J

  • Trådstarter Trådstarter 17072017baby
  • Opprettet Opprettet
Jeg kan på en måte relatere meg til det du sier ift at man ikke blir invitert med på noe lenger eller at folk ikke ringer og spør hvordan det går.
Men samtidig- så har ikke jeg vært så veldig "på" jeg heller. Jeg kunne nok tatt mer initiativ selv, men jeg trives godt i eget selskap [emoji12] men avogtil når jeg får snaps av mine venninner som er på gåtur sammen eller lignende, så tenker jeg; fanken heller, jeg kan jo og være med på gåtur? Jeg er gravid, ikke invalid...

Men så har jeg andre venninner igjen som har vært flinke til å spørre også da, men den sosiale gjengen har blitt mindre etter at jeg ble gravid, siden det bare er noen som fortsatt er like inkluderende og interessert [emoji4]

Og jeg har og sagt til min mann og nærmeste venninner, at når ikke de er så interessert under graviditeten, så kan de heller ikke forvente at døra mi alltid er åpen når ungen er født. Ikke kom og løp ned døra bare for babykos når ikke du var interessert underveis. Det blir for teit i mine øyne..

Men du kan jo kanskje spørre dem rett ut? Hvorfor du ikke hører noe fra dem, og at du føler deg litt glemt, at du fortsatt vil være med på ting og være inkludert så langt det lar seg gjøre ift form og humør.
 
Hei!
Jeg kan forsøke å forstå hvordan du har det, men jeg har noen spørsmål.
Når du sier du ikke blir invitert med på ting, er det alkoholbaserte aktiviteter? Eller bare en sosial kveld med middag og film i sofaen?

Jeg tenker at venner ikke har mer plikt nå en før graviditeten min til å ringe meg, for å høre hvordan d går. Men jeg tar fortsatt like mye kontakt med dem, og er like interessert i de som før. Har du feks oversnakket graviditeten kan det være at de er litt lei, og føler seg tilsidesatt. Jeg har sagt at jeg ønsker å prate noe om graviditeten med venninner, men at jeg trenger et annet fokus når jeg er med de!

Hvordan er det å ta opp dette med vennene dine a?
Jeg tror ikke dette fortsetter etter fødsel- jeg regner med du blir løpt ned for babykos! Men at de kanskje planlegger mer uten deg kan nok være inntil du er mer "tilbake igjen".

Hoff- dette ble mye rotete!!
Jeg forstår d er sårt for deg, men jeg kan også forstå hva det kan handle om på den andre siden som venninne :-/
 
Jeg kan relatere litt, men her var der hovedsakelig jeg som trakk meg unna. Har hatt to litt tøffe graviditeter, der jeg har ligger hjemme på badegulvet det meste av tiden og ikke vært supersosial :p jeg har noen nære venninner som jeg vet fortsatt er der, og en del jeg vet er der om jeg trenger det, men som også kan gi meg tid nå og heller ta det igjen senere. Som gravid er en ofte litt ekstra følsom på sånt, og det er mulig du ikke blir inkludert rett og slett fordi de ikke vet hva du orker. Hvis du er veldig på og de ignorerer deg er det jo annerledes, men jeg syns uansett du burde snakke med dem og kanskje invitere deg selv med på ting hvis du vil :)
 
Jeg forstår at det føles kjipt, men jeg har sittet på den andre siden selv. Venninner ble gravide og begynte å henge mer sammen og ikke med meg siden jeg ikke hadde barn. Jeg prøvde å involvere meg, snakke om barn og graviditet og vise engasjement, men ble likevel holdt utenfor når barna skulle treffes og de skulle ha "gravid og barn" aktiviteter. Jeg følte meg såret og endte opp med å miste kontakten med en av venninnene mine som bare hang med andre som hadde barn. Orket ikke ta kontakt til slutt for var alltid noe som kom opp da jeg foreslo aktiviteter, og fikk aldri invitasjon tilbake.
Nå prøver jeg å inkludere de venninnene mine som ikke har barn/eldre barn enn det jeg har, siden jeg vet hvordan det er. Vi må alle møte hverandre på halvveien.
Så mitt tips er å la dem ha sine "ikke gravide" aktiviteter og få dem med på andre ting som passer for deg og din situasjon. Din livsstil endrer seg så prøv å inkludere venninne dine så mye du ønsker etter dine behov. [emoji6]
 
Jeg kan kjenne meg igjen i noe av det du sier mtp at vi også var først ute med barn, både i mine venninnegjenger og mannen blant sine venner. Jeg opplevde at initiativet var like høyt, men at det ble lite spørsmål om hvordan ting gikk. Men jeg kunne også veldig godt forstå at det var veldig vanskelig å sette seg inn i det å gå gravid og få barn hvis man overhodet ikke er på samme sted i livet... Det er nok en uvant situasjon for alle parter og dermed kan det fort bli sånn at man ikke helt vet hvordan man skal oppføre seg....ofte dreier det seg om misforståelser og det å snakke sammen kan ofte oppklare disse misforståelsene :) Fortell dem hvordan du har det :)
 
Jeg var også først i min gjeng, og opplevde at de andr ikke akkurat trakk seg unna, men de hadde så mye som skjedde at de sjelden hadde tid til meg og babybesøk. Nå har jeg jo vært utrolig sen med å få nr to, så nå har jo alle de andre venninnene begynt å produsere barn, så nå er det en helt annen forståelse :p
 
Jeg kan godt relatere til det du sier, jeg har kun noen få venner igjen fra alle de som var der før jeg fikk barn. Men nå skal det også sies at de "vennene" jeg hadde felles med eksen alltid baserte alt (omtrent ihvertfall) det sosiale rundt alkoholrelaterte sammenkomster. Det ble svært uinteressant for meg, da jeg ikke var der lenger i livet.
Har fått litt nye venner med barn da :) Og så har jeg noen gode venninner som jeg har kjent siden ungdomsskolen, men vi rekker dessverre ikke å møtes så ofte.
 
Har ikke igjen noen venner etter jeg ble gravid. Stygt å kalle det venner også. Hadde ei veldig god bestevenninne, meen føltes ut som at jeg ikke var bra nok lenger så hu ble bestevenninne med svigerinna mi i stede som har 2 unger.. Kjenner at det er sårt og ikke ha noen og dele graviditeten med (unntatt mannen min da, han er min bestevenn og sjelvenn :Heartred)

Men det og ha ei venninne/bestevenninne er et stort savn! Men men. Kan ikke forlange alt i livet..
 
Jeg merker dette mest ift kollegaer som finner på mye på fritiden. Jeg har bare sagt fra at jeg vil være med på alt nå, fordi jeg sikkert har litt andre prioriteringer når jeg kommer tilbake fra permisjon og da ikke lenger ønsker å bruke kveldene borte fra lillemor. Skal på bursdagsfest i morgen, hvor de først trodde jeg ikke ville være med fordi jeg ikke drikker. Regner derimot med at jeg kommer til å miste kontakten med noen når hun har kommet til verden
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp