MNJ
Elsker forumet
at jeg ikke skulle tenke på SA og sånn i denne graviditeten. mannen min og jeg har bestemt oss for å ikke prate om det engang. men jeg klarer ikke å la være[:(] i morgen går jeg inn i uke 6 og det var i uke 6 at begge SA jeg har hatt startet...jeg ER redd for at det skal skje denne gangen også[:(] jeg vet ikke om jeg klarer det dersom det skulle skje igjen! barnet er så etterlengtet...vet det er dumt av meg å tenke sånn her, men det er skikkelig vanskelig. hver gang jeg kjenner stikk i magen og sånn, så tenker jeg "å nei, er det noe galt nå"...
det går bra så lenge jeg er hjemme, men når jeg er ute, på vei til universitetet og sånn, så er det akkurat som en liten stemme hvisker sånne teite ting til meg "tenk om du begynner å blø nå?" " skynd deg og finne deg et toalett for å sjekke" osv. jeg vil ikke gå og ha det sånn!
hvordan skal jeg komme meg igjennom de neste ukene uten å bli helt mentalt ødelagt?
er det noen som har erfaringer?
klem.
det går bra så lenge jeg er hjemme, men når jeg er ute, på vei til universitetet og sånn, så er det akkurat som en liten stemme hvisker sånne teite ting til meg "tenk om du begynner å blø nå?" " skynd deg og finne deg et toalett for å sjekke" osv. jeg vil ikke gå og ha det sånn!
hvordan skal jeg komme meg igjennom de neste ukene uten å bli helt mentalt ødelagt?
er det noen som har erfaringer?
klem.