Jeg gleder meg til å kunne glede meg!

L

Lillemor88

Betatt av forumet
Hei alle sammen. Jeg er gravid igjen etter MA i mars (uke 12) og SA (uke 6) i Juni. Det er jo ingen ting jeg heller vil enn å få ett barn til, men nå merker jeg at jeg ikke gleder meg noe særlig. Jeg klarer ikke å tro på at det skal gå bra denne gangen heller, å er konstant redd for å miste igjen. Jeg har ikke kontaktet legen min enda, men vet jeg skal få tett oppfølging. Han har ultralydapparat og sa jeg kunne få ultralyd annen hver uke når jeg ble gravid igjen. Jeg tenker å ha første neste uke når jeg er 6+. Nå gleder jeg meg til å se en spire som vokser, med sterkt hjerte å som jeg til slutt skal få i armene mine! Jeg gleder meg til å være trygg nokk å langt nokk på vei til å glede meg.

Noen andre som har mistet?
Hvilke følelser har dere?
 
Gratulerer så mye med spiren!

Jeg har mistet i 3 tidlige SA etter IVF (uke 4, 5 og 6).. Å bli sponant gravid (slik jeg er nå) tilhører sjeldenhetene, og sjansene er svært små.
Jeg har klart å være positiv i flere dager, men jo flere dager som går, jo større har angsten min blitt. Så i dag har jeg bestilt time hos legen for å få HCG blodprøver.. Håper jeg.
Men når det er sagt.. Vi har en mirakelgutt som er 8 år, og han ble vi også spontant gravid med. Riktignok syklusen etter vårt første negative IVF-forsøk.. Og jeg prøver å holde på godfølelsen så lenge og så mye jeg kan. Får ikke gjort noe fra eller til, men positive tanker kan i allefall ikke skade!

Krysser fingrene for at det holder hele veien for deg denne gangen!
 
Harder helt likt som deg. Vi valgte å avslutte svangerskapet i uke 14 i mars pga store avvik på babyen. Dette er baby nr 2 - forhåpentligvis.

Klarer ikke helt å glede meg nå. Kjenner at jeg holder mye igjen. Er i uke 8 nå, og er kvalm som søren. Neste uke skal jeg på første oppfølgning på riksen, gruer meg.
Håper det går bra denne gangen, orker ikke dette en gang til.

Ønsker deg det beste - og håper det går veien for oss begge❤️
 
Jeg kjenner meg veldig igjen. Jeg har hatt én SA i uke 12+6, i tillegg til fire tidlige SA'er før uke 5. Den første tiden gikk jeg mer og gruet meg for svakere test/blødning enn jeg gledet meg. Testene er imidlertid enormt mye sterkere nå enn før, og det gjør at jeg håper ekstra denne gangen og tør å la meg selv tenke fram mot april. MEN det er dritskummelt, og jeg er kjemperedd for at vi får se et embryo som ikke er som det skal være ved UL om to uker. Jeg prøver likevel å kose meg og håpe på det beste. Det blir like jævlig å evt miste uansett.

Håper vi slipper å oppleve å miste flere ganger nå ❤ Men har full forståelse for at det er vanskelig å glede seg. Det er vanskelig å se for seg når man endelig skal føle seg trygg.
 
Så trist å høre om deres reise også. Det er vondt å miste ett barn som er så ønsket. Jeg ønsker dere alle lykke til å håper at vi alle sammen får en frisk å fin 2017 baby i armene vår.

Jeg skal ha legetime neste tirsdag og da håper jeg på ultralyd. Er da ca 6+1. Kan de se hjerte da? Jeg føler meg faktisk annerledes denne gangen, som om det er mer rett, som om at nå går det bra..
 
Du kan kanskje se hjerteslag da, hjertet begynner å slå ca 25 dager etter befruktning, men jeg ville ikke regnet med å se noe.. Det kan være at man ikke ser noe den ene dagen, mens neste dag ser man det.
 
Jeg føler det likt som deg. Vi har ingen barn fra før og har mistet tre ganger. Det er utrolig vanskelig å være positivt etter å ha gått gjennom noe sånt, men prøver å være det allikevel.
 
Huff, skjønner så godt at det er vanskelig for deg å slappe og glede deg. Bekymrer meg jeg og, men kan ikke engang forestille meg hvordan psyken er når man har mistet 2 ganger på så kort tid. Sender en stor klem og masse lykke til:Heartpink
 
Jeg er enig med charmiiss, jeg skjønner redselen din, jeg tror vi alle går med en liten redsel om å miste spiren.
Men det må absolutt være mye værre dere som har opplevd å miste flere ganger.
Ønsker deg masse lykke til med denne spiren, å sender masse gode klemmer til deg!
Håper det er deres tur denne gangen:happy:
 
Takk for gode ord alle sammen, å lykke til til dere som har vert/er i samme situasjon :) som regel går det jo greit for de aller fleste å nå ska vi alle sammen bære frem lille til termin!!

Jeg må jobbe med tankegangen min, tror det beste er å ikke tenke så mye på graviditeten i det hele tatt å bare glede meg over hver uke som går bra jeg lurer på om jeg skal vente til uke 7-8 men ul. Da vet jeg vi bør se noe. Etter det vil jeg ha regelmessige ultralyder, det er pga MAen - jeg vil ikke en eneste gang til gå mange uker rundt med ett dødt foster i magen.
 
Jeg har mistet flere ganger før(sa/ma), og kjenner jeg sliter med å glede meg enda.. Er mer irritert fordi jeg må slutte med snus.. Igjen!
 
Jeg mistet en gang i 2012. Mistet i MA i uke 13 i april, sa både mai, juni og er 5+5 idag, spotter og ul viser to embyro hvor en er gått til grunne og de vet ikke om det andre vokser som det skal. Legene er usikre så jeg klarer selvsagt ikke glede meg, men husk at det generelt er stor sjangs for at det går bra :) Særlig når det blir sett et bankende hjerte - da blir det sikkert lettere å slappe av. Godt å høre at du får tett oppfølging, UL annenhver uke høres luksus ut. Krysser fingrene :)
 
Hvilken oppfølging får du da? Du burde få minst like god som meg! Har du spørt om ultralyd? Krysser fingrene for at siste man vokser som den skal :) ønsker deg virkelig lykke til <3
 
Det er gyn på akutten som har "ansvar" for meg og det virker (naturlig nok) som at de har veldig mye annet å gjøre, de følger ikke avtaler. Skulle få ul om en ukes tid, men de ringte aldri opp som de skulle for andre gang... Ringer de imorgen.

Jeg stresser ikke veldig. Har to barn frafør og det at det har gått galt 2-kanskje 3 måneder på rad er kjipt, men tror nok 3 måneders prøving er lite i den store sammenhengen :) Men det er selvsagt uutholdelig å stå i.

Takk for det og igjen lykke til til deg og :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp