Måtte jo titte på babytøy istad.... Nå har jeg vært helt slækk av sykdom i to uker, og bare ligget rett ut, så nå måtte jeg bare ut en tur. Selv om kroppen egentlig ikke er klar, og jeg nå har den hostekulen igjen..
Men det var så verdt det! :Herlig å se på babyting!
Og merker at jeg er så klar, og åpen for hva som enn måtte komme!
Masse herlig tøy både til gutt og jente jo!
Guttefølelsen blir bare sterkere og sterkere. Tenk om vi får en prins, da har vi en av hver! <3
Men symptomene heller mot jente, for er helt likt som da jeg gikk gravid med datteren vår!
Og sambo tror fortsatt det er jente, og datteren vår også.Utrolig spennende, og jeg sprekker snart av å lure. Håper baby vil vise seg frem på oul! Gleder meg til oul! Da skal jeg handle iallfall ett plagg i farge! Hi hi! Det blir så bra; tenk å kunne fokusere mer på navnejakten osv. Men tiden går jo så sakte!
Samtidig begynner det å gå opp for meg; vi skal bli tobarnsforeldre! Ingenting blir som før. Vi snakker masse med storesøster for tiden da, og forbereder henne på forandringene. Men hun er så voksen og fornuftig, og nå bare gleder hun seg. Hun som gråt da hun først fikk vite det.
Glimter til noen ganger også da, med at "nei, det kan vi ikke gjøre sammen, for da er jo jeg eldre, og baby kan ikke gjøre det..." Er så godt å vite at hun også klarer å sette ned foten, og huske å være seg selv også. <3
Men det var så verdt det! :Herlig å se på babyting!
Og merker at jeg er så klar, og åpen for hva som enn måtte komme!
Masse herlig tøy både til gutt og jente jo!
Guttefølelsen blir bare sterkere og sterkere. Tenk om vi får en prins, da har vi en av hver! <3
Men symptomene heller mot jente, for er helt likt som da jeg gikk gravid med datteren vår!
Og sambo tror fortsatt det er jente, og datteren vår også.Utrolig spennende, og jeg sprekker snart av å lure. Håper baby vil vise seg frem på oul!
Gleder meg til oul! Da skal jeg handle iallfall ett plagg i farge! Hi hi! Det blir så bra; tenk å kunne fokusere mer på navnejakten osv. Men tiden går jo så sakte!Samtidig begynner det å gå opp for meg; vi skal bli tobarnsforeldre! Ingenting blir som før. Vi snakker masse med storesøster for tiden da, og forbereder henne på forandringene. Men hun er så voksen og fornuftig, og nå bare gleder hun seg. Hun som gråt da hun først fikk vite det.
Glimter til noen ganger også da, med at "nei, det kan vi ikke gjøre sammen, for da er jo jeg eldre, og baby kan ikke gjøre det..." Er så godt å vite at hun også klarer å sette ned foten, og huske å være seg selv også. <3
