Hun var en av de første som fikk vite det. Eg passet ungene 2 ganger uten å få høre ett takk. På fredag når hun kom hjem fra byen sa hun ikkje hei til meg engang. Bare såg på meg, så gikk hun å la seg. I går spurte eg hva hun gjorde på, og fikk svar at hun hadde besøk av naboen. Jaja greit det, men hun pleier alltid å si; kom ut da. Så eg svarte. Okey. Du er vel ikkje sur på meg? Eg fikk ikkje svar før kl 22 i idag/går. Det var som dette: Eg er ikkje sur. Men klarer ikkje klarer å engasjere seg. At eg hadde planlagt graviditeten, og at eg innblandet folk i graviditen.
Svaret ble: Var på besøk så gadd faktisk ikkje svare. Ingen som har sagt at du skal engasjere deg? Iallefall spurt om din mening eller si det i deg hele tatt. Eg ble gravid i fjor. Dette første gangen siden da! Eg hadde ALDRI planlagt og gått bak ryggen på folk slik. Trodde du faktisk kjente meg? Det var faktisk enda ett uhell, eller kan eg kalle det ett uhell no? Nei, fordi eg faktisk har det bra og er glad for det nå. I tillegg får eg verdens beste støtte fra mamma og pappa. Involvert. Faren vil ikkje ha noe med meg og gjøre. De som vet det er glad på mine vegne. At du ikkje er enig med det. Ok. Men da kan du holde det for deg selv. Hører bare på det positive. Denne babyen er hjertelig velkommen. Syns hvertfall vi.
Blir så lei meg. At det går ann. Hun som eg har hatt som forbilde, "søster", og nærmestd som eg kan fortelle alt til kan si noe slikt til meg. Hun er 28 år, og bør faktisk vokse opp. Enn sier ikkje slikt til andre uansett alder. F***. Eg er så pissed off nå. Har faktisk ikkje ord. Mye skrive feil, men med vanskelig tastatur, tårer, sinne og trøtthet, så forstår dere sikkert hva som sto :-)
Svaret ble: Var på besøk så gadd faktisk ikkje svare. Ingen som har sagt at du skal engasjere deg? Iallefall spurt om din mening eller si det i deg hele tatt. Eg ble gravid i fjor. Dette første gangen siden da! Eg hadde ALDRI planlagt og gått bak ryggen på folk slik. Trodde du faktisk kjente meg? Det var faktisk enda ett uhell, eller kan eg kalle det ett uhell no? Nei, fordi eg faktisk har det bra og er glad for det nå. I tillegg får eg verdens beste støtte fra mamma og pappa. Involvert. Faren vil ikkje ha noe med meg og gjøre. De som vet det er glad på mine vegne. At du ikkje er enig med det. Ok. Men da kan du holde det for deg selv. Hører bare på det positive. Denne babyen er hjertelig velkommen. Syns hvertfall vi.
Blir så lei meg. At det går ann. Hun som eg har hatt som forbilde, "søster", og nærmestd som eg kan fortelle alt til kan si noe slikt til meg. Hun er 28 år, og bør faktisk vokse opp. Enn sier ikkje slikt til andre uansett alder. F***. Eg er så pissed off nå. Har faktisk ikkje ord. Mye skrive feil, men med vanskelig tastatur, tårer, sinne og trøtthet, så forstår dere sikkert hva som sto :-)
