Jeg er rar...

[Celezte]

Lurer på om noen har det slik som meg.. Jeg tenker så utrolig mye "katastrofetanker" hele tiden. F.eks så kan jeg ligge i solariumet og plutselig få innfall om at hele solstudioet er i brann og at jeg må forte meg ut for ikke å brenne levende inne. Har også ofte mye tanker ang død og de å ligge i jorda og at de jeg er så glad i skal dø fra meg. Det er så utrolig slitsomt :/ Klarer ikke helt å glede meg over livet når jeg har det slik.. Fikk en sønn for 2 mnd siden. Elsker han overalt på jord selvfølgelig.. Men jeg vil bare være lykkelig.. Har gått til psykolog i over ett år og føler det hjalp litt, men er ferdig der nå.. Det fjernet liksom ikke de værste tankene. Vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre. Noen som har hatt det på samme måte og som har noen trøstende ord...? Blir bare skikkelig sliten av meg selv noen ganger.

 

[StinkiStini]

Høres grusomt ut[:(]
 
Jeg tenker "kriseløsning" i mange situasjoner.. men det blir jo ikke helt det samme.
Hva om vi kresjer nå...
Hva om vi kjører uttafor her...
Hva om det blir brann inatt...
 
Kjører alltid med mobilen mellom beina slik jeg kan nå den[8|]

 

[Puseline]

hmm høres slitsomt ut... høres ut som du har angst av noe slag.. synes du burde snakke med legen din jeg og få henvisning til en ny psykolog:) er ikke alle det funker bare og gå i 1år:) kansje du trenger og gå hver uke eller mere også:)

 

[Celezte]

ORIGINAL: Puseline

hmm høres slitsomt ut... høres ut som du har angst av noe slag.. synes du burde snakke med legen din jeg og få henvisning til en ny psykolog:) er ikke alle det funker bare og gå i 1år:) kansje du trenger og gå hver uke eller mere også:)

 
Jeg sliter litt med angst ja og jeg sliter veldig med å åpne meg for både kjente og ukjente. Kunne virkelig ønske jeg var flink til det. Jeg er ikke så veldig glad i å vise følelser.. Kunne bare ønske at slike tanker forsvant og at jeg kunne begynne å konsentrere meg om "viktigere" ting. For folk som kjenner meg så er jeg sprudlende og blid, men jeg tør ikke slippe de innpå meg og vite hva jeg egentlig tenker..

 

[Celezte]

ORIGINAL: StinkiStini

Høres grusomt ut[:(]

Jeg tenker "kriseløsning" i mange situasjoner.. men det blir jo ikke helt det samme.
Hva om vi kresjer nå...
Hva om vi kjører uttafor her...
Hva om det blir brann inatt...

Kjører alltid med mobilen mellom beina slik jeg kan nå den[8|]

 
Slitsomt å tenke slik også da :/

 

[Celezte]

ORIGINAL: Mamman til my!

Les boken "tenk deg glad". Husker ikke forfatteren, men kan finne det ut om du vil? En selvhjelpsbok, for å komme seg ut av/forebygge tilbakefall av depresjon og/eller angst, eller evt andre problemer. Blant annet å unngå å tenke katastrofetanker..

Når det er sagt, så var jeg også sånn etter jeg hadde fått mini. Tror det er vanlig etter man har fått barn? Men det er viktig å ikke bli værende der!!! [:)] For det er slitsomt ja.. [:-]

 
Ja takk!! Da skal jeg kjøpe den. Har du lest den? Og funket den? Er villig til å prøve det meste.. Gikk en stund på medisiner også, men det vil jeg IKKE tilbake til. Alt jeg vil er å ha det bra :-) Tankene har vært sånn i ganske mange år, men de er blitt verre i det siste... Og sant det du sier, viktig å ikke bli værende i denne tankegangen her...

 

[Puseline]

ORIGINAL: Celezte

ORIGINAL: Puseline

hmm høres slitsomt ut... høres ut som du har angst av noe slag.. synes du burde snakke med legen din jeg og få henvisning til en ny psykolog:) er ikke alle det funker bare og gå i 1år:) kansje du trenger og gå hver uke eller mere også:)

Jeg sliter litt med angst ja og jeg sliter veldig med å åpne meg for både kjente og ukjente. Kunne virkelig ønske jeg var flink til det. Jeg er ikke så veldig glad i å vise følelser.. Kunne bare ønske at slike tanker forsvant og at jeg kunne begynne å konsentrere meg om "viktigere" ting. For folk som kjenner meg så er jeg sprudlende og blid, men jeg tør ikke slippe de innpå meg og vite hva jeg egentlig tenker..

vet hvordan det er.. håper du blir bedre etter hvert og at du kan nyte tiden med bebisen:)

 

[Celezte]

ORIGINAL: Puseline

ORIGINAL: Celezte

ORIGINAL: Puseline

hmm høres slitsomt ut... høres ut som du har angst av noe slag.. synes du burde snakke med legen din jeg og få henvisning til en ny psykolog:) er ikke alle det funker bare og gå i 1år:) kansje du trenger og gå hver uke eller mere også:)

Jeg sliter litt med angst ja og jeg sliter veldig med å åpne meg for både kjente og ukjente. Kunne virkelig ønske jeg var flink til det. Jeg er ikke så veldig glad i å vise følelser.. Kunne bare ønske at slike tanker forsvant og at jeg kunne begynne å konsentrere meg om "viktigere" ting. For folk som kjenner meg så er jeg sprudlende og blid, men jeg tør ikke slippe de innpå meg og vite hva jeg egentlig tenker..

vet hvordan det er.. håper du blir bedre etter hvert og at du kan nyte tiden med bebisen:)

 
Tusen takk :)

 

[Celezte]

ORIGINAL: Mamman til my!

ORIGINAL: Celezte

ORIGINAL: Mamman til my!

Les boken "tenk deg glad". Husker ikke forfatteren, men kan finne det ut om du vil? En selvhjelpsbok, for å komme seg ut av/forebygge tilbakefall av depresjon og/eller angst, eller evt andre problemer. Blant annet å unngå å tenke katastrofetanker..

Når det er sagt, så var jeg også sånn etter jeg hadde fått mini. Tror det er vanlig etter man har fått barn? Men det er viktig å ikke bli værende der!!! [:)] For det er slitsomt ja.. [:-]

Ja takk!! Da skal jeg kjøpe den. Har du lest den? Og funket den? Er villig til å prøve det meste.. Gikk en stund på medisiner også, men det vil jeg IKKE tilbake til. Alt jeg vil er å ha det bra :-) Tankene har vært sånn i ganske mange år, men de er blitt verre i det siste... Og sant det du sier, viktig å ikke bli værende i denne tankegangen her...

David D. Burns heter forfatteren.

Jeg har begynt å lese den, men har lagt den fra meg. Utsetter det, klarte ikke å konsentrere meg da jeg var dårlig. Har utsatt det så lenge at behovet ikke er der lenger. Jeg er frisk, har det helt supert nå [:)] Har gått til psykolog en stund. Det hjalp meg, samt en periode med tabletter mens jeg ventet på å komme til psykolog. Ventet med å slutte på dem til 6 mnd etter jeg følte meg bra. Viktig å ikke slutte for kjapt! Årsaken til at jeg ikke hadde det bra en periode, er at jeg ble fysisk syk, og slet med negative tanker rundt det og kom meg ikke ut av det mønsteret. Trengte hjelp for å komme meg ut. Klarte det fint, med hjelp! [:)]

Jeg har en veninne som har lest boken, og som sier at den er helt fantastisk [:)]

Lykke til!

Takk for godt råd, skal sjekke den ut! :-)