får tøyd seg så mye som mulig før barnet kommer helt ut. Der jeg fødte holdt de varme kluter mot huden rundt åpningen også rett før babyen skulle ut. Det gjorde at huden lettere tøyde seg uten å revne. Dessuten står de og vurderer hele tiden om man må gjøre et snitt sidelengs sånn at en evt revne skjer kontrollert og ikke bak mot anus. Jeg hørte mesteparten av samtalen de hadde under min fødsel, men jeg tror de tror at de fødende ikke får det med seg.
For min del måtte jeg sy tre sting på kjønsleppa, så det var ingen revne i skjeden. Veldig greit, for da var det heller ingen smerter i stingenen, og tråden ble absorbert av seg selv, så jeg måtte ikke fjerne sting heller.
De sprayer forresten på bedøvelse både hvis de klipper og når de syr. Du er full av adrenalin og ganske opptatt av babyen etterpå, så det med sying er ikke noe man behøver å tenke på å grue seg til.
de klipper gjerne før du rekker å revne...iallefall på meg..kjente ikke noe
Jeg har kjempe angst for å rivne.. Jeg kvir meg ikke til fødsel og smertene, men for å rivne, igjen!!
Min rivne historie er nok sikkert noe for seg selv
Jeg fikk tredje grads rift på fødselen min. Ble klippet i tillegg, men allikevel så rivnet jeg :(
Ble sydd i 40 minutter, mange sting!!
Men, fikk masse problem etterpå. Jeg ble rett og slett sydd igjen for stramt :(
Jeg fikk så vidt til å bruke tampong og fikk ikke til å ha sex!
Jeg gikk til legen om og om igjen, men fikk beskjed om at det skulle ordne seg selv.
Det gjorde det ikke, så 1 år etter fødsel så ble jeg endelig operert.
Så etter det så ble alt bra igjen! Men jeg måtte gå 1 år uten sex!
Nå til neste fødsel så er legene innpå tanken om at jeg kanskje skal ha keisersnitt på grunn av alt dette tullet..
AlexandraOgAngelica
Glad i forumet
Forstår veldig godt dine tanker! Første gang jeg fødte så tenkte jeg ikke noe særlig over å revne eller ei, pga det er noe mange ikke snakker om.
Jeg hadde en kjapp og super fødsel, problemet hos meg var at jeg hadde så få pressrier at jordmoren rett og slett ikke fikk tid å klippe meg. Jeg revnet grad 3b, nesten alt bak. Men det som forbauset meg var at jeg ikke kjente at jeg revnet! Det brente liksom nedentil, både vondt men samtidig ikke vondt hvis jeg kan forklare det sånn. Trodde virkelig ikke jeg hadde revnet NOE!
Jeg måtte også sy masse, var selvfølgelig øm og måtte sitte i grønnsåpevann hver dag over noen uker, men har ikke hatt noen problemer med sex, infeksjoner osv etterpå. Jeg er akkurat som jeg skal være nedentil:-)
Så det finnes både gode og dårlige historier der ute, prøv å ikke fokuser bare på de dårlige :-)
Jeg hadde en kjapp og super fødsel, problemet hos meg var at jeg hadde så få pressrier at jordmoren rett og slett ikke fikk tid å klippe meg. Jeg revnet grad 3b, nesten alt bak. Men det som forbauset meg var at jeg ikke kjente at jeg revnet! Det brente liksom nedentil, både vondt men samtidig ikke vondt hvis jeg kan forklare det sånn. Trodde virkelig ikke jeg hadde revnet NOE!
Jeg måtte også sy masse, var selvfølgelig øm og måtte sitte i grønnsåpevann hver dag over noen uker, men har ikke hatt noen problemer med sex, infeksjoner osv etterpå. Jeg er akkurat som jeg skal være nedentil:-)
Så det finnes både gode og dårlige historier der ute, prøv å ikke fokuser bare på de dårlige :-)
SunShin
Forumet er livet
Ja var det eneste jeg hadde angst for sist og var veldig klar på det! Når han ble stående i åpningen med hodet og jeg måtte vente på neste rie så var jeg sikker på total raptur, men jm tøyde meg med olje imellom slaga og endte opp med 2 små pyntesting så jeg ble som før som hun sa :)
Men skjønner hva du mener, som sagt eneste jeg hadde kjempe angst for og snakket mye med jm om det i forkant..
Men skjønner hva du mener, som sagt eneste jeg hadde kjempe angst for og snakket mye med jm om det i forkant..
N
Nuppa
Guest
De aller fleste revner litt, iallefall under første fødsel. Det med å klippe har de gått mer bort fra, siden en "naturlig" revne gror fortere og bedre sammen. Men hvis de ser at det kan revne mye ukontrolert velger de å helle klippe litt. For de aller fleste er det med å revne og sy veldig uproblematisk, jeg revnet begge gangene og det har ikke vært noe problem med sting, vondt osv.
Chris33
Flørter med forumet
Jeg revnet totalt så mye man kan.... kjente ingenting av det (hadde epidural) og fikk mer epidural når de skulle operere, har ikke hatt noen plager i ettertid, og alt er som det var før der nede :)
Tror ikke du trenger å bekymre deg, det er sjeldent det får ett dårlig utfall :)
Tror ikke du trenger å bekymre deg, det er sjeldent det får ett dårlig utfall :)
jeg revnet med nr1 og nr 3 og ble klipt med nr2 pga hun måtte fort ut og hadde sikkert revna masse hvis de ikke hadde klippet.. pulsen hennes datt og hun hadde navlestrengen rundt halsen....
med nr 1 så var det vondt etter fødselen i stingene... reiv liksom litt... mens med nr 2 og nr3 har det ikke vært så ille..
Revning er jo en ting, men en annen ting er de som blir plaga med tørre slimhinner.... i rompa! Med både nr 2 og nr 3 har jeg hatt det og det gjør DRITVONDT å gjøre nr. 2, man får gjerne rifter i rompa osv.... ikke for å skremme, men å opplyse om at det faktisk er vanlig....
med nr 1 så var det vondt etter fødselen i stingene... reiv liksom litt... mens med nr 2 og nr3 har det ikke vært så ille..
Revning er jo en ting, men en annen ting er de som blir plaga med tørre slimhinner.... i rompa! Med både nr 2 og nr 3 har jeg hatt det og det gjør DRITVONDT å gjøre nr. 2, man får gjerne rifter i rompa osv.... ikke for å skremme, men å opplyse om at det faktisk er vanlig....
Si du vil bli klipt. da revner du ikke. pluss det blir jevnt . og lite å sy
N
Nuppa
Guest
Si du vil bli klipt. da revner du ikke. pluss det blir jevnt . og lite å symamma mai10 - desember12 skrev:
Med mindre det er fare for store ukontrolerte revninger er ikke klipping den beste løsningen.
Alvorlig grad av revning som gir varige komplikasjoner er sjeldent, men de fleste revner littegrann. Grunnen til at det ikke snakkes så mye om, kan være at man ikke husker revningen som det verste med en fødsel. Smertene er oftest lokalisert til åpningsfasen da bekkenet utvides. Selve utpressingen og påfølgende revning (ikke alle revner heller) er litt piece of cake i forhold til hva man allerede har vært gjennom. Personlig merket jeg ikke noe til revningen, men måtte visstnok sy 3-4 sting utvendig og innvendig - noe som er vanlig og anses som "pyntesting". Syingen var også noe jeg ikke fokuserte på.