ja, dette med å få barn...

C

candleburn

Glad i forumet
Sommerfuglene <3
ja nå sitter vi her damer, en haug av overhomronelle sippette og til tider hissige damer, med forventninger, forhåpninger, bekymringer, bilringer, fingerringer kanskje noen spiser annansringer, og hinsides mye annet oppi hodene våre.

faktum er jo at vi er smelt på tjukken, bolle i ovnen, gravvid som dem sier i fredrikstad, drektig, osv, men det er jo det vi vil, og det er jo noe som den kjente og kjære kvinnekroppen er skapt til, nå for tida så er det ikke så mange som trøkker ut x antall unger til kroppen rett å slett ikke vil mer, vi tenker litt annerledes, at det holder med to tre stykker, hehe å det gjør det, vi bor ikke lenger på storgårder å trenger arbeidskraft :P
vi som har blitt "gravert" eller insiminert før som min far sier, vet jo at vi blir ganske rare av dette, og blir ikke noe bedre etter at knøttet er kommet til verden med pomp å prakt.

dere som ikke har barn fra før og har dette som deres første er det mye nytt å sette seg inn i, tenke og føle, kanskje dere er redde, glade, sinna, frustrert, ja alt i en smørje, slapp off, helt normalt.

vi finner ut at det er noe som vokser inni oss og jubler og griner så tårene fyker veggimellom, har lyst å rope det ut til hele verden, se hva jeeg får til, vi skal ha en unge! men vi kniper igjen å prøver å holde oss, for mye kan skje, alle går å lengter etter de magiske 12 ukene, ja jeg lengter også.
mannfolka går nok litt på nåler, for om de har barn fra før vet de at kvinnfolk i denne tilstanden kan snu på femøringen å bli et monster, ja vi kan jo det, og de som ikke har noe særlig erfaring, er sikkert snare og gå på nette å søke opp: dama er gravid, hjelp?!!
guttaboys føler ikke det samme som oss, og er de ikke så ivrige i starten, helt greit, mannfolk er sånn se og føle på for da er det ekte, når han får se babyen på ul eller magen vokser, da skal du se en tulling som prater bobobo til magen din med et søtt glis=)

så går i vralter, har vondter, sukker, stønner, klager, fiser, spyr, raper,får ikke drite skikkelig, griner å raser i 9 mnd, og da er dagen kommet, vannet går, riene har startet, du blir satt igang for ungen vil ikke ut, keisersnitt osv, uansett så ender det med at du får en unge i armene og fra det øyeblikket er du solgt, du ser på dette lille mennesker, rynkete, griserosa, kan ha litt rar hodeform, ikke noe kontroll på seg selv, som ligger i armene dine og gråter, og du gråter, mannen din gråter, familien din jubler og det er rett å slett stortuting, du er aldri så vakker som når du ligger der.
fødselen ja, fra mitt synspunkt er det jævla vondt ja, men herregud så flott vi er laget, å kunne trykke ut noe som er så stort! kroppen er magisk, vertfall kvinnekroppen da :P
det er hinsides emosjonelt, du er i din egen verden, lever i smertene, puster deg igjennom det, vet hva som kommer, et nydelig barn, som er elsket fra den stund det ble skapt.

den første tiden er dere helt oppslukt i den lille, kan ikke se dere mett på den, det kan du ikke mange år senere heller, bare tar dere litt mer sammen, eldre barn syns det er flaut med en mamma eller pappa som glor på barna sine med et slikt dumt utrykk.. bare å godta=) og småtrolla sitter ikke lenge stille så du kan beundre skaperrverket.

babyer og barn....ja det er små søte uskyldige vesener som vi får i hus, de kan ikke noe, vet ikke noe annet enn det instinket sier, ete, sove bæsje, og søker nærhet, etterhvert lærer de jo=)
og de griser! der barnet har vert ser det ikke ut, når barnet blir mobilt så kan du bare følge grisstien og du finner barnet, alt ifra i do, i søppelbøtta, i sminkeveska, i nugattiboksen, i kattedoen, ja overalt, de vet jo ikke at bæsj er dritt rett å slett.

du kan tenke noen ganger etter x antall søvnløse netter at dette orker jeg ikke, nå gir jeg opp, herregud gi meg styrker og lista er lang over nattlige bønner som blir sent av slitne foreldre, men dere gir ikke opp, for kjærligheten er større enn noe annet,


tiden går og barnet vokser, kan mer, gjør mer, prater og er stolt over seg selv, og mor å far strutter av stolthet over alt barnet får til=)


det å få barn er det mest slitsomme og travle jeg noen gang har opplevd, men for min del har det snudd livet mitt på hodet, gitt det en helt ny mening, ser det fra en annen vinkel, ja, jeg fikk et nytt liv, ett bedre liv, ett virkelig godt liv, tok meg selv i nakken og sparka meg selv i ræva, detta får vi til serru, vi skal få det til. og det har vi gjort, alt jeg har satt som mål har jeg nådd, og det er takket være min kjære datter Kira Otalie, hun aner ikke hva hun har gjort for meg,gla så lenge hun får det hun vil og mamma stiller opp, og min kjære mann, Jr kalles vi han, han er ikke biologiske pappen til Kira, men han er den som har vert der så å si fra dag en med henne, mye fram og tilbake, og vi fikk hverandre, ringen er på og bollen i ovnen.



lykke til damer, både dere med og uten fra før, med og uten mann,vi vet at vi kan=)
håper alle dere og mange flere får mange vakre friske bebisser og snille barn:)
 
dere må gjerne legge til mer om dere vil=)
var bare et lite synspunkt og følelsesutbrudd fra min side, ble ganske så rolig siden jeg skriver bokmål og ikke dialket, hadde dog hørtes mye mer fælt og grissete ut :P

sitter i skrivende stund med en skål sjokoladepudding dynket i vaniljesaus og jorbørsyltetøy og slafser i meg, valgets kvaler: leser videre i boken, leser jordmoren, sånn husmorspornoserie, eller om jeg skal finne en film å så hendene er frie til å ete mer....
 
Herlige ord:-) Både lo og kjente en liten klump i halsen, jeg..:-)

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
 
Her ler jeg og har tårer i øynene samtidig :P
Det er fantastisk og skummelt samtidig dette her, men aller mest fantastisk :D <3
 
Fantastisk skrevet. Både rørende og morsomt. <3 Kjekt å ha deg her inne candleburn :)
 
ååh så koselig skrevet :)

å så sant som det er! hehe.
 
Så flink du er til å skrive! Det var virkelig fornøyelig å lese:)
 
nei nå blir jeg helt rørt her, tårene presser seg på gitt :)

ja det er bare å glede seg, både vi med barn fra før og de som opplever dette for første gang.
kjære vene, den dagen jeg satt på legekontroret fordi jeg hadde kløe å dåsa og hadde fått sopp, ante ikke at ne annet var i gjære, og han sier ja må få gratulere da, du er jo gravid. HVA sa du? jeg presterte faktisk å si: hvordan fikk jeg til det da? kremt, det vet vi vell alle hvordan det går til hihi
alle de tankene som susa gjennom hodet, jeg ar aldri vert noen barneperson, greit nok, vi er en diger søskenflott, men det er mine, dine, våre og alle andre sine barn, er tante til ei, men er jo lenge siden hu var baby, så var veldi usikker på hva som skulle komme. men vet dere, selv om dere ikke tror at dere kan noe som helst om babyer og barnestell, ammer, bæsjebleier osv, så er det innstinkt i oss, vi kan det=) bare vi får et lite nurk i armene, og så har vi jo bestemødre, tanter, venninder og ellers dem som har fått barn og da kan bidra med sin erfaring, bare husk at noen er veldig ivrige på å fortelle og det kan males i nokså sterke farger :P

me skremmende som skjer både med kropp og sinn, hvem hadde trodd jeg kunne være sååå fyrig! hehe, jeg er egentli en særdeles bedagelig, positiv og livsnytende person, tar det som det komme, og veldi gla i å sove leeeenge, men det ble jo ikke aktuelt med ei som skulle ha mat annenhver time hele døgnet, gjorde seg ut og skulle bæres ikke mindre enn ca 4000 skritt pr runde, hadde skrittteller, jeg tror faktisk jeg jeg sov og gikk samtitid, for mange ganger husker jeg ikke at jeg hadde lagt barnet i senga si og meg selv der det passa seg å sovve, i ammestolen, gulvet eller om jeg var så heldig å orker å gå noen få steg til å treffe min egen seng.
så første tiden før man kommer inn i rutiner, eller om man får et barn som gråter mye, krever mye, så går man i en døs, en egen liten søvnløs og bekymret verden, men det jo helt normalt, vi er jo skapt for å tåle slikt, hadde en mann derimot måtte stå opp hver natt, uten søvn, uten å ha dysja å stelt seg skikkelig på x antall dager, såre pupper og øm down under så hadde pipa hatt en annen låt, vi er egentli ganske så fantastiske :)

det kan komme mange slags bekymrigner når barnet er kommet, og du drar deg i håret og aner ikk helt hva du skla gjøre for å hjelpe, i mitt tilfelle ble det sprutgulp, ja det ja... jentungen amma og var mett og god, så fikk hun rape og alt var vell, men så slår den lille kroppen knute på seg og spruten står ut munnen på henne, ut nesa og jeg får helt panikk, tenker hun må ikke drukne, men slapp av, instinkta slår til igjen, vi kan dette, jeg snakket med alle slags leger og spesialister, fikk minifom og div luftplage medisiner, noe som ikke fungerte i det hele tatt.
jeg hadde ikke akurat tenkt over det med alternativ medisin, men nå tok jeg steget inn iden verdenen, joda, vi dro til akupuntør, en kjempehyggelig dame som satt et par små nåler i ankler og henda, var i to sek og så så fikk vi noe små meklesukker tabletter som jeg knuste og blandet med litt melk og ga henne,homoepati eller va det heter, og ungen var helt fin, maten satt og jeg pusta ut. da var det hinderet forbi=)

når ungen blir eldre så får den egen vilje, og den kan være hinsides alt annet, det var noe jeg hadde grua meg til...
vi har jo alle sett unger på butikken som ligger på gulvet og hyyyler å skriker, jeg har ungen i handlevogna så hun ikek kan gå fritt å plukke på alt,for hun vet hva hun liker,
her hjemme kan det komme slike utbrudd, om jeg sier nei, nå får du ikke mer kjeks, det er middag snart, eller sier nei til å gå ut fordi det blåser så trærne ligger og det regner badekar, det forstår ikke hun da,da vrenger leppa seg, enorme tårer presser seg ut, og et brøl og vræl stiger opp fra en liten kropp, det er ufattelig så mye lyd det er i en sånn, helt fra de er bittesmå så kan lyden skremme fanden på barmark :p
hun ligger på gulvet, kaster puter, smokken, ellers det hun får tak i ser meg i øya å venter en reaksjon, men jeg prater rolig og sier at hun har lov å være sinna, men da kan hun gå i gangen å gaule fra seg, så skal jeg leke med traktor, da er det over på et blunk =)

er sikkert en del av dere som jobber i helsetjenesten og bhg, da er dere vant til bæsj, men dere som ikke har erfaringa med den, you are in for a suprice, kanskje dere syns det lukter død å forråtnelse når mannen har vert på do, eller en skikkelig fyllesjukesjau, ingenting imot hva som kommer ut av deres små elsklinger, men siden du er mammaen til vidunderet så smiler du og sier åååå så flink du har vert å lage så fin stinkebæsj, tårene i øya å en nasal stemme fordi du prøver å stenge ute den ramme lukta, ungen spreller og vil ikke ligge i ro, det er bæsj overalt, du avleder med alt mulig du har innen rekkevidde, for meg er det å ringe mannen som jobber å sier at nå skal jeg skifte dritbleie, snakk med henne på høytaler, og da går det greit, kan til å med gjøres om han er i huset, da må han gå i ett annet rom..

det er så magne fantastiske øyeblikk du ønsker skulle kunne tatt vare på for alltid, som første gang du hører stemmen til barnet ditt, ikke gråten, så ren og fin, første smilen, når det kommer noe som ligner prating, dodldodldodl, helt smelt! mange milepæler ja=)

nå er det pust i bakken her gitt, ble gulvvask, vi malte med vannfarge og hadde det kos, men glasset med vann var innen rekkevidde, så det lånte hun og slo ut, det var uheldigvis bikkja som lå slik til at hun når har en litt rar farge der hun har hvit pels, så mens jeg tørka så gikk hun på kjøkkenet, og fant seg en sekk poteter i skapet, disse potetene blir ikke kjøpt igjen, var ikke vaska så ble mold utover det hele, ungen var skitten så det bar i dysjen, og det er jo ett annet kapittel, vann er gøy helt til man må vaske håret, men nå ligger hun i senga, sover søtt og lader opp til en ny runde =)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp