Jeg har tenkt på det samme, hvor mye lettere det var å være trøtt når det var den første... sliten etter jobb? Greit, mannen lager middag mens jeg hviler på sofaen.
Ikke liiiiiike avslappende å hvile på sofaen med en 22 mnd gammel gutt som klatrer opp og ned... (ikke at det hindet at jeg sovnet da...)
Jeg elsker min sønn, og har stor glede av å ha ham her, men det å gå gravid med den første gir en mye større frihet til å fokusere på svangerskapet og den kommende babyen, la det være senter i livet. Det er det rett og slett ikke når man allerede har barn.
Annerledes, men kjekt likevel altså!
Det er spennende å ikke vite hva man går til, men det er spennende og deilig å gå gjennom det en gang til, nettopp fordi man vet litt mer om hva man kan vente seg. Å glede seg til å kjenne liv er noe annet nå som jeg vet hva det er å kjenne liv i magen...