Jeg blir så lei meg, jeg er jo plutselig helt ensom!:(

Superprodusent

Superprodusent

Glad i forumet
Jeg har jo en diger haug med venner, nære venner vel og merke. Men det som skjer nå er at jeg mister mer og mer kontakten med dem. Ikke for at de trekker seg unna, men fordi jeg ikke orker å høre på festehistoriene deres og alle mannfolkene og dramaet som følger med et liv uten forpliktelser. Jeg har bare en venninne som har slått seg til ro med barn og samboer. Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men jeg savner å snakke med dem om mine interesser også...
 
Noen ganger i livet kommer man til et veiskille eller oppgjør med seg selv. Flere av mine venninner har fått barn tidligere enn meg og vi har ikke samme kontakt i hverdagen som før. Nå er det mer naturlig å møte andre med barn på samme alder, også møtes vi andre når vi har tid. Jeg har heller ingen interesse av festing (selvfølgelig ikke nå) men jeg var singel i fire år før jeg møtte mannen min og fløy nok på byen da. Nå i påsken er det så mange facebook-statuser om festing og jeg er såå glad for at jeg ikke er singel og rastløs og MÅ på byen... Jeg har merket etter at jeg fikk barn at flere av mine venner igrunn bare var sånne rastløs/vorspiel venner. Vi har ikke noe felles lenger selv om de også har barn. Kanskje du skal kjenne på hvilke venner som er noen du savner mest og prøve å finne på noe med de? Jeg Synes ihvertfall at det er godt at kvalmen kommer av graviditet og ikke fyllesyke :-)
 
Ganske naturlig å kjenne på det. Før jeg ble gravid med førstemann var jeg ikke opptatt av graviditet og barn i det hele tatt, og trodde aldri jeg skulle bli en sånn mamma som snakket om slike tema hele tiden. Men sånn har jeg blitt, haha. Og naturlig nok vil man etterhvert tilbringe mer tid med venner i samme situasjon og mindre med single festevenner ;)

MEN er det virkelig gode venner så prøv å ta litt ansvar for å finne på andre ting sammen med de, så de ikke forsvinner helt. Gode venner er alltid godt å ha.

Om du ikke har mange venner i samme situasjon så gå på babyverden-treff litt lenger ut i svangerskapet, kanskje du klaffer med noen der. Så vil du jo få barselgruppe ol etterhvert, og da blir det iallefall babysnakk! Meld deg på gravidsvømming, gravidyoga eller andre aktiviteter der du kan møte noen i samme situasjon!
 
har opplevde det samme men nå begynner disse vennene mine og få barn de også og tar da kantaakt med meg og spør om råd
hihi føler meg som en gammlemor men de vell iverifall ha kontakt nå ellers ville jeg bare si ........ hold de vennene du er mest glad i fast og la de andre fare så kommer de kansje krypende da de finner ut hva de har mistet
vi mennesker er rare sånn vi glemmer noen ganger hva som er godt og velger noe annent men når vi har prøvd det andre blir savnet for stort og vi vill komme krypende til bake. og viss det ikke skjer så er ikke de ordentlige venner og ta vare på
livet er for kort  du er sikkert en schempe jente og får nok lett nye venner
sender deg en stooooooooooooooooor klem
 
Tusen takk for gode svar. Jeg har en del venner med familie også, men disse feste-jentene er liksom den innerste kjernen. Egenlig så kjenner jeg at jeg blir litt sint også. Jeg føler ikke at de er særlig interesserte i mitt liv,men det forventes at jeg alltid skal orke å høre på dem. Jeg vet jo også at når de får barn så kommer de til å snakke om de til enhver tid, men da har jo mine blitt stor -vi kommer vel aldri til å havne på samme plass da:/ hmm, jaja, jeg trives iallefall i tilværelsen min og kunne ikke tenkt med å byttet med de;)
 
Må bare legge til at de ringer meg nesten daglig, men jeg har nesten sluttet å ta telefonen rett og slett fordi jeg ikke orker å høre på mannfolkproblemene deres lengre:/
 
Jeg har vel ingen barnløse venninner, selvom jeg er bare 23 år! hehe.. 

Det er desverre sånn, men jeg tror dere vil få kontakten igjen når de har slått seg til ro! :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp