Jeg er redd…

[Babydrøm94]

Jeg må få tankene mine ned. Før de spiser opp alt det rasjonelle i hodet. Jeg er livredd for abort. Tenker på det hver dag nå. Hva om? Med forrige hadde jeg bekkenplager allerede fra uke 5 og 50% sykmeldt fra uke 6. Det var liksom aldri tvil om at det skjedde noe.

Nå er alt helt annerledes. Jeg merker det litt i korsryggen/hoftene innimellom, men det er minimalt. Litt sliten, men det hører til Småbarnslivet (eldste er rett over et år og akkurat startet i barnehage). Jeg var småkvalm, men det er nesten gått over nå.

Hva om?

Jeg tok en test i går, for å bruke og cb med uke, og den lyste mot meg «gravid 3+». Så jeg er jo gravid. TUL er 26. august. Fyfaen. Hvorfor kan ikke dagene gå raskere? Synes det er så sylt skummelt første trimester. Man vet liksom ingenting om hvordan det står til inni der. Andre trimester er bedre, da er det OUL og man kjenner kanskje spark. Tredje trimester er det ingen tvil! Men nå, ingen synlig mage, ikke store plager, og nesten ingen vet det. Veldig «suffer in silence» føler jeg. Mannen forstår ikke, naturlig nok. Det forventer jeg ikke heller. Men kanskje noen her forstår? Jeg vet ikke, men det hjelper å skrive føler jeg.

Håper alle får en fin dag, og at spiren holder seg frisk og rask til april

 

[CanisBebis]

Jeg må få tankene mine ned. Før de spiser opp alt det rasjonelle i hodet. Jeg er livredd for abort. Tenker på det hver dag nå. Hva om? Med forrige hadde jeg bekkenplager allerede fra uke 5 og 50% sykmeldt fra uke 6. Det var liksom aldri tvil om at det skjedde noe.

Nå er alt helt annerledes. Jeg merker det litt i korsryggen/hoftene innimellom, men det er minimalt. Litt sliten, men det hører til Småbarnslivet (eldste er rett over et år og akkurat startet i barnehage). Jeg var småkvalm, men det er nesten gått over nå.

Hva om?

Jeg tok en test i går, for å bruke og cb med uke, og den lyste mot meg «gravid 3+». Så jeg er jo gravid. TUL er 26. august. Fyfaen. Hvorfor kan ikke dagene gå raskere? Synes det er så sylt skummelt første trimester. Man vet liksom ingenting om hvordan det står til inni der. Andre trimester er bedre, da er det OUL og man kjenner kanskje spark. Tredje trimester er det ingen tvil! Men nå, ingen synlig mage, ikke store plager, og nesten ingen vet det. Veldig «suffer in silence» føler jeg. Mannen forstår ikke, naturlig nok. Det forventer jeg ikke heller. Men kanskje noen her forstår? Jeg vet ikke, men det hjelper å skrive føler jeg.

Håper alle får en fin dag, og at spiren holder seg frisk og rask til april

Jeg skjønner deg veldig godt! Testa positivt i går, og har en masse katastrofetanker allerede! Lille spire er SÅ ønsket og SÅÅÅÅÅ etterlengtet. Ikke noe særlig symptomer ennå, men jeg er bare 3+4 så det er ikke så rart. Jeg hadde veldig lite symptomer og plager sist, så jeg stresser kanskje litt mindre pga det. Har også en veldig "selvtillit" (om jeg kan kalle det det) på at det vil gå bra med mindre det er noe skikkelig gærent med spiren, for har et barn med Downs fra før, og de har jo skikkelig dårlige odds for å klare seg forbi befruktning.

Prøv heller å nyte at du er i god form- og så tenker jeg at med eldre barn i hus så har man kanskje litt mindre tid til å sitte stille og kjenne på hver minste antydning til symptom også?

 

[Babydrøm94]

Jeg skjønner deg veldig godt! Testa positivt i går, og har en masse katastrofetanker allerede! Lille spire er SÅ ønsket og SÅÅÅÅÅ etterlengtet. Ikke noe særlig symptomer ennå, men jeg er bare 3+4 så det er ikke så rart. Jeg hadde veldig lite symptomer og plager sist, så jeg stresser kanskje litt mindre pga det. Har også en veldig "selvtillit" (om jeg kan kalle det det) på at det vil gå bra med mindre det er noe skikkelig gærent med spiren, for har et barn med Downs fra før, og de har jo skikkelig dårlige odds for å klare seg forbi befruktning.

Prøv heller å nyte at du er i god form- og så tenker jeg at med eldre barn i hus så har man kanskje litt mindre tid til å sitte stille og kjenne på hver minste antydning til symptom også?

Takk for svar Ja, jeg tenker også innimellom at det skal gå bra. Det gjorde jo det forrige gang?

Det var et veldig godt innspill. Tiden flyr nå med barn, knaske jeg rett og slett ikke kjenner etter på samme måte som sist. Når sant skal sies har jeg sovet på dagen de siste to dagene mens mini var i barnehagen. Så noe skjer hvertfall

 

[Viica]

Første trimester er ensomt og skummelt her også. Har mistet tre ganger, så vet hvor forferdelig det er. Mannen tror jeg nærmest har glemt at jeg er gravid, ingen andre som vet om det heller. Blir bedre når det begynner å synes og blir litt mer virkelig, og man får bekreftet at det er liv. Jeg har også veldig få symptomer 5+1, hvis jeg kjenner etter er jeg kanskje litt småkvalm, men det er alt. Husker ikke når jeg ble skikkelig dårlig sist og faktisk følte meg gravid. Nå er alt usikkert frem til TUL den 25., og prøver å forsone meg med det! Man må bare prøve å ikke tenke for mye og heller fokusere på andre ting. Jeg tror jeg håper på det beste, men også forbereder meg på det verste, på en måte. Men får jo uansett ikke gjort noe fra eller til, dette går som det går uansett.

 

[Babydrøm94]

Første trimester er ensomt og skummelt her også. Har mistet tre ganger, så vet hvor forferdelig det er. Mannen tror jeg nærmest har glemt at jeg er gravid, ingen andre som vet om det heller. Blir bedre når det begynner å synes og blir litt mer virkelig, og man får bekreftet at det er liv. Jeg har også veldig få symptomer 5+1, hvis jeg kjenner etter er jeg kanskje litt småkvalm, men det er alt. Husker ikke når jeg ble skikkelig dårlig sist og faktisk følte meg gravid. Nå er alt usikkert frem til TUL den 25., og prøver å forsone meg med det! Man må bare prøve å ikke tenke for mye og heller fokusere på andre ting. Jeg tror jeg håper på det beste, men også forbereder meg på det verste, på en måte. Men får jo uansett ikke gjort noe fra eller til, dette går som det går uansett.

Sender mange klemmer din vei Krysser fingrene for at de to neste ukene flyr avgårde!

 

[Nysgjerrig skeptiker]

Jeg må få tankene mine ned. Før de spiser opp alt det rasjonelle i hodet. Jeg er livredd for abort. Tenker på det hver dag nå. Hva om? Med forrige hadde jeg bekkenplager allerede fra uke 5 og 50% sykmeldt fra uke 6. Det var liksom aldri tvil om at det skjedde noe.

Nå er alt helt annerledes. Jeg merker det litt i korsryggen/hoftene innimellom, men det er minimalt. Litt sliten, men det hører til Småbarnslivet (eldste er rett over et år og akkurat startet i barnehage). Jeg var småkvalm, men det er nesten gått over nå.

Hva om?

Jeg tok en test i går, for å bruke og cb med uke, og den lyste mot meg «gravid 3+». Så jeg er jo gravid. TUL er 26. august. Fyfaen. Hvorfor kan ikke dagene gå raskere? Synes det er så sylt skummelt første trimester. Man vet liksom ingenting om hvordan det står til inni der. Andre trimester er bedre, da er det OUL og man kjenner kanskje spark. Tredje trimester er det ingen tvil! Men nå, ingen synlig mage, ikke store plager, og nesten ingen vet det. Veldig «suffer in silence» føler jeg. Mannen forstår ikke, naturlig nok. Det forventer jeg ikke heller. Men kanskje noen her forstår? Jeg vet ikke, men det hjelper å skrive føler jeg.

Håper alle får en fin dag, og at spiren holder seg frisk og rask til april

Føler med deg. Katastrofetankene kommer som perler på snor her. Har vel forsåvidt ingen grunn til å være bekymret, svangerskap med baby1 (som nå er 10,5mnd) gikk tilnærmet problemfritt - frem til jeg fikk svangerskapsforgiftning i uke 38. Men det kan man ikke gjøre noe med.

Hadde et veldig fint svangerskap som jeg aldri klarte å nyte, for jeg hele tiden tenkte «tenk om» eller «jeg har det bra nå, men hva med uke xx»… Gikk og ventet på vondter og negative hendelser - som ikke kom.

Min måte å overleve svangerskap1 på var med hyppig ultralyd, i uke 8-10-13-15 så ordinær i 19(?). Da jeg begynte å kjenne liv slappet jeg litt mer av.

Jeg er i dag 5+0 (beregnet ut fra antatt EL), har booket tidlig ultralyd i slutten av neste uke. Er så i tvil om jeg skal ta den, med flaks kan jeg se et bankende hjerte, med uflaks ser jeg nesten ingenting… Jeg har veldig få symptomer og det setter også fart på hodekjøret, men lite symptomer er ikke nødvendigvis negativt.

Føler absolutt med deg. Dessverre er det lite man kan gjøre fra eller til, man må «bare» ta en dag av gangen.

 

[Viica]

Sender mange klemmer din vei Krysser fingrene for at de to neste ukene flyr avgårde!

Takk for det! I like måte

 

[Babydrøm94]

Føler med deg. Katastrofetankene kommer som perler på snor her. Har vel forsåvidt ingen grunn til å være bekymret, svangerskap med baby1 (som nå er 10,5mnd) gikk tilnærmet problemfritt - frem til jeg fikk svangerskapsforgiftning i uke 38. Men det kan man ikke gjøre noe med.

Hadde et veldig fint svangerskap som jeg aldri klarte å nyte, for jeg hele tiden tenkte «tenk om» eller «jeg har det bra nå, men hva med uke xx»… Gikk og ventet på vondter og negative hendelser - som ikke kom.

Min måte å overleve svangerskap1 på var med hyppig ultralyd, i uke 8-10-13-15 så ordinær i 19(?). Da jeg begynte å kjenne liv slappet jeg litt mer av.

Jeg er i dag 5+0 (beregnet ut fra antatt EL), har booket tidlig ultralyd i slutten av neste uke. Er så i tvil om jeg skal ta den, med flaks kan jeg se et bankende hjerte, med uflaks ser jeg nesten ingenting… Jeg har veldig få symptomer og det setter også fart på hodekjøret, men lite symptomer er ikke nødvendigvis negativt.

Føler absolutt med deg. Dessverre er det lite man kan gjøre fra eller til, man må «bare» ta en dag av gangen.

Ja, Ikkesant. Har tenkt til å ta en eller to TUL i tillegg to OUL. Synes det er så kjedelig å bruke tiden på negative tanker. Men er liksom vanskelig å la vær også..