Escuro
Forumet er livet
Må bare si det: Lakenskrekken til Milan er borte vekk igjen! Løøøvin' it!
Aner ikke hvorfor det oppstod plutselig og vet heller ikke hva som har fått det til å gå over. Men det er ufattelig deilig og avslappende å kunne ta kveldsstellet, bære en rolig liten gutt inn på rommet, legge han ned i sengen og pakke dynen godt rundt han mens han småflirer og koser seg <3
Så slår jeg på "koselyset" hans, slår av taklyset og forlater rommet og lukker døren bak meg. Ikke en lyd. DEILIG! (Og mye lettere for samvittigheten, ikke minst)