Jeg er så lei meg:(

Lillemirakel

Lillemirakel

Glad i forumet
Hadde gledet meg til i dag, skulle på foreldretreff med de andre unge mødrene her i området (jeg kjente 2 av dem og vi var 4). Jeg og hun ene er bestevenner og har vært det siden vi var små, men vi hadde ikke snakket sammen på 1 1/2 uke og hun andre gikk jeg i klasse med og vi har vært goode venner når vi ble gravide.
Så etter at jordmor hadde prata litt, så skulle alle sammen prate litt om hvordan vi trodde ting kom til å bli når babyene kom. Ingen av dem sa et pip til meg og gjorde det veldig klart for alle fagpersonene at de ikke ville det heller. Alle hadde med seg mennene sine, mens min måtte jobbe, og det gjorde situasjonen enda verre.
Når møtet var ferdig prøvde jeg å snakke med begge to mens vi gikk i korridoren, ingen av dem snudde seg en gang, de bare svarte på spørsmålet mitt og marsjerte forbi meg ut døren.. Jeg prøvde å ringe hun ene, men hun ville ikke svare, fikk bare en melding der det sto at jeg hadde forandra meg.. Klarer ikke skjønne hva jeg gang på gang gjør feil.. Jeg er så lei meg nå, da jeg vet at jeg er på barselgruppe med disse og må i møte med dem senere. Vil jo gjerne være/ ha kontakt med dem som er i samme situasjon som meg, men det ser ut til å bli vanskelig nå..
 
Stakkar deg.. Syns rett og slett det der er barnslig.. Gjør det samme igjen neste gang, så får de kjenna litt på det sjøl... ingen e bedre enn andre!!!​
 
Uff det hørtes ikke noe koselig ut :/ er ikke så rart at man forandrer seg når man er ung og gravid, men disse jentene burde jo vite bedre da de er i samme situasjon? Håper det ordner seg for deg og at du fortsatt kan ha kontakt med de jentene, høres ut som det kanskje er en misforståelse ute å går?
 
Ble ordentlig trist når jeg leste dette her. Ingen fortjener å oppleve noe slikt. Det var en meget merkelig oppførsel på de ! Skjønner bare ikke hvordan folk kan være slik. Jeg håper virkelig du kan få en forklaring på dette. Å når hun sier du har forandret deg så mye, så må jo du få svar på hva du har forandret deg med å få en kjangse!
Håper virkelig det ordner seg for deg!
 
snuppesnellamamman skrev:
Uff det hørtes ikke noe koselig ut :/ er ikke så rart at man forandrer seg når man er ung og gravid, men disse jentene burde jo vite bedre da de er i samme situasjon? Håper det ordner seg for deg og at du fortsatt kan ha kontakt med de jentene, høres ut som det kanskje er en misforståelse ute å går?
Klikk for å utvide …

Ja, vi er jo i samme situasjon og da synes jeg det er rart.. Første som streifet meg var vel at disse to jentene er "svigerinner" og venter jente begge to, mens jeg er ikke i familie og venter gutt? Men det høres jo bare helt teit ut. Og jeg kan ikke huske å ha gjort dem noe, for jeg treffer dem jo ikke så mye da de ofte er opptatt med å pleie forholdet og gjøre baby-forberedelser.. Jeg har jo vært en del med de ikke-gravide vennene mine, men hvordan kan det plage dem?
Jeg sitter her som et eneste stort spørsmålstegn nå :/
 
Lykkeliten skrev:
Ble ordentlig trist når jeg leste dette her. Ingen fortjener å oppleve noe slikt. Det var en meget merkelig oppførsel på de ! Skjønner bare ikke hvordan folk kan være slik. Jeg håper virkelig du kan få en forklaring på dette. Å når hun sier du har forandret deg så mye, så må jo du få svar på hva du har forandret deg med å få en kjangse!
Håper virkelig det ordner seg for deg!
Klikk for å utvide …

Tusen takk for svar, det varmer! :) Jeg frykter at det kan ha noe med at jeg har brukt en del tid på de andre vennene mine som ikke er gravide, men det kan vel ikke kalles å forandre seg? Det er jo DE som ikke har hatt tid?
De vil ikke gi meg noe konkret svar, så dette er vel desverre noe de har planlagt og har snakket om. Altså å fryse meg ut. :( vondt gjorde det ihvertfall.. Men håper det ordner seg! :)
 
Så utrolig trist!!
Ja, vi forandrer oss når vi blir å går gravide. Helt normalt siden vi begynner på en ny del av livet.
Håper du slipper flere ekle opplevelser med disse damene. Kanskje de tenker seg om. De har garantert forandret seg de også.
Sender deg en god å varm klem :)

* Lillesøster ventes 19 august *
 
Lillemirakel skrev:
Ja, vi er jo i samme situasjon og da synes jeg det er rart.. Første som streifet meg var vel at disse to jentene er "svigerinner" og venter jente begge to, mens jeg er ikke i familie og venter gutt? Men det høres jo bare helt teit ut. Og jeg kan ikke huske å ha gjort dem noe, for jeg treffer dem jo ikke så mye da de ofte er opptatt med å pleie forholdet og gjøre baby-forberedelser.. Jeg har jo vært en del med de ikke-gravide vennene mine, men hvordan kan det plage dem?
Jeg sitter her som et eneste stort spørsmålstegn nå :/
Klikk for å utvide …
Ja d høres bare merkelig ut... Det virker som de har kokt ihop et eller annet visvas som de prøver å bruke mot deg.. Kjempebra at du bruker tid med de ikkegravide vennene dine, de vil forhåpentligvis være er for deg hele veien videre i livet :)
 
høres utrolig umodent ut, rett og slett fjortisfakter... imponerende..
 
Det var ikke bra! Håper du klarer å finne ut hva det er som har skjedd her! Man skal vel kunne bruke tid på andre venner uten at det blir et problem med forholdet til noen. Dessuten blir "maktfordelingen" veldig feil når de på sin side er fire, mens du er en... Synes du er tøff som snakket med de, og prøvde å ringe. Sender en god klem :)


Venter ei lita snuppe 5. august :)
 
Synes å huske at du er 17 år og gravid med første barn? :) Jeg var også i samme situasjon da jeg gikk gravid med førstemann som nå er blitt 4,5 år :) Det var ikke noen lett tid, det skal være sikkert og visst. Jeg føler virkelig med deg.. Da jeg gikk gravid kjente jeg ingen andre som var i samme situasjon og følte meg veldig alene, mistet så og si alle «vennene» mine, og enda flere falt bort etter at gutten vår var født. Det er ingen lett situasjon, men det er så verdt det. Kan føles ganske ensomt innimellom, men etter hvert vil du nok finne noen som er i samme båt som deg.. :) Har ikke mange selv enda, men noen få er der.. Når lille gutten din kommer får du litt mer og henge fingrene i, og du vil nok lettere se hva som virkelig er det viktigste i livet.. :)
Selv setter jeg mye større pris på tid sammen med familien, og ønsker å tilbringe mye tid sammen med dem.. Men litt tid sammen med venner, og det å være sosial er også veldig viktig for å kunne trives!
Håper det blir bedre for deg etter hvert, og at du klarer å heve deg over dem! :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp