Jeg er litt misunnelig

Rappo

Forumet er livet
på dere som skal ha førstemann..[8D] Er slit å ha ei lita i tillegg når jeg er såååå trøtt.. Skal ikke klage altså, er jo superglad i snuppa mi. Men, av og til savner jeg litt det å bare være meg[;)] Så nyyyt det jenter[;)]
 
Dette er også vårt 1. Jeg er så spent, å så nyfiken på hva som skjer med kroppens foranringer osv. Gleder meg veldig fremover. Gleder meg faktisk veldig til fødslen, Den har jeg alltid drømt om.. hmm rart egentlig....
 
Jeg tenker mange ganger hva i all verden jeg gjorde på i fritida før jeg fikk unger. Livet deres kommer til å bli kjempeforandra ja[:)]
 
Jeg har tenkt på det samme, hvor mye lettere det var å være trøtt når det var den første... sliten etter jobb? Greit, mannen lager middag mens jeg hviler på sofaen.

Ikke liiiiiike avslappende å hvile på sofaen med en 22 mnd gammel gutt som klatrer opp og ned... (ikke at det hindet at jeg sovnet da...)

Jeg elsker min sønn, og har stor glede av å ha ham  her, men det å gå gravid med den første gir en mye større frihet til å fokusere på svangerskapet og den kommende babyen, la det være senter i livet. Det er det rett og slett ikke når man allerede har barn.

Annerledes, men kjekt likevel altså!

Det er spennende å ikke vite hva man går til, men det er spennende og deilig å gå gjennom det en gang til, nettopp fordi man vet litt mer om  hva man kan vente seg. Å glede seg til å kjenne liv er noe annet nå som jeg vet hva det er å kjenne liv i magen...
 
Nr 1 her også!!! Gleder oss veldig, men er innstilt på at absolutt alt i hverdagen blir annerledes!! Skal nyte svangerskapet for fult, og pleie kjærligheten myyyye!!! Drar to uker til syden i august, så da blir det bare kos <3
kan nok aldri forestille oss hvordan det blir når nurket kommer, men blir spennendes og vi gleder oss!!!
 
skjønner deg veldig godt.. emma krever så masse oppmerksomhet nå, og jeg har bare lyst til å ligge på sofaen å sove[8D]
menmen, derfor digger jeg kvelden etter at hun har lagt seg såå masse[:D][:D]
 
Min første også, mye nytt og store forandringer i vente, men jeg er klar for det. Største uvissheten her er egentlig hvor tid BF flytter til Norge for å bo sammen med oss. Jeg innstiller meg på å måtte klare det meste alene i begynnelse og å være alenemor, så får han komme når han er klar. Har nettverk rundt meg som kan trø støttende til så tror det skal gå bra. Til og med husverten min som er alenepappa for ei på 6 og ei på 12 år gleder seg til jeg får mitt lille nurk. Han har lovet å fikse litt hage og en platning til meg utenfor leiligheten så jeg kan skikkelig kose meg neste sommer med nurket
 
mitt liv som første gangs er ikke eksisterende. føler meg ikke særlig heldig sånn sett..
 
ORIGINAL: marlene87

Dette er vår første gang, og det er veldig spennende :) og vi skal nyte den friheten vi enda har :)
 
Har tenkt tanken på de som allerede har en. Jeg er jo stup trøtt!

Stå på!
 
Back
Topp