sengepolka
Elsker forumet
Litt om meg selv: Jeg er 29 år UNG og har levd verdens beste ungdomstid, har hatt mine typer som ikke alltid har vært like "bra i hodet", men traff den store kjærligheten for snart 3 år siden. Han har ønsket seg barn i mange år og i fjor skulle jeg "overraske" han med å fortelle at han skulle bli pappa, tiden gikk og gikk og ingenting skjedde og etter en koselig lørdagskveld hjemme (og endel glass røvin) fortalte jeg at jeg ikke hadde prevensjon lengre og håpet på et mirakel :o) Han ble så glad at han gråt, MEN vi har prøvd og prøvd og jeg tar det faktisk ganske rolig og tenker ikke på det konstant, men nå begynner det å bli litt tungt og jeg føler det er godt å dele dette med dere andre som sliter også, er godt å vite/lese at jeg ikke er den eneste i verden. Jeg ringte min fastlege i fjor og fortalte han at jeg hadde VELDIG ujevne sykluser og at jeg ikke lenger kjente eggløsningen etter jeg tok ut spiralen, og han satte meg på Proverakur.. etter to kurer smalt det i hodet mitt på jobben og jeg ringte legen igjen etter 5 dager siden hodepinen og svimmelheten ikke forsvant og fikk beskjed om å ta meg en tur (Jeg er Steinbukk og ganske sta, så jeg var jo selvfølgelig ikke syk), ble sendt rett på akutten og lagt inn på sykehus, dagen etter fikk jeg vite at jeg hadde en svulst i hodet. Det ble mye om og men etter dett, og MANGE spørsmål om alt mulig. Vi konsentrert oss mere om meg og min situasjon etter dette, men samlivet avtok ikke av den grunn. Spesialistene på Ullevål lurte selvfølgelig på hvorfor jeg gikk på hormonkur og jeg fortalte det, de mente det var helt vannvittig og sette meg på kur uten nærmere undersøkelse av meg og ihvertfall da legen ikke i det hele tatt hadde nevnt at samboer burde tatt en sædprøve (Som dere alle vet 1/3) :o) Jeg var gravid i 2001, men tok abort da dette var verken planlagt og altfor tidlig for meg. Jeg bestilte time hos gynekolog og jeg tok hormonprøver etc ihht min svulst og samboer tok sædprøve... til min store glede og fortvilelse så er prøvene mine (min svulst er i utgangspunktet ikke ondartet ihht til min dagsform nå, men den ligger i nærheten av hypofysen) positive og hans mindre bra og han fikk beskjed om å ta en ny prøve. Den 3.8 skal vi til samtale igjen med gynekologen om evt videre behandling (Om hans prøver viser samme resultat).. Og jeg blir så utrolig lei meg, han fortjener ABSOLUTT ikke noe mere negativt og jeg ønsker over alt på jord og kunne bære frem et barn for han (og meg). Det er så rart hvordan mennesker som virkelig fortjener å kunne endelig å det godt her i verden, sliter så utrolig med noe de virkelig ønsker.... Ønsker dere alle en kjempegod helg og lykke til. :o) Stor klem...

