Irritert og avsmak på samboer

[Splmamma]

Hei!
Jeg har egentlig ikke vært noe særlig påvirket av hormoner noen gang, verken ved mensen, p piller eller de to første trimesterne av svangerskapet. MEN det har skjedd en endring nå når det bare er et par mnd igjen...
Jeg er så sint og irritert på samboer og alt han gjør, han spiser høylytt og jeg fikser nesten ikke å sitte med han under måltider. Vi er egentlig et veldig kosete par, men nå har jeg virkelig begynt å kjenne på at jo mer han igler seg inn på meg - jo mer avsmak på han får jeg. Får så fårlig samvittighet fordi han er jo egentlig bare snill og god.
Er bare så redd for at dette ikke skal gå over og at jeg ikke har valgt riktig person å være med! Innbiller at dette bare er hormoner, men siden jeg har vært så lite påvirket av dem før er det vanskelig å vite. Noen som har opplevd dette i andre svangerskap og så har det gått over så fort baby har kommet ut?

 

[Marlene92]

Hei!
Jeg har egentlig ikke vært noe særlig påvirket av hormoner noen gang, verken ved mensen, p piller eller de to første trimesterne av svangerskapet. MEN det har skjedd en endring nå når det bare er et par mnd igjen...
Jeg er så sint og irritert på samboer og alt han gjør, han spiser høylytt og jeg fikser nesten ikke å sitte med han under måltider. Vi er egentlig et veldig kosete par, men nå har jeg virkelig begynt å kjenne på at jo mer han igler seg inn på meg - jo mer avsmak på han får jeg. Får så fårlig samvittighet fordi han er jo egentlig bare snill og god.
Er bare så redd for at dette ikke skal gå over og at jeg ikke har valgt riktig person å være med! Innbiller at dette bare er hormoner, men siden jeg har vært så lite påvirket av dem før er det vanskelig å vite. Noen som har opplevd dette i andre svangerskap og så har det gått over så fort baby har kommet ut?

Hvordan hadde dere det sammen før du ble gravid? Ble du sånn da også? For hvis ikke så er det nok bare graviditeten, jeg har kjeftet og smelt å gråti te mannen min opp igjennom på ting fordi jeg blir irritert på ting han gjør, men hos meg er det sånn generelt uten om svangerskapet å bare i svangerskapet er det mer intenst

Kanskje du kan prøve og forklare han det? Eventuelt kanskje du trenger litt alene tid ? Puste rom?

 

[AnnAnn]

Hei!
Jeg har egentlig ikke vært noe særlig påvirket av hormoner noen gang, verken ved mensen, p piller eller de to første trimesterne av svangerskapet. MEN det har skjedd en endring nå når det bare er et par mnd igjen...
Jeg er så sint og irritert på samboer og alt han gjør, han spiser høylytt og jeg fikser nesten ikke å sitte med han under måltider. Vi er egentlig et veldig kosete par, men nå har jeg virkelig begynt å kjenne på at jo mer han igler seg inn på meg - jo mer avsmak på han får jeg. Får så fårlig samvittighet fordi han er jo egentlig bare snill og god.
Er bare så redd for at dette ikke skal gå over og at jeg ikke har valgt riktig person å være med! Innbiller at dette bare er hormoner, men siden jeg har vært så lite påvirket av dem før er det vanskelig å vite. Noen som har opplevd dette i andre svangerskap og så har det gått over så fort baby har kommet ut?

Noen blir supergira på partner, andre takler ikke vedkommende. Og noen er midt i mellom. Jeg heller mot siste, men heldigvis ikke total avsmak. Og er unge nr 3 så har heldigvis likt han i mellomtiden Men bare fortell han at du trenger litt space og har nok med deg selv om dagen og at det ikke er han, men deg

 

[Splmamma]

Hvordan hadde dere det sammen før du ble gravid? Ble du sånn da også? For hvis ikke så er det nok bare graviditeten, jeg har kjeftet og smelt å gråti te mannen min opp igjennom på ting fordi jeg blir irritert på ting han gjør, men hos meg er det sånn generelt uten om svangerskapet å bare i svangerskapet er det mer intenst

Kanskje du kan prøve og forklare han det? Eventuelt kanskje du trenger litt alene tid ? Puste rom?

Vi hadde det veldig fint, og som sagt så har vi hatt det veldig fint helt frem til nå i 3 trimester! Hvor jeg merker at han irriterer og jeg føler at følelsene for han ikke er de samme osv. vi er veldig forskjellige, så jeg har ofte irritert meg over ting - men ikke på samme måte som nå!

 

[Splmamma]

Noen blir supergira på partner, andre takler ikke vedkommende. Og noen er midt i mellom. Jeg heller mot siste, men heldigvis ikke total avsmak. Og er unge nr 3 så har heldigvis likt han i mellomtiden Men bare fortell han at du trenger litt space og har nok med deg selv om dagen og at det ikke er han, men deg

Ja det går jo an Jeg merker jo at jeg har det litt annerledes med meg selv også - nå når det er sommer kjenner jeg på at jeg får dårlig samvittighet for å ikke gjøre noe på dager, men så er jeg litt "nedfor" også for å ikke gjøre noe.. så er jo kanskje en blanding av mye følelser

 

[MammaSol]

Støtter det som har blitt skrevet her, det er SÅ mye som skjer i kroppen din som gravid og det er umulig å forstå seg på alt. Jeg har vært så påvirket av hormoner (mest sannsynlig) de to første svangerskapene mine at jeg ikke har klart å jobbe. Så det er klart mye skjer og påvirker livet ellers. Og så er det vanskelig å være raus med seg selv når man står midt oppi det, men prøv å snakk til deg selv som du ville gjort til en god venninne

 

[Marlene92]

Vi hadde det veldig fint, og som sagt så har vi hatt det veldig fint helt frem til nå i 3 trimester! Hvor jeg merker at han irriterer og jeg føler at følelsene for han ikke er de samme osv. vi er veldig forskjellige, så jeg har ofte irritert meg over ting - men ikke på samme måte som nå!

Hmmm, vanskelig og si men da er det nok hormonene og graviditeten som gjør det, dere kan jo prøve og gjøre noe koselig sammen?

Eller at du rett og slett trenger kvalitets tid alene, med noen venninner eller bare du alene, lag deg en spa kveld hjemme med levende lys, en varm dusj eller bad, hva enn du har, kjøp deg noe godt sleng deg på sofaen med en god serie eller en fod film og nyt meg tid det pleier jeg å gjøre når jeg blir sånn mot mannen, fordi ellers ender det veldig i krangel og diskusjon og det går utover graviditeten det å så det er ikke bra!

 

[Splmamma]

Støtter det som har blitt skrevet her, det er SÅ mye som skjer i kroppen din som gravid og det er umulig å forstå seg på alt. Jeg har vært så påvirket av hormoner (mest sannsynlig) de to første svangerskapene mine at jeg ikke har klart å jobbe. Så det er klart mye skjer og påvirker livet ellers. Og så er det vanskelig å være raus med seg selv når man står midt oppi det, men prøv å snakk til deg selv som du ville gjort til en god venninne

 

[Splmamma]

Hmmm, vanskelig og si men da er det nok hormonene og graviditeten som gjør det, dere kan jo prøve og gjøre noe koselig sammen?

Eller at du rett og slett trenger kvalitets tid alene, med noen venninner eller bare du alene, lag deg en spa kveld hjemme med levende lys, en varm dusj eller bad, hva enn du har, kjøp deg noe godt sleng deg på sofaen med en god serie eller en fod film og nyt meg tid det pleier jeg å gjøre når jeg blir sånn mot mannen, fordi ellers ender det veldig i krangel og diskusjon og det går utover graviditeten det å så det er ikke bra!

Ja vi tok en dagstur her om dagen, og da var ting litt bedre! Så kan hende at jeg bare blir litt gal av å gå hjemme sammen med han hele tiden og ikke gjøre noenting nå som jeg også er sykemeldt..! Jeg vet egt at jeg har det best når jeg har planer og skal gjøre ting - men nå så orker jeg liksom ikke så mye selv om jeg ikke er direkte dårlig, bare trøtt

 

[Marlene92]

Ja vi tok en dagstur her om dagen, og da var ting litt bedre! Så kan hende at jeg bare blir litt gal av å gå hjemme sammen med han hele tiden og ikke gjøre noenting nå som jeg også er sykemeldt..! Jeg vet egt at jeg har det best når jeg har planer og skal gjøre ting - men nå så orker jeg liksom ikke så mye selv om jeg ikke er direkte dårlig, bare trøtt

Nei det skjønner jeg veldig godt at du ikke alltid orker men de dagene du har energi så prøv og ha deg litt egen tid for å se hvordan ting endrer seg etter det for har du det bedre og dere sammen av det så er det graviditeten værtfall

 

[Mammmak]

Her har det svinget gjennom svangerskapet. I en periode tok jeg veldig avstand. Ville helst være for meg selv og klarte ikke noe nærhet omtrent. Men det snudde for noen uker side. Nå ønsker jeg mer nærhet igjen og er mer kjærlig overfor han! Men han har respektert grensene mine hele veien og latt meg lede an, tror det hjelper