Nå er det rett før jeg går i kjelleren kjennes det ut som.
Jeg er så utrolig sliten og lei, og ser så sort på uken som kommer.
På Fredag gikk slimproppen, på lørdag og i går hadde jeg en episode hver dag med greit med blod på papiret (ingen friskt blod i bindet bare brun og rosa utflod uten slim).
Sammentrekninger lørdag og søndag kveld og natt med 5-10 minutter mellomrom, og begge gangene veldig sikker på at nå er det noe på gang.
Stått opp i 3 tiden fordi det er ubehagelig å ligge i sengen å vri seg, ergo lite søvn på toppen av det og sovnet litt på sofaen i 5-6 tiden begge dagene.
På morgenen og formiddagen har sammentrekningene roet seg mange hakk igjen, på det verste har de ligget på 4-5 på smerteskalaen (kraftige mens smerter ser jeg på som en 2.er for å sammenligne med dette, i og med at jeg vet at fødselen vil bli hundre ganger verre enn mens smertene)
Nå kommer barna til mannen hjem i dag, men han har jobb hele uken og jeg har sagt hele sommeren at jeg skal ha de mens han er på jobb (8 og 10 år gamle så de klarer seg fint selv) men jeg ser så sort på det, humøret mitt er skikkelig på bunn nå og jeg ser for meg at jeg aldri vil komme i fødsel, på toppen av det hele skal jeg da ha dårlig samvittighet for at jeg ikke kan ta med barna på gøye ting denne uken fordi jeg er totalt utslitt og ikke har noe å gi
Nå vil jeg bare at sammentrekningene enten skal gi seg helt slik at jeg kan skjønne at det ikke blir noe, eller ta seg opp slik at det blir fødsel, så fort jeg er i aktivitet øker smertene til 4 ish og så fort jeg legger meg ned roer det seg til 2-3 og kommer sjeldnere, mye nedpress på toppen av det hele.
Og en mann som blir sliten av at jeg ikke er sprudlende og blid hele tiden lenger
Nå føler jeg bare for å legge meg ned å grine
Og jeg har ingen andre enn babyverden å sutre til på toppen av det hele, for når jeg åpner kjeften til de rundt meg får jeg beskjed om at <baby kommer når hun er klar> noe jeg er veldig klar over..
Jeg er så utrolig sliten og lei, og ser så sort på uken som kommer.
På Fredag gikk slimproppen, på lørdag og i går hadde jeg en episode hver dag med greit med blod på papiret (ingen friskt blod i bindet bare brun og rosa utflod uten slim).
Sammentrekninger lørdag og søndag kveld og natt med 5-10 minutter mellomrom, og begge gangene veldig sikker på at nå er det noe på gang.
Stått opp i 3 tiden fordi det er ubehagelig å ligge i sengen å vri seg, ergo lite søvn på toppen av det og sovnet litt på sofaen i 5-6 tiden begge dagene.
På morgenen og formiddagen har sammentrekningene roet seg mange hakk igjen, på det verste har de ligget på 4-5 på smerteskalaen (kraftige mens smerter ser jeg på som en 2.er for å sammenligne med dette, i og med at jeg vet at fødselen vil bli hundre ganger verre enn mens smertene)
Nå kommer barna til mannen hjem i dag, men han har jobb hele uken og jeg har sagt hele sommeren at jeg skal ha de mens han er på jobb (8 og 10 år gamle så de klarer seg fint selv) men jeg ser så sort på det, humøret mitt er skikkelig på bunn nå og jeg ser for meg at jeg aldri vil komme i fødsel, på toppen av det hele skal jeg da ha dårlig samvittighet for at jeg ikke kan ta med barna på gøye ting denne uken fordi jeg er totalt utslitt og ikke har noe å gi
Nå vil jeg bare at sammentrekningene enten skal gi seg helt slik at jeg kan skjønne at det ikke blir noe, eller ta seg opp slik at det blir fødsel, så fort jeg er i aktivitet øker smertene til 4 ish og så fort jeg legger meg ned roer det seg til 2-3 og kommer sjeldnere, mye nedpress på toppen av det hele.
Og en mann som blir sliten av at jeg ikke er sprudlende og blid hele tiden lenger
Nå føler jeg bare for å legge meg ned å grine
Og jeg har ingen andre enn babyverden å sutre til på toppen av det hele, for når jeg åpner kjeften til de rundt meg får jeg beskjed om at <baby kommer når hun er klar> noe jeg er veldig klar over..