Jeg er så bekymret!

*Millie87*

*Millie87*

Blir kjent med forumet
Jeg er 5-6 uker på vei, og føler tiden sneeegler seg avgårde. Dette blir mitt første barn, etter å ha hatt en tidlig spontanabort i sommer. Men jeg bekymrer meg sånn for om det kommer til å ende opp i en spontaabort eller ikke.. Å nå 12 ukers markøren virker nesten litt uoppnåelig, iallefall uendelig langt fremme!

Flere som har det slik som meg? Eller har noen tips til hvordan jeg skal få bekymret meg litt mindre og få tiden til å gå litt fortere? :) Jeg vet jo at bekymringer ikke hjelper noe som helst, men prøv å si det til hodet mitt ;)
 
Uff ja kjenner følelsen. Det er noen laaange uker!! Det som hjalp eg gjennom i første svangerskap var en tidlig ul. Da fikk jeg se at alt var bra og at det levde. Det var en deilig følelse og vært alle pengene. Var hos privat Gyn.
 
Jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier. Det som til tider kan hjelpe her er å ha noe å gjøre. Rett og slett å få tankene bort fra hele graviditeten. Jeg strikker og leser bøker og vips så er dagen over.
Jeg har også gått til innkjøp av mange svarte truser. Hvite truser gir meg angst for jeg er så redd for å se blod. Av en eller annen blod slapper jeg mer av når jeg har svarte truser. Det er jo så psykiske dette med farge på trusene, men det hjelper meg litt.
Som hun andre sier så hjelper det nok veldig med tidlig ultralyd. Jeg skal dit 3 januar og har dermed et mål å "jobbe" meg frem mot som er mye nærmere enn milepælen uke 12 som virker som en evighet unna. Det kan jeg anbefale deg også.
En annen ting som også har beroliget med veldig var å få målt hcg hos legen. Dette kan selvfølgelig slå begge veier ved at du får lave verdier uten at det skal bety at du er i ferd med å ha en ny spontanabort, men det å få en høy verdi er utrolig betryggende iallefall for meg(Jeg hadde på 1099 nå kontra 149 eller noe slikt sist som endte i spontanabort)

Dette ble veldig langt :)
Håper du klarer å finne en måte å senke skuldra på og slappe av for det er ordentlig slitsomt å gå rundt og være redd hele tiden.
 
Forstår hvordan du har det. Har en spontanabort og et svangerskap med masse bekymringer bak meg siden vi tidlig fikk vite barnet vårt var sykt. Denne gangen er jeg nervevrak..

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2
 
kanskje du skal gjøre mer av de tingene som gjør deg glad :) det gjør jeg. er mye mer med venninner og gjør hyggelige ting med samboeren og sønnen min.

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2
 
takk for svar dere! Jeg er visst ikke alene :)

Det med hcg måling og privat ul var ikke så dumt. Nå teller jeg ned til jeg skal til legen på torsdag for å få det endelig bekreftet, samt å prøve å finne ut hvor langt jeg er på vei. kan i teorien være mellom 5-7 uker på vei, men regner nok med at jeg er nærmere 5 enn 7.

Man får vel bare godta at man er litt bekymret, og så prøve å overse det. :) for ja, det er litt slitsomt! Og nyte tiden med venner er nok en god idé - det er jo mest når jeg er alene at alle tankene kommer!

Takk for tips dere, var egentlig deilig å bare dele det :) Det er jo ingen andre enn meg og min mann som vet det enda :)
 
Så godt å få ut bekymringene og få gode tilbakemeldinger :) Det vi er her for!
Gleder meg sånn til å kunne dele mer av meg selv og bli godt kjent med dere!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp