Fått sin egen Emily
Gift med forumet
Det hele begynte med at jeg måtte flytte kjøretimen som jeg skulle ha på onsdag,
da ble jeg så skuffa fordi jeg hadde "psyka" meg opp i flere dager
(for de som har lest tidligere innlegg så har jeg totalt skrekk for å kjøre bil)
Men samboeren har jo skaffa bil til meg og jeg har vært klar for å prøve den i to uker snart.
Jeg fikk ny time (nå til torsdag), men kom på at den timen ville jo bli nesten bortkasta om jeg skal begynne å gråte og skjelve bare fordi bilen beveger seg.
Derfor sa jeg til samboeren i går at vi var nødt til å prøve bilkjøring igjen, og at kanskje det var
lettere i golfen enn avensisen siden den er mindre.
Jeg var ikke redd, ikke hjertebank en eneste gang. Fikk fort feelingen på gassen og klarte å kjøre
frem og tilbake på en 2-3 kilometers strekning og svinge, og rygge... og alt mulig rart på kort tid!
Samboeren var så stolt! Og jeg også! [:D]
Etter middag og film fikk jeg lyst til å prøve enda en gang, så nå kjørte vi i mørket.
Det gikk enda bedre omtrent, kvelte bilen mye mindre, kom opp i høyere fart.
Så i dag ville jeg prøve å komme meg opp i andre gir.
Det gikk helt fint, så etter tre kvarters kjøring ba samboeren meg prøve på veien.
Og jeg klarte det! Helt oppi 50 var jeg og svingte inn på shell og kjørte en runde rundt.
Så ut på veien igjen og svingte inn på butikken.
Og nå til slutt klarte jeg både å komme opp i 60 km i timen i tredje gir!! Uten å være redd!
Til og med en rundkjøring fikk jeg prøvd meg på!
Så... fra å gå til totalvrak bak rattet til helt rolig og konsentrert på to døgn, DET syntes jeg ikke er så værst! [:)]
Det er noe magisk med den bilen
og samboeren så klart, men det har jeg visst lenge
da ble jeg så skuffa fordi jeg hadde "psyka" meg opp i flere dager
(for de som har lest tidligere innlegg så har jeg totalt skrekk for å kjøre bil)
Men samboeren har jo skaffa bil til meg og jeg har vært klar for å prøve den i to uker snart.
Jeg fikk ny time (nå til torsdag), men kom på at den timen ville jo bli nesten bortkasta om jeg skal begynne å gråte og skjelve bare fordi bilen beveger seg.
Derfor sa jeg til samboeren i går at vi var nødt til å prøve bilkjøring igjen, og at kanskje det var
lettere i golfen enn avensisen siden den er mindre.
Jeg var ikke redd, ikke hjertebank en eneste gang. Fikk fort feelingen på gassen og klarte å kjøre
frem og tilbake på en 2-3 kilometers strekning og svinge, og rygge... og alt mulig rart på kort tid!
Samboeren var så stolt! Og jeg også! [:D]
Etter middag og film fikk jeg lyst til å prøve enda en gang, så nå kjørte vi i mørket.
Det gikk enda bedre omtrent, kvelte bilen mye mindre, kom opp i høyere fart.
Så i dag ville jeg prøve å komme meg opp i andre gir.
Det gikk helt fint, så etter tre kvarters kjøring ba samboeren meg prøve på veien.
Og jeg klarte det! Helt oppi 50 var jeg og svingte inn på shell og kjørte en runde rundt.
Så ut på veien igjen og svingte inn på butikken.
Og nå til slutt klarte jeg både å komme opp i 60 km i timen i tredje gir!! Uten å være redd!
Til og med en rundkjøring fikk jeg prøvd meg på!
Så... fra å gå til totalvrak bak rattet til helt rolig og konsentrert på to døgn, DET syntes jeg ikke er så værst! [:)]
Det er noe magisk med den bilen
og samboeren så klart, men det har jeg visst lenge
