Jeg høres sikkert teit ut nå... men..

[My heart]

kanskje jeg begynner å bli gammel? Haha.
Men jeg føler en slags indre ro i kropp og sjel.
Føler jeg har « landet » litt.
Jeg er mye mer tilfreds nå enn tidligere. Rett og slett fordi jeg klarer å være meg selv fullt ut. Tidligere prøvde jeg å få alle til å like meg, var opptatt av helt feil ting.. at ting skulle se så bra ut, og at jeg skulle gjøre alt riktig- frustrasjonen ble stor da jeg oppdaget at folk likte meg ikke mere av den grunn.

Nå har jeg blitt mere opptatt av å være meg selv, om noen ikke liker meg er det helt greit. Om huset ikke ser ut som et interiørblad er også helt greit. Huset mitt er hjemmet vårt. Det som faktisk betyr noe i livet mitt er familien min, foreldrene mine, søsken og venner. Det er de som virkelig bryr seg om meg på ekte. Det er de som stiller opp, lytter og bryr seg optimalt..

Mye er overfladisk i livet. Det å springe på en fjelltur, knipse bilde og sanke likes-
Det å reise på de kuleste feriene, det å alltid ha noe festlig å fortelle.. alt dette er ting jeg overhode ikke bryr meg om lengre.

Det føles så befriende. Jeg har vært så selvopptatt på ting som ikke betyr noe.

Nå nyter jeg livet. Er trygg på meg selv, tør å være meg selv og føler meg glad

 

[RoseBusk]

For en flott måte å se på livet. Glad du har funnet roen og troen på deg selv. Nyt det

 

[Turkistliv]

Fantastisk! Jeg også er der! Flyter på en rosa sky og prøver å nyte livet fullt ut
Ingen kan fortelle meg hva som skal gjøre meg lykkelig og ikke

 

[FrkBeis]

Her og, jeg og mannen koser oss hjemme i sofakroken og bare nyter det at alle ungene er lagt Får av og til høre at vi er litt kjedelige som ikke reiser til byen osv, men da vil jeg heller være ` kjedelig ` Greit å ut en gang men synes det er godt å være hjemme I en alder av 30 føler jeg meg vell i min kropp og sin, noe jeg absolutt ikke gjorde da jeg var yngre dessverre... Og ett at jeg fikk barn har jeg og `landet ` Jeg er den jeg er og det er jeg fornøyd med

 

[Vesten]

tja jeg blir 40 år i Januar har lenge ikke brydd meg med å være likt av alle
(selv om det sjelden har vært et problem iom jeg kommer overens med de fleste uten å fake )

Jeg har for lengst slutta å være misunnelig på folk som ser ut til å ha et perfekt liv (utseende, økonomi, status)
Det er INGEN som har det perfekt.

Jeg har nylig slutta å irritere meg over folk som ikke kan forandres ,
bare godtatt at de er som de er og nytter kke bruke energi på det.

Jeg var en "stuegris/husmor" lenge med små barn og mann,
men har i det siste blitt rastløs og har funnet ut at jeg er nødt å putte inn egentid for å bli en lykkeligere person
( høre på min musikk, male bilde, gå på utecafe med venner å kikke på livet )

Og er faktisk bedre fornøyd med utseende mitt som 39 åring enn 19 åring ;-)

 

[~Ønskebarn17&19]

Her og, jeg og mannen koser oss hjemme i sofakroken og bare nyter det at alle ungene er lagt Får av og til høre at vi er litt kjedelige som ikke reiser til byen osv, men da vil jeg heller være ` kjedelig ` Greit å ut en gang men synes det er godt å være hjemme I en alder av 30 føler jeg meg vell i min kropp og sin, noe jeg absolutt ikke gjorde da jeg var yngre dessverre... Og ett at jeg fikk barn har jeg og `landet ` Jeg er den jeg er og det er jeg fornøyd med

Siste setningen her er som å lese om meg selv! Og vi er helt like, sofaen er god. Men noe sosialt må vi ha hver for oss, men ikke så ofte.