Uff, føler med deg... Vår første var også slik, og nå har vi akkurat vært igjennom samme med minstemann som snart blir 10 mnd. Tror nok det er en fase i og med at storebror var akkurat lik på denne tiden, men fy fader så slitsomt det er mens det står på... Jeg skal i tillegg begynne å jobbe på mandag, og har aldri vært så sliten som nå[&o]
Vi (eller jeg da[;)]) har gjort det sånn at han får melkeflaske på sengen mens vi synger nattasang. Så får han smokken og jeg går ut. Så reiser han seg idet jeg går ut, vræler og står i enden av sengen. Står utenfor og teller sakte til 20, går inn og legger han ned igjen og gir smokk, stryker over håret og sier Nå er det natta. Ut igjen, telle til 20, inn igjen og samme prosedyre. Og igjen, og igjen og igjen... Hvis han kaver seg helt opp og ikke roer seg i det hele tatt legger jeg han på siden (som han liker å ligge) pakker dynen rundt han og "holder" han nede/eller stryker han over håret. Ofte tviholder han på hånden min og tar den foran ansiktet sitt, og da roer han seg som oftest. Så står jeg sånn en stund og da pleier han å sovne. Prøver å gå ut før han sovner helt, for at han skal lære seg å sovne uten at jeg må stå der... men da blir han som oftest rasende igjen [;)] Er ikke veldig tilhenger av Ferber/gråte-metoden, så jeg står ikke så lenge utenfor som de anbefaler, men noen ganger hjelper det å la han gråte seg litt sliten...så da teller jeg til 20 av gangen, men ender som oftest opp med å kose han til ro når han er sliten nok til å godta å ligge ned... Dette hørtes ille ut på skrift, men gud så mye krefter og vilje det er i sånne små kropper... [:)] Lykke til!
