Jeg er dum, jeg er en bæsj.

[Lucky me!]

Stønn - dette er jeg så lei! Jeg er lei av å være dum, lei av å være en bæsj, lei av å ikke få være vennen lenger og lei av å være slem. Dette og mer til er det Isak kan finne på å si maaange ganger i løpet av en dag. Og klasker og slår, sparker og klyper hvis han får sjansen. Og jeg er mer en dritt lei!!!! Han er helt unik sammen med andre barn. Veldig sosial, og utrolig god kompis. Leker med andre hele dagen hvis han kan. Men innenfor husets fire vegger er han altså ett troll. I dag har jeg bestemt meg for å ha den store ignorere dagen. Råd mottas med takk!
Har vært innen på at han kan ha vondt noen plasser (det har blitt forværring nå i påsken), kanskje ørene eller noe. I tillegg spiser han omtrent en smule ingenting iløpet av dagen.

Ja, ja. Håper han endrer atferd før han blir 25, ellers blir det leit å få jobb, og damene kommer til å stryke på dør...

 

[Actrine]

øreproblemer hørtes ikke ulogisk ut! Det kan gi vondt når man spiser og frustrasjon over at man ikke hører!
 
Men nå er det slik at barn ofte har en annen adferd hjemme enn ute. Det er rent naturlig. Hjemme skal de øve seg på å løsrive seg og bli selvstendig mens ute skal de tilpasse seg et samfunn og finne sin plass. Derav den utrolig irriterende adferden.
 
Jeg vet ikke om ignorering er løsningen. Men du har nok prøvd alt. Min første tanke var å gi Isak konsekvenser for det han sier. Når han sier at han ikke vil være vennen, nei da leker du ikke med han heller/hjelper han/snakker med han når han sier noe. Ting som å si at du er dum ville jeg reagert på og gitt konsekvenser i form av å ta vekk noen av lekene hans. Det er ikke greit å kalle noen dum!
 
Lykke til!

 

[lenemor]

Ikke gøy det der nei - Johanna hadde en periode hvor hun sa stygge ting til oss, og vi reagerte veldig på det - vi forklarte at det ikke er lov å si stygge ting eller gjøre ting mot hverandre, da blir vi lei oss, og har ikke lyst å være sammen med henne. Dersom hun sa stygge ting fikk hun gå ut av rommet, for da var vi ikke venner. Dette likte hun svært dårlig - og hun forsto fort at det straffet seg å kalle oss ting

 

[namba]

Hørtes ikke bra ut. Jeg håper dere finner ut av det og at han begynner å spise godt. En hver vil jo bli i dårligere humør uten mat.

Her stopper Fridas verden opp når hun sier/gjør ting jeg synes er uakseptabelt, sånn som å kalle oss dum eller slå. Hvis vi er ute og kjører så stopper jeg faktisk bilen, går bak og snakker med henne og sier at vi ikke kjører videre før hun har sagt unnskyld og roet seg ned. Så venter jeg. Hjemme får hun gå på rommet sitt til hun er klar til å si unnskyld. Hos oss har det vært virkningsfullt, men det skjer jo av og til her også.