Ivf og overstimulering

Irisen88

Flørter med forumet
Beklager på forhånd for langt innlegg.:signs017

Jeg og min samboer har prøvd i 2,5 år å bli gravid nå. Siden vi er to damer så var jo eneste alternativ IUI/IVF. Vi hadde 6 IUI først, hvorpå vi nå har hatt egguttak nr 3. IUI og de to første uttakene var på meg, men siden jeg ble overstimulert før uttak og verre etterpå begge gangene, prøvde vi nå på min samboer i håp om at hun tålte det bedre.

Det skulle forøvrig vise seg at det gjorde hun så absolutt ikke :banghead:

Hun hadde noe væske i buken før uttak og omtrent samme ved innsett, fikk derfor kun 6 klikk ovitrelle før uttak og 6 klikk to dager etter innsett. Dagen etter siste dose ovitrelle begynte hun å vokse noe veldig rundt magen, jeg ble bekymret siden jeg visste hva det sannsynligvis var så jeg fikk henne til å ringe klinikken da jeg var sikker på at de ville si som meg, at hun måtte til legen. Men der blir hun forsikret om at det er helt normalt og garantert bare luft, uten flere spørsmål om tilstanden hennes og det medisinske rådet var å bare vente det ut. Etter det hadde jeg noen dagers kamp før jeg 3 dager senere fikk henne til legevakten, hvor hun ble sendt rett på døgnpost, fikk dren og tappet 7-8 liter væske første dag. :rolleyes:

Siden da har hun produsert over 2 liter per dag, og har nå lave nivåer av både protein og kalium i blodet. Hun har fått positiv test og så langt normal hcg stigning men det er jo veldig tidlig. Vi tar ingenting for gitt enda, da vi har mistet rundt denne tiden før.

Jeg lurer veldig på andres erfaringer med kraftig overstimulering, hvor lenge måtte dere være på sykehus og når begynte det å snu? Mitt forløp ble jo helt annerledes, siden det ble fryseforsøk på begge uttak.

Hilsen bekymret mama-bear
 
Jeg har vært der at jeg også ble alvorlig syk pga overstimulering og graviditet. Eneste absolutt viktige er å ta blodfortynnende medisiner, og det regner jeg med at hun gjør? Ellers er det grusomt de første 12-16 ukene. Er du såpass overstimulert og blir gravid - så er det fryktelig vondt. Jeg ville stålsatt meg at dette tar tid å bli frisk fra. Det som er positivt i det hele er at det er ikke farlig for embryoet, så det er ikke større fare for å miste eller andre ting.

Ikke noen god ende på min historie, jeg mistet dessverre i uke 9 så fikk aldri kommet over på den andre siden. Igjen så har det ikke noe å sammenheng med å miste og det å være overstimulert. Hos meg ga det seg da aborten var et faktum, bare en uke etter blødningene var jeg nesten frisk igjen.

Håper ikke jeg skremmer dere, håper tiden går fort for dere.
 
Jeg har vært der at jeg også ble alvorlig syk pga overstimulering og graviditet. Eneste absolutt viktige er å ta blodfortynnende medisiner, og det regner jeg med at hun gjør? Ellers er det grusomt de første 12-16 ukene. Er du såpass overstimulert og blir gravid - så er det fryktelig vondt. Jeg ville stålsatt meg at dette tar tid å bli frisk fra. Det som er positivt i det hele er at det er ikke farlig for embryoet, så det er ikke større fare for å miste eller andre ting.

Ikke noen god ende på min historie, jeg mistet dessverre i uke 9 så fikk aldri kommet over på den andre siden. Igjen så har det ikke noe å sammenheng med å miste og det å være overstimulert. Hos meg ga det seg da aborten var et faktum, bare en uke etter blødningene var jeg nesten frisk igjen.

Håper ikke jeg skremmer dere, håper tiden går fort for dere.

Lei for å høre at du mistet, enda vondere å gå gjennom all den smerten også blir det sånn.
Vi blir ikke så lett skremt lenger, og foretrekker fakta foran fantasi etter noen år med dette prosjektet :whacky059
Har generelt en innstilling om at vi skal begynne å virkelig tenke at vi er gravide etter uke 12, for å prøve å skåne oss selv i tilfelle noe skjer.

Vi får første ultralyd i uke 7, så får iallefall se om det ser greit ut så langt. Hcg stigningen er fin, så det ser jo mer lovende ut enn det har gjort før. Også har hun vært heldig med at hun ikke har de verste smertene, jeg hadde mye mindre væske men likevel mer smerter, forstå det den som kan :schocked028

Jeg tenkte også, og har lest at det sannsynligvis vil ta tid. Var du innlagt lenge? Hun får heldigvis blodfortynnende ja. Hun har snart vært inne i en uke nå, blir 6 dager med dren nå. De sier de må ta det ut i morgen på grunn av infeksjonsfare, og nevnte muligheten for at hun kan bli skrevet ut. Synes det høres merkelig ut når hun fortsatt får ut over 2 liter i døgnet, kan umulig være forsvarlig å sende henne hjem sånn? Hun har lavt protein og høyt kalium, hele balansen blir jo feil av at magen stjeler all væske fra blodet og vi har ikke mulighet til å sjekke det hjemme. Hun hadde drenet lukket noen timer for et par dager siden og rakk å vokse merkbart på den tiden.

Har jo hørt at å fjerne drenet kan få kroppen til å absorbere mer selv, men er redd det bare fylles opp igjen med en gang. Høres også for godt ut til å være sant etter all den væsken, og når eggstokkene fortsatt er veldig store :bookworm:
Har også lest at noen blir nødt til å terminere fordi det aldri blir bedre og til slutt går utover andre organer i mor. Mulig jeg leser mer enn jeg burde o_O
 
Lei for å høre at du mistet, enda vondere å gå gjennom all den smerten også blir det sånn.
Vi blir ikke så lett skremt lenger, og foretrekker fakta foran fantasi etter noen år med dette prosjektet :whacky059
Har generelt en innstilling om at vi skal begynne å virkelig tenke at vi er gravide etter uke 12, for å prøve å skåne oss selv i tilfelle noe skjer.

Vi får første ultralyd i uke 7, så får iallefall se om det ser greit ut så langt. Hcg stigningen er fin, så det ser jo mer lovende ut enn det har gjort før. Også har hun vært heldig med at hun ikke har de verste smertene, jeg hadde mye mindre væske men likevel mer smerter, forstå det den som kan :schocked028

Jeg tenkte også, og har lest at det sannsynligvis vil ta tid. Var du innlagt lenge? Hun får heldigvis blodfortynnende ja. Hun har snart vært inne i en uke nå, blir 6 dager med dren nå. De sier de må ta det ut i morgen på grunn av infeksjonsfare, og nevnte muligheten for at hun kan bli skrevet ut. Synes det høres merkelig ut når hun fortsatt får ut over 2 liter i døgnet, kan umulig være forsvarlig å sende henne hjem sånn? Hun har lavt protein og høyt kalium, hele balansen blir jo feil av at magen stjeler all væske fra blodet og vi har ikke mulighet til å sjekke det hjemme. Hun hadde drenet lukket noen timer for et par dager siden og rakk å vokse merkbart på den tiden.

Har jo hørt at å fjerne drenet kan få kroppen til å absorbere mer selv, men er redd det bare fylles opp igjen med en gang. Høres også for godt ut til å være sant etter all den væsken, og når eggstokkene fortsatt er veldig store :bookworm:
Har også lest at noen blir nødt til å terminere fordi det aldri blir bedre og til slutt går utover andre organer i mor. Mulig jeg leser mer enn jeg burde o_O
Tusen takk. Det er det verste jeg har opplevd ja, gå gjennom all den smerten også går det ikke. Forferdelig opplevelse jeg håper aldri noen må oppleve igjen. Jeg ble sendt frem og tilbake for å tappe : da tappet de vaginalt riktignok. Det var ikke smertefullt (kan minne om egguttak som jo er vondt men sammenliknet med presset væsken gir er det deilig). Hos meg ville de ikke tappe for mye, da dette bare ga mer væske igjen, så kan være at det blir verre, før det blir litt bedre?
Veldig bra hun får blodfortynnende - jeg fikk dette forsent og det fikk veldig kjipe konsekvenser.

Hvor store er eggstokkene hennes nå om jeg kan spørre? Og hvor langt på vei?
 
Det tror jeg på. Jeg ble overstimulert etter uttak uten innsett, og ble lagt inn den første gangen. Var smerter ut av en annen verden men gikk heldigvis relativt fort ned. Andre gang ble jeg tappet vaginalt, og for meg var det enda mer smertefullt enn å ha væsken. Uttakene mine var ekstremt smertefulle, var alltid godt overstimulert allerede før uttak, de sa det ikke gjør så vondt for de fleste. Men ja, tappingen var like ille om ikke verre. Derfor vi gikk over til å prøve på samboer i håp om at hun tålte det bedre :dead:

Lurte veldig underveis på hvorfor hun ikke fikk blodfortynnende tidligere, litt frustrert over at klinikken bare avviste bekymringen vår med at det bare var luft. Heldigvis gikk det bra så langt fordi, men det finnes det jo ingen garantier for.

Eggstokkene hennes har blitt mindre til i dag, rundt 8cm. Vet ikke hva de var på det største, men mye mer enn det. Drenet ble tatt ut i dag og hun fikk komme hjem på perm, tilbake lørdag for å se. Håpet er at væsken vil roe seg nå som drenet er stoppet, veldig spent på om det faktisk gjør det. Hun er veldig tidlig i graviditeten, begynner uke 7 om et par dager.
 
Det er veldig gode nyheter at eggstokken har roet seg allerede og "ikke er større" enn 8. Forstå meg rett, det er jo stort men ikke sånn at det er fare for at den vrenger seg osv.

Helt sinnsykt at klinikken ikke reagerte på dette og kjørte ut blodfortynnende med en gang, men bra at alt har gått fint hittil.

Uff det høres ut som du har hatt smerter og dessverre opplevd dette litt for mye. Og nå samboeren din - veldig uflaks og fælt å se henne sånn. Gratulerer så mye med graviditeten - selv om alt er vanskelig og sårt nå så er det virkelig ingen grunn til å tro at dette ikke skal gå bra! Kos dere hjemme til lørdag - håper alt roer seg snart :Heartred
 
Back
Topp