Jeg er så trist og lei.

[kate10]

Uke 14+1 i dag. Jeg forsøkte å slutte med Phenegran i går da jeg har følt meg fin nå i en ukes tid. Med fin mener jeg kun bare noe uvel og kanskje aller værst om kveldene, men har klart å spise mere og mere..nesten som normalt. Har til og med drukket kaffe, og vært på butikken.
Men kvalmen ga meg et skikkelig slag i ansiktet midt på dagen i dag.
Tok en ny Phenegran da, og venter på virkning. Men for en nedtur. Var klar for å få bort medisinen nå å forsøke å leve mere normalt etter 7 uker hjemme i sofaen.

Jeg gråter, og jeg har grått mye i det siste, jeg gråter sjeldent over frustrasjoner, men nå er jeg helt på sålen.
Vi er på ferie hos svigers, så det går fint sånn sett, men jeg skjønner ikke hvorfor jeg er så trist og gråter så mye. Våkner veldig tidlig om morgenen også, det er helt ulikt meg.

Jeg føler meg helt psykisk utslitt nå, og jeg kjenner jeg tviler på meg selv som en kommende tobarnsmor. Har et barn på 4 fra før, og det hjelper ikke på selvtilliten at jeg nesten ikke har orket å sa meg av han siden før uke 6. (Pappapen tar han hele tiden)
Jeg har dårlig samvittighet for ALT, at jeg ikke føler så mye glede for babyen og ikke orker å ta meg av barnet mitt tærer så hardt at jeg vet ikke hva eller hvor jeg skal snu meg.
Barnet var så ønsket, men gleden er ikke så stor som det jeg hadde sett for meg. Jeg har forøvrig en historikk med fødselsdepresjon med første mann. Men det kom først etter han var født.

Bare en utblåsning. Føler meg så alene og trist over en ting som burde vært så fin. :/

 

[Lois]

Hei!
Så leit at du føler det sånn. Det er jo mye følelser i sving nå og kvalme hjelper absolutt ikke. Det samme når man er sliten og trøtt. Føler ordentlig med deg. ❤ Her har jeg også slitt veldig med kvalme siden uke 4. Er nå i uke 12 og kjenner det kanskje avtar litt nå. Men humør og hormoner.. huff. Jeg kan også bli skikkelig trist og lei. Og ordentlig sint! Det er jo selvfølgelig grunner til det, men ofte så er det jeg som overreagerer, selv om jeg overhodet ikke føler jeg gjør det der og da. Utrolig frustrerende og jeg kjenner ofte ikke igjen meg selv. I tillegg til alt så går man jo rundt å bekymrer seg over alt fra hvordan den lille i magen har det, samt storesøsken.
Har ei på 1.5 år som jeg forsåvidt greier å holde humøret oppe for. Men det er verre med stesønn som er her for sommeren og som er en del år eldre..
Synes ikke du skal ha dårlig samvittighet, overhodet. Sånn jeg ser det så er det å gå gravid en slags unntakstilstand, ønsket ja, men slitsomt! Stå på og prøv å få masse hvile.

 

[Malala]

Hei, jeg er førstegangs gravid så har ikke andre å ta meg enn meg selv. Men likevel mannen tar seg av alt og meg og. Er 14 uker på vei og 9 uker dårlig og da mener inn og ut av sykehuset, tilbringer tid på sofa og doen. Ingen ferie på oss i år, sliter å komme meg til byen, gå tur. .
I det siste uke er selv veldig nedfor, føler meg ikke gravid men syk. Føler meg ille. At er gravid føles så uvirkelig pga formen min. Kan kanskje kaste opp opptil 20 ganger i døgnet.

Vil bare si jeg forstår deg at du føler deg som du føler. Og du skal ikke ha dårlig samvittighet, det er den kvalmen som styrer her og ødelegger tankene våre.
Ikke alle et heldige med fin graviditet, men håper både du, meg og alle jenter som sliter som oss blir bedre snart og får en fin graviditet fremover. Da ville vi føle oss bedre både fysisk og psykisk.
Om du har mulighet prøv å hvile ta vare på deg selv så kommer fine tanker og dager snart.
God klem til deg

 

[Madele1900]

Sender deg masse gode tanker og en god klem<3

 

[InLoveAndIHateIt]

Føler med deg var akkurat slik jeg hadde det de ukene det sto på som verst! Du skal bare ha lov å føle det sånn, tipper kvalmen vil avta mer og mer. Men den kan gjerne komme på en snik visitt det gjør den her også. Men har flere gode enn dårlige dager nå. Å jeg føler meg lettere i kropp å sjel enn på lenge!