Silje91
Flørter med forumet
Det siste året har jeg og kjæresten min slitt en del, spesielt økonomisk. Vi eier leiligheten vår, og har en bil, men jeg "mista" jobben min for akkurat et år siden, og vi har hatt det ganske tøft siden, er ikke lett å leve på en inntekt med masse utgifter... Så i april kom enda en sjokk beskjed som ikke gjorde ting lettere, jobben til kjæresten gikk konkurs og han ble arbeidsledig.. da var det å leve på 60% av den vanlige inntekten, fram til han fikk ny jobb.. Det var fryktelig vanskelig når den opprinnelige lønna ikke strakk til.. jeg var jo allerede ca 12 uker på vei når vi fikk den beskjeden og det hjalp jo egentlig ikke med alle hormonene :p
Da var det ut i spare modus, leve på vann og brød, prøve å ikke bruke så mye penger som helst, utsette ting vi ikke hadde råd til å betale, og i det hele tatt bare søke på jobber... jeg tenkte å begynne å søke jobb selv, men pga kvalme og oppkast var det liksom ikke heeelt tingen :p det så virkelig mørkt ut en periode, og vi var redde vi måtte selge leiligheten å flytte et eller annet sted vi kunne ha råd til.. En grusomt tung tid hvor vi måtte låne penger av folk for å kjøpe brød.. flaut men sant :(
men brått nå, så ser det ut som om alt bare skyter opp i været igjen. Endelig går ting VÅR vei igjen. Typen har fått seg ny jobb, han har vel jobba der i ca 2 uker, og han tjener BEDRE enn han gjorde før, pluss at jobben er bare ti minutter unna, ikke førti. han får igjen alle pengene den gamle jobben skylder han, alle feriepengene har kommet inn, og enda bedre; besteforeldrene hans har hjulpet oss veldig mye akkurat nå. Vi fikk nemlig en god slant med penger som skulle hjelpe, vi har blant annet fått kjøpt en NY barnevogn, og har MASSE penger til overs. Er så deilig å kunne kjøpe sin egen mat igjen, betale regninger, og leve bedre igjen! Føler jeg endelig kan begynne å nyte svangerskapet. vi var fryktelig nervøse for å fortelle familie og venner om den kommende gutten, siden det bare var dager siden jobben hans gikk konkurs, men heldigvis, så hadde alle positive tanker og så lyst på det! :D
NÅ er jeg SÅ glad, SÅ letta og bare GLEDER meg til tiden fremover... Takk for at du leste...
Da var det ut i spare modus, leve på vann og brød, prøve å ikke bruke så mye penger som helst, utsette ting vi ikke hadde råd til å betale, og i det hele tatt bare søke på jobber... jeg tenkte å begynne å søke jobb selv, men pga kvalme og oppkast var det liksom ikke heeelt tingen :p det så virkelig mørkt ut en periode, og vi var redde vi måtte selge leiligheten å flytte et eller annet sted vi kunne ha råd til.. En grusomt tung tid hvor vi måtte låne penger av folk for å kjøpe brød.. flaut men sant :(
men brått nå, så ser det ut som om alt bare skyter opp i været igjen. Endelig går ting VÅR vei igjen. Typen har fått seg ny jobb, han har vel jobba der i ca 2 uker, og han tjener BEDRE enn han gjorde før, pluss at jobben er bare ti minutter unna, ikke førti. han får igjen alle pengene den gamle jobben skylder han, alle feriepengene har kommet inn, og enda bedre; besteforeldrene hans har hjulpet oss veldig mye akkurat nå. Vi fikk nemlig en god slant med penger som skulle hjelpe, vi har blant annet fått kjøpt en NY barnevogn, og har MASSE penger til overs. Er så deilig å kunne kjøpe sin egen mat igjen, betale regninger, og leve bedre igjen! Føler jeg endelig kan begynne å nyte svangerskapet. vi var fryktelig nervøse for å fortelle familie og venner om den kommende gutten, siden det bare var dager siden jobben hans gikk konkurs, men heldigvis, så hadde alle positive tanker og så lyst på det! :D
NÅ er jeg SÅ glad, SÅ letta og bare GLEDER meg til tiden fremover... Takk for at du leste...
Jeg venter fremdeles på et sånt mirakel desverre.... Her har sambo vært student og er nå ferdig utdannet ingeniør. Han har vært veldig flink å søke på jobber, men har kun fått tilbud om en som han ikke vil ta fordi det betyr at vi må flytte - noe igjen som jeg vil fordi da er det større mulighet for meg å få jobb (ja, jeg har en god høgskoleutdanning, men her finnes det ikke jobber - jobbet i fjor, men fikk ikke nytt vikariat så da har jeg gått arb.ledig) og det er nærmere foreldrene mine - som med glede stiller opp som barnevakter. Men han vil altså ikke.... sukk.... Jeg som var så glad fordi jeg var sikker på at vi kom til å flytte, men nå er jeg bare deppa...