KristineBirgitte
Forumet er livet
De siste dagene har hun vært helt komplett umulig å holde fornøyd. Hele sitt korte liv har hun vært stort sett blid og fornøyd, ler og smiler og gråter som regel maks ett kvarter i døgnet, inkludert "jeg er sulten", "jeg vil ikke sove", "jeg kjeder vettet av meg", "jeg har vondt" og all mulig slags gråt. Jeg har ærlig talt vært ganske stolt over den blide, veltilpassede babyen min, vi har vært mye rundt omkring og reist mye frem og tilbake - ofte mange timer i slengen - og hun er like blid bestandig - bare noen holder på med henne, gir hun litt blaffen i hvor hun er. Å sitte på kafé i timesvis - ingen problemer. Fly - null stress. Seks timer på buss - går strålende! Hun har aldri feks grått på flyet eller bussen så jeg har blitt flau og måtte unnskyld meg ovenfor andre folk, men nå.. herregud.
Jeg blir helt svett av henne. De siste par-tre dagene har hun grått for alt og ingenting. Hun gråter i helt sånn usannsynlige sammenhenger der hun ikke "trenger" å gråte. Feks når hun er lei av en leke vi holder på med kan hun gråte sånn ordentlig "jeg er skikkelig forbanna, hører du?!"-gråting i fem-ti minutter etterpå, selv om jeg har funnet på noe annet som hun vanligvis blir fornøyd av. Hun hyler både til puppen (men spiser godt), når jeg legger henne, når vi triller, i bilstolen, i vippestolen, mens vi ligger på gulvet og leker, mens jeg bærer henne rundt.. akkurat som om hun blir dødelig fornærmet og bare må få fortelle hele verden det! I dag skulle vi kjøre fra Fauske til Sortland, og hun gråt en og en halv av to timer i bilen, så ca 45 av 60 minutter på ferga og halve bilturen fra ferga og hjem til Sortland. Hyler! Og av "ingen grunn". Jeg måtte gå ut av kafeen på ferga med henne fordi hun hylte så folk begynte å komme bort og si "kanskje hun er sulten?" og "stakkar lille, har du vondt i magen kanskje? SKIKKELIG vondt?".
Og for the record: nei, hun er ikke sulten. Hun spiser bra, legger bra på seg og har ikke vondt i magen. Det er en helt annen type gråt, en slags.. ny gråt, på en måte. Sur-gråt. Hvordan har den blide babyen gått til å være DEN surf*tta på bare ett par dager? Jeg er så fortvilt at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg lenger. Gruer meg til barseltreff i morgen, som vanligvis er ukas høydepunkt, fordi.. vel, jeg er rett og slett flau over sutringa og gråtinga hennes. Det er akkurat som ALT er gærnt, hele tida. Hva har skjedd? [:-]
Dagens utblåsning.
Jeg blir helt svett av henne. De siste par-tre dagene har hun grått for alt og ingenting. Hun gråter i helt sånn usannsynlige sammenhenger der hun ikke "trenger" å gråte. Feks når hun er lei av en leke vi holder på med kan hun gråte sånn ordentlig "jeg er skikkelig forbanna, hører du?!"-gråting i fem-ti minutter etterpå, selv om jeg har funnet på noe annet som hun vanligvis blir fornøyd av. Hun hyler både til puppen (men spiser godt), når jeg legger henne, når vi triller, i bilstolen, i vippestolen, mens vi ligger på gulvet og leker, mens jeg bærer henne rundt.. akkurat som om hun blir dødelig fornærmet og bare må få fortelle hele verden det! I dag skulle vi kjøre fra Fauske til Sortland, og hun gråt en og en halv av to timer i bilen, så ca 45 av 60 minutter på ferga og halve bilturen fra ferga og hjem til Sortland. Hyler! Og av "ingen grunn". Jeg måtte gå ut av kafeen på ferga med henne fordi hun hylte så folk begynte å komme bort og si "kanskje hun er sulten?" og "stakkar lille, har du vondt i magen kanskje? SKIKKELIG vondt?".
Og for the record: nei, hun er ikke sulten. Hun spiser bra, legger bra på seg og har ikke vondt i magen. Det er en helt annen type gråt, en slags.. ny gråt, på en måte. Sur-gråt. Hvordan har den blide babyen gått til å være DEN surf*tta på bare ett par dager? Jeg er så fortvilt at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg lenger. Gruer meg til barseltreff i morgen, som vanligvis er ukas høydepunkt, fordi.. vel, jeg er rett og slett flau over sutringa og gråtinga hennes. Det er akkurat som ALT er gærnt, hele tida. Hva har skjedd? [:-]
Dagens utblåsning.