Klokken er ikke engang halv åtte og jeg har allerede felt en god del av dagens hormontårer.
Mine hormontårer er stort sett fordi jeg blir rørt. Søte barn som vinker når jeg kjører forbi, bilde av barna mine, folk som blir glad på tv, mannen husker å lukke dodøra etter seg.. Sånne ting.
Men i dag hadde jeg mine første ÅHHH, VERDEN ER IMOT MEG!-tårer.
Det måtte selvfølgelig komme på jobb....
Jeg begynner tidlig på jobb. Helst vil jeg være der til klokken 06.00. Dette fordi jeg da får hentet barna rundt 14.30 i barnehagen og de slipper å ha så lange dager og vi får mer tid sammen.
Det er sjeldent, eller la meg være ærlig, jeg spiser ALDRI frokost hjemme. Det ordner jeg på jobb.
Jeg fant fram to knekkebrød og åpnet kjøleskapet for å ta fram skinkeosten.
Foran skinkeosten var det lagt noen egg, løst. Men å flytte dem var rett og slett ikke i mine tanker. Jeg strakk meg over, fant skinkeosttuben og liret meg sakte tilbake over eggene.
Dette hadde jo gått så fint å strekke seg over eggene. Men det jeg glemte å ta med i beregningen når jeg skulle tilbake var at jeg hadde med meg noe som gjorde at volumet av det som skulle tilbake over eggene var større.
Men sånt tenker man ikke på.
Og, vips... Fire knuste egg på gulvet som selvfølgelig begynte å sige under kjøleskapet.
Da stod jeg der.. To knekkebrød i den ene hånden og en tube med skinkeost i andre og bare... Hva gjør jeg nå? Jeg er så sulten at jeg omtrent spyr. Men jeg kan ikke la eggene ligge der. Og var det virkelig fire egg der??? Jeg mener bestemt det bare var tre egg, men siden hele verden er i mot meg så DANNET det seg et EKSTRA egg på vei ned mot gulvet BARE fordi jeg skal ha mer å rydde.
Jeg brast. Og begynte å grine. Og man skulle tro jeg var alene på jobb så tidlig, men det er jeg altså ikke. Vi er flere zombier her så tidlig.
Og hun ene jeg jobber med, snart klar for pensjon, kommer styrtende til. Jeg står fortsatt med knekkebrødene og tubeosten, kjøleskapsdøra er fortsatt åpen og fire knuste egg på gulvet. Og jeg griner. Ikke bare litt, men HULKER!
Hun fikser og ordner og jeg prøver så smått å skjerpe meg og henter jif til å vaske opp med, men hun bare tar det fra meg og styrer.
Også... SMØRER hun på maten min og legger det på et fat og gir meg fatet. Og begynner å le. Hun ler så hun griner og da gjør jeg også det.
...... Og ja. Nå er klokka akkurat 07.30 her...
Mine hormontårer er stort sett fordi jeg blir rørt. Søte barn som vinker når jeg kjører forbi, bilde av barna mine, folk som blir glad på tv, mannen husker å lukke dodøra etter seg.. Sånne ting.
Men i dag hadde jeg mine første ÅHHH, VERDEN ER IMOT MEG!-tårer.
Det måtte selvfølgelig komme på jobb....
Jeg begynner tidlig på jobb. Helst vil jeg være der til klokken 06.00. Dette fordi jeg da får hentet barna rundt 14.30 i barnehagen og de slipper å ha så lange dager og vi får mer tid sammen.
Det er sjeldent, eller la meg være ærlig, jeg spiser ALDRI frokost hjemme. Det ordner jeg på jobb.
Jeg fant fram to knekkebrød og åpnet kjøleskapet for å ta fram skinkeosten.
Foran skinkeosten var det lagt noen egg, løst. Men å flytte dem var rett og slett ikke i mine tanker. Jeg strakk meg over, fant skinkeosttuben og liret meg sakte tilbake over eggene.
Dette hadde jo gått så fint å strekke seg over eggene. Men det jeg glemte å ta med i beregningen når jeg skulle tilbake var at jeg hadde med meg noe som gjorde at volumet av det som skulle tilbake over eggene var større.
Men sånt tenker man ikke på.
Og, vips... Fire knuste egg på gulvet som selvfølgelig begynte å sige under kjøleskapet.
Da stod jeg der.. To knekkebrød i den ene hånden og en tube med skinkeost i andre og bare... Hva gjør jeg nå? Jeg er så sulten at jeg omtrent spyr. Men jeg kan ikke la eggene ligge der. Og var det virkelig fire egg der??? Jeg mener bestemt det bare var tre egg, men siden hele verden er i mot meg så DANNET det seg et EKSTRA egg på vei ned mot gulvet BARE fordi jeg skal ha mer å rydde.
Jeg brast. Og begynte å grine. Og man skulle tro jeg var alene på jobb så tidlig, men det er jeg altså ikke. Vi er flere zombier her så tidlig.
Og hun ene jeg jobber med, snart klar for pensjon, kommer styrtende til. Jeg står fortsatt med knekkebrødene og tubeosten, kjøleskapsdøra er fortsatt åpen og fire knuste egg på gulvet. Og jeg griner. Ikke bare litt, men HULKER!
Hun fikser og ordner og jeg prøver så smått å skjerpe meg og henter jif til å vaske opp med, men hun bare tar det fra meg og styrer.
Også... SMØRER hun på maten min og legger det på et fat og gir meg fatet. Og begynner å le. Hun ler så hun griner og da gjør jeg også det.
...... Og ja. Nå er klokka akkurat 07.30 her...
*trøste*
