Hei, jeg kommer sikkert med en dritt fortelling, men jeg har PCOS og har prøvd med menopur, dobbel dose Femar og ovitrelle i et år. Var i Porsgrunn for noen dager siden, i et snev av håp med IVF.
Litt om min historie så langt.
Jeg har hatt problemer med syklusen min siden jeg fikk den når jeg var 14, aldri vært regelmessig, vart i månedvis og ikke fått mens på mange måneder. Jeg og min elskede traff hverandre i 2015/2016. Siden vi er voksne så bestemte vi oss fort for dette med barn. Fordi han har ikke hatt og jeg har ikke fått noen barn. Vi ble da henvist til Porsgrunn for første gang i 2016, for å sjekke om alt var bra med meg og han.
I 2015 tok jeg fedmeoperasjon og raste ned i vekt. Når jeg møtte min kjære var jeg på mitt minste etter et samlivsbrudd.
Årene gikk og vi prøvde å få til et "uhell" på egenhånd, men ingen uhell kom
(som i ettertid viser seg til at jeg ikke får eggløsning på egenhånd. Så jeg er litt hønemor)
I 2023 så tok jeg motet å kontaktet fastlegen som henviste meg til en klinikk i nærheten som spesialiserer seg på fertilitet.
Det er derfra vi har fått beskjed om menopur, ovitrelle og femar coctailen.
Nå har det gått et år og ut i fra planen hos lokale klinikken var å prøve å få til en IVF.
Det var i 2023 den klinikken fant ut at jeg hadde PSOC, noe jeg har lurt på siden jeg var 20 (Helsenorge i et nøtteskall)
2024 er året vi har kommet til nå. Med nerver utenpå kroppen, angst og ikke minst frykt for et "nei, du blir bare barnløs" har meldt sin ankomst.
Etter timen på Porsgrunn, har jeg aldri følt meg mer skuffet, lei meg, ødelagt og mindre verdt.
Jeg fortalte min historie før jeg hoppet opp i stolen. Med sommerfugler i magen for jeg hadde eggløsning helgen før.
Aldri følt noen har røsket og rivd mer der nede enn den lille frøkna greide på 10 minutter. Rett å slett mensensmerter på steroider. Opplevelsen av dette var ELENDIG.
Når jeg endelig fikk kommet meg ut av stolen, veide hun meg. Greit nok.
PSOCen gjør også at vekten min er et problem område selv om jeg er slanke operert.
Glemmer ikke at hun stirret på meg og magen under hele samtalen. Fæl opplevelse.
Vi fortalte at frykten for at vår reise skulle ende her var stor, men hun tok motet og bringte nyheten til oss.
Siden min BMI var utenfor kravet så kunne de ikke hjelpe meg.
Vi har ganske lang reisevei til Porsgrunn, så vi måtte ta fri fra jobb som tapt arbeidsdag.
Det jeg ikke fatter å begriper er hvorfor kunne de ikke bare ringt, spurt om hvor mye jeg veier og sagt nei?
Her har vi invistert i tid og ikke minst penger for å komme dit vi er i dag...
Så litt småirritert på det.
Men som en total opplevelse av Porsgrunn er hyggelige jenter for all del. Men de må løfte blikket litt fra pc og kalkylene og se på mennesket som sitter i stolen forran dem.
Å komme med en kommentar at "kanskje du skal spørre om å begynne på slanke sprøyta" Eller etter man har gitt avslag på IVF, begynne å fortelle om hvor mye suksess prosenten med ivf er.
Så lite forståelses fulle sykesøster som var mer opptatt å lete etter guld i livmor og måle meg med øya og kalkyler.
Sikkert ikke alle som har opplevd dette, men min opplevelse har i alle fall satt en i en posisjon som gjør at jeg ALDRI kommer til å sette mine ben på den klinikken igjen.
