• Forumet vil være nede på grunn av nødvendig vedlikehold mars 18. juli kl. 00:00 til kl. 02:30.

Jeg gleder meg ikke..

  • Trådstarter Trådstarter lindaen
  • Opprettet Opprettet
L

lindaen

Guest
Er det i det hele tatt lov til å si det? Har man lov å ikke glede seg over et nytt barn? Jeg kan være så ærlig å si at jeg gleder meg ikke i det hele tatt.. Føler av og til at nå har jeg ødelagt alt jeg har.. Mitt og snuppas herlige forhold, den friheten jeg har nå, den herlige rolige tilværelsen.. Samvittigheten brenner i meg over at snuppa ikke skjønner hva som skal skje engang.. Bare en dag, plutselig, skal hun ikke være mamma sin eneste baby mer.. Jeg gruer meg til alle periodene.. Alle periodene Matilda har hatt, som jeg er dritglad for å være ferdig med.. Prøver å se for meg de flotte periodene også med dette barnet, men de negative skinner gjennom.. Føler meg utslitt av tenking, nedbrutt av dårlig samvittighet.. Ikke bare overfor Matilda, men overfor mitt ufødte barn.. Som jeg ikke gleder meg til å få.. Jeg gleder meg til å være ferdig med svangerskapet, men jeg gruer meg til en ny baby.. Jeg teller ikke ned dagene til baby, jeg teller ned dagene til jeg ikke lenger er alene med snuppa mi.. Jeg har flere ganger grått over at snart er sisste dagen jeg skal levere henne i barnehagen alene, bade henne alene, legge henne alene.. Snart er vi ikke mer alene, og det gjør så vondt.. Jeg har det så vondt[:(]
 
Det høres ikke ut som om du har det noe godt, nei.. Har du hatt det sånn lenge? Ta det opp på neste kontroll, det er viktig å ta tak i slike ting, før det går for langt..

Lykke til!! *klem*
 
huff, veit åssen de føles( har bare et barn, men slites med en evt ny graviditet, en dag har jg lyst på neste dag ikke i de hele tatt)
såå vil sende deg en gooo KLEM

 
og de er veldig normalt å tenke på slike ting..
håper og tror ting blir bedre når du har fått dn nye babyen..
 
vil ønske deg masse lykke til[:)]
 
Trasig å lese at du sliter med så tunge tanker. Men samtidig har jeg lest at det er veldig vanlig å få sånne tanker når man venter nr 2, det er vanskelig for mange å skjønne at de skal kunne elske et barn til like mye som man elsker det første.
Jeg håper du har noen du kan prate med om dette, samboeren din eller jordmor...kanskje begge to? Det er hvertfall viktig at du ikke stenger alt inne.

Og prøv å tenke på hvor mye glede et søsken kan innebære for datteren din!
 
har d sånn i enkelte perioda men nu e æ så lei svangerskap at æ ser fram t en baby t.
men tenke jo endel på at æ ikkje vil få så go tid m Katarina då. men så har æ ikkje mi i barnehage så d bi litt ulikt
 
håpe du har nån du kan sette dæ ned å prate m om detta før trur kanskje d ville være lurt å ta tak i detta nu tiliast muli
 
husker faktisk at jeg tenkte noe av det samme...hvordan kunne jeg gjøre dette mot theodor? han forsto jo nesten ingenting av hva som skulle skje.
så måtte jeg minne meg selv på at det var jo i stor grad for theodor sin skyld vi ønsket å ha en til...såpass tett også. jeg ønsket søsken til theodor, fordi jeg mente det var godt for han.
 
og visst ble det tøft innimellom, og jeg har savnet dagene med bare ett barn. men så fort du får den nye bebisen, vil du jo ikke bytte bort den heller!![;)] 
 
lykke til, jeg tror det kommer til å gå bra for dere!!
 
Jeg har nok ikke depresjon, for jeg er ikke nedfor på noen måte.. Blir litt nedfor når jeg tenker på det og snuppa, men det er ikke noe som preger hverdagen vår.. Jeg har snakket om det med venninner og familie, og lest tråder om det på BV.. Å funnet ut at det er faktisk helt normalt å ha det sånn, selv om det er vondt.. Ser ikke poenget med å snakke med noen om det heller, fordi ingen kan si meg noe jeg ikke allerede vet.. Jeg vet jo at det kommer til å bli flott når det skjer, men det er ikke noe jeg gleder meg til, eller ser fram til..
 
ORIGINAL: theolin

husker faktisk at jeg tenkte noe av det samme...hvordan kunne jeg gjøre dette mot theodor? han forsto jo nesten ingenting av hva som skulle skje.
så måtte jeg minne meg selv på at det var jo i stor grad for theodor sin skyld vi ønsket å ha en til...såpass tett også. jeg ønsket søsken til theodor, fordi jeg mente det var godt for han.

og visst ble det tøft innimellom, og jeg har savnet dagene med bare ett barn. men så fort du får den nye bebisen, vil du jo ikke bytte bort den heller!![;)] 
 
lykke til, jeg tror det kommer til å gå bra for dere!!


Ja, det er jo grunnen til at vi også vil ha to tette.. At de kan få mye glede av hverandre.. Og snuppa ELSKER jo babyer, og vil mest sannsynlig bare bli glad.. Jeg har lest at etter en stund så glemmer de at de noen gang har vært alene.. Det er faktisk sårt det også, det føles forferdelig å tenke på at jenta mi ikke skal huske alle de gode stundene vi har hatt ilag alene.. Men for hennes del er det nok bare fint, for hun tilpasser seg jo da den nye hverdagen..
 
Tenk hvor utrolig positivt det blir for snuppa di å få søsken! Du kommer nok bare til å bli overrasket over hvor fint alt blir. Du har nok tendenser til fødselsdepresjon....
Sender en trøsteklem til deg...
 
Skjønner litt hvordan du har det, har mangen sånne tanker om at jeg er redd for å ødelegge forholde til meg og Mathias med å få en til, at alt skal bli 100 ganger vanskeligere enn de er osv.. Men likevell klarer jeg og glede meg, når jeg tenker på at det kommer en ny herlig liten en[:)] Tenker bare at jeg kan glede meg over første smilet igjen, første latteren, første gangen h*n kryper, går, sitter osv.. Og Mathias kommer sikkert til å elske å være storebror, kanskje litt sjalu til å begynne med. Men det går seg nok til!![:)]
 
ORIGINAL: Smågodten

ORIGINAL: lindaen

ORIGINAL: theolin

husker faktisk at jeg tenkte noe av det samme...hvordan kunne jeg gjøre dette mot theodor? han forsto jo nesten ingenting av hva som skulle skje.
så måtte jeg minne meg selv på at det var jo i stor grad for theodor sin skyld vi ønsket å ha en til...såpass tett også. jeg ønsket søsken til theodor, fordi jeg mente det var godt for han.

og visst ble det tøft innimellom, og jeg har savnet dagene med bare ett barn. men så fort du får den nye bebisen, vil du jo ikke bytte bort den heller!![;)] 
 
lykke til, jeg tror det kommer til å gå bra for dere!!


Ja, det er jo grunnen til at vi også vil ha to tette.. At de kan få mye glede av hverandre.. Og snuppa ELSKER jo babyer, og vil mest sannsynlig bare bli glad.. Jeg har lest at etter en stund så glemmer de at de noen gang har vært alene.. Det er faktisk sårt det også, det føles forferdelig å tenke på at jenta mi ikke skal huske alle de gode stundene vi har hatt ilag alene.. Men for hennes del er det nok bare fint, for hun tilpasser seg jo da den nye hverdagen..


selv om du får en baby til så betyr jo ikke det at du og datteren din ikke kan lage gode minner alene da...


Jeg vet jo det! Men det er jo på ingen måte det samme.. Nå gjør vi som vi vil, i vårt tempo.. Men om 2 måneder vil det ikke være sånn mer.. Da må vi begge tilpasse oss.. Og det er DET jeg synes er trist..
 
Jeg syns det er bra at noen tør å si at man har det sånn,jeg!Selvfølgelig er det leit at du føler det sånn,men siden du faktisk gjør det er det bra å få det ut også!Tror nok det er maaange som har slitt med de samme tankene og følelsene som deg,men ikke turt å si noe pga det på en måte er litt tabu å ikke glede seg til et barn.
Jeg har tendensen til det samme,,vi vet ikke engang om Robin får noen søsken,den ene dagen vil jeg mens andre dagen har jeg ikke lyst på flere barn,for jeg vil nyte alene-tiden jeg har med Robin,og kunne ikke tenke meg å dele den med et barn til...
Så vi får se hva det blir til...
Vil bare få ønske deg lykke til,og håper du en dag glemmer at du i det hele tatt har følt det slik...Trøsteklem herfra
 
kjære kjære lindaen!! jeg anbefaler deg å snakke med en lege eller jordmor om dette her.. jeg gikk gjennom en solid og dyp depresjon da jeg gikk gravid med snuppa mi.... og jeg turte ikke snakke med noen om det.. jeg besvimte av angst tilslutt.......... jeg bare gråt og gråt.. og var på kanten til å ta opp lån for å t senabort i ett annet land. hadde ikke sambo oppdaget det hadde jg sikkert gjort det! [:(]
 
jeg har ikke turt å si dette til noen før etterpå.. heldigvis gikk det ikke over i fødselsdepresjoner for min del.. men jeg hadde en lege som hadde fanget opp signalene.. så hun ba sykehuset ha ett kriseteam som kunne ta meg om det skulle skje... jeg hadde planlagt ks så de visste når jeg skulle komme inn!
 
slik du har det nå er jeg redd jeg kommer til å få det igjen.. da pga jeg er redd jeg skal ødelegge forholdet mellom meg og snuppa!![:(] og je vil ikke bli gravid igjen.. selv om jeg ølnsker meg en liten en til.. [:(]
 
men oppsøk hjelp snuppa!! det er godt å snakke med noen om det!!!!! sender deg en kjempeklem.. vet hva du går igjennom.. ikke noe moro!!
 
Her er det 3 år imellom dem og har ikke opplevd spesiell sjalusi, men litt trass har han jo vært, men det hører vel med alderen. Hvis pappaen e' flink å stille opp kan du jo enda gjøre ting sammen med Matilda alene. Her har gutten min som nå er 3,5 år gått på baby/småbarnssvømming siden han var 3-4 mnd og det fortsatte vi med etter at jenta vår kom. Ble liksom en liten kveld i uka der bare vi to gjorde noe sammen. Også har man jo kveldsstell og lesestunder som man kan prøve å holde utenom babyen. Men da må pappaen være flink, for hvis man hele tiden blir forstyrret og avbrutt av babyen tror jeg hun kan bli sjalu og sint.

Lykke til, det går sikkert kjempefint.
 
Sånn som jeg og snuppa har det nå, så står vi opp sammen, går på badet og josser der i en evighet.. Av og til dusjer vi sammen, eller så bare tuller vi og steller oss.. Så går vi på kjøkkenet å lager mat sammen, hun finner fram det vi trenger å hjelper masse til.. Av og til spiser vi i sofaen, å ser på tv sammen.. Og av og til lager vi kakao også, for å kose oss ekstra.. Dette er de små tingene jeg gruer meg til å miste, det at vi må tilpasse hverdagen vår etter noen andre også, når hverdagen vår er så flott.. Matilda kommer nok bare til å synes det er kjempe gøy å ha noen andre på badet å stelle med, hjelpe til med vask og bleieskift.. Hun kommer nok ikke til å huske disse små tingene som jeg husker, og setter så stor pris på.. Jeg vet dette, men jeg klarer ikke å fokusere på det.. Fokuset er liksom på de tingene jeg kommer til å miste, å savne.. Jeg føler ingen direkte sorg for å miste det, men jeg gruer meg til det skjer.. Om noen år er vi 3 stykker som kan kose oss på sammen måten, en 2 åring og en 4 åring.. Det er noe jeg ser fram til, men jeg gleder meg ikke til den tunge perioden i mellom..
 
Huff og huff...stakkars deg. det må være så fælt å ha det slik. jeg skjønner det egentlig veldig godt for jeg hadde mye av det samme selv..Jeg grudde meg til all jobben med 2 stykker. Spesielt fordi snuppa var og er veldig krevende..Var redd for å få 2 like..[&:] og redd for ikke å få nok tid til snuppa....Men...det gikk bedre enn forventet på mange måter..Gutten er supersnill heldigvis.
Kanskje du skulle finne noen å prate ordentlig ut med..jordmor kanskje. Men jeg tror det vil gå seg veldig fint til for deg
 
 
ORIGINAL: lindaen

Sånn som jeg og snuppa har det nå, så står vi opp sammen, går på badet og josser der i en evighet.. Av og til dusjer vi sammen, eller så bare tuller vi og steller oss.. Så går vi på kjøkkenet å lager mat sammen, hun finner fram det vi trenger å hjelper masse til.. Av og til spiser vi i sofaen, å ser på tv sammen.. Og av og til lager vi kakao også, for å kose oss ekstra.. Dette er de små tingene jeg gruer meg til å miste, det at vi må tilpasse hverdagen vår etter noen andre også, når hverdagen vår er så flott.. Matilda kommer nok bare til å synes det er kjempe gøy å ha noen andre på badet å stelle med, hjelpe til med vask og bleieskift.. Hun kommer nok ikke til å huske disse små tingene som jeg husker, og setter så stor pris på.. Jeg vet dette, men jeg klarer ikke å fokusere på det.. Fokuset er liksom på de tingene jeg kommer til å miste, å savne.. Jeg føler ingen direkte sorg for å miste det, men jeg gruer meg til det skjer.. Om noen år er vi 3 stykker som kan kose oss på sammen måten, en 2 åring og en 4 åring.. Det er noe jeg ser fram til, men jeg gleder meg ikke til den tunge perioden i mellom..

 
Du ska se at det her går sæ te![;)]
Vi bruke og en evighet på badet om mårran, bade ilag alle tre (det kan dåkker å gjøre når dåkker får badekar[;)])
Så spis vi frokost i lag, Sofia sitt enten i vippestolen eller sover ijænn da.
Ettermiddagan har vi som regel en time eller to bare med Andrea.
Åsså e litt hjelp fra mannen en selvfølge sånn at man kan få litt aleinatid me den største, både han og du![:)]
 
ORIGINAL: rodstilk

Det høres ikke ut som om du har det noe godt, nei.. Har du hatt det sånn lenge? Ta det opp på neste kontroll, det er viktig å ta tak i slike ting, før det går for langt..

Lykke til!! *klem*

 
 
Sånn som du beskriver det vet jeg faktisk om en 3barns mor som også gjør med ungene sine nå. De starter dagen i rolig tempo sammen, og de eldste hjalp til med de mindre, spiste frokost sammen osv.

Det blir nok mye det samme, bare med 2 små du kan kose deg med og bruke en evighet på badet med.

Forstår godt tankene dine. Høres ut som du er veldig fornøyd med situasjonen du har med hun lille nå :) Håper det hjelper å tenke på at du er jo like mye mor for den nye, så er opptil deg hvordan du vil gjøre det med den lille. Selv om du har baby på ene armen, så har du fremdeles en arm til som den andre kan krype inn i, få klem av, og kose med :)

Tror kanskje tankene dine er en måte å forberede deg på, slik at du ikke får depresjon når ungen kommer, men samtidig tror jeg du kanskje er så glad i situasjonen idag at du ikke helt ser at du kan lage til samme rolige og kosete arrangementer med 2 barn også. Særlig fordi hu som blir storesøster jo kan få litt "ansvar" som å hjelpe til med bleier, røre i babygrøten og alt sånt etterhvert :)
 
Hei Lindaen!
En stund siden nå men jeg var her hele perioden fra du var gravid med prinsessa di og til alt det vonde kom frem med fødsel og greier.....Trenger ikke å uttype det noe mer.....Men er det noe i den forbindelse ????er jo ikke slutt på deg å alenetid med jenta di selv om får en til.....[8|]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp