Introvert og høysensitiv som mor

[Nektarin]

Jeg har tatt en del personlighetstester i forbindelse med jobb og blir alltid karakterisert som introvert noe jeg føler er helt riktig. Høysensitiv er et trekk jeg har lest en del om på nettet og som jeg også synest passer veldig godt på meg.

Etter å ha erkjent at jeg trenger pusterom og tid til refleksjon så har livsgleden økt betraktelig. Blir det mye så trekker jeg meg lett tilbake for å få fred uten dårlig samvittighet. Både jeg og samboeren min liker å stulle hjemme og ta lørdagskvelden i sofaen. Jeg synest mennesker, enkelte mer enn andre, er slitsomme i lengden.

Men over til saken - jeg har et barn på 11år, et på 15mnd og et til på veg. Jeg vet at årene som kommer vil bli slitsomme med lite tid for meg selv. Eldstemann er jo også lengre våken på kveld som gjør at jeg også "mister" timene alene på kveld. Er det andre som har vært eller er i samme situasjon som har gode tips til hvordan ikke bli utslitt? Minstemann har vært krevende søvnmessig, så jeg håper virkelig at den som er på veg er en annen type.

La det ikke være noen tvil, jeg elsker å være mamma Men det jeg er redd for er å bli nedenfor og deprimert på grunn av den jeg er som type.

 

[hestehviskeren]

Ta deg en kveldstur alene etter middag ro og fred og anledning for tankene til å flyte. Anbefales. kom deg ut av huset alene i hvertfall
Og et tips. Ikke ta sorgene på forskudd. Ta en dag av gangen. Det kan bli helt andeledes enn du frykter, og frykt bærer aldri noe godt med seg.

Er du redd for depresjon så snakk med lege eller jordmor. Det finnes muligheter for oppfølging hvis du har behov for det. Fødslesdeoresjon er noe som kan komme før fødsel og så vel som etter. Det taes veldig seriøst i helsevesenet, og det skal fokuseres på forebygging.
Du er ikke alene. <3

Stor klem

 

[LittleBiii]

Både jeg og samboeren min er enig om at egentid er viktig, ikke bare for oss, men oss alle 4 som en familie. Vi gjør det sånn at tirsdagen er min, da kan jeg reise ut å finne på noe sammen med venner, eller om det bare er å komme meg ut å ta en joggetur eller ta litt sol osv. Så er han hjemme med barna. Bare for å komme meg ut å ha litt tid for meg selv. Samboeren har torsdagen som sin dag og da er jeg hjemme med barna, mens han reiser ut og finner på noe. Da har vi i hvert fall en dag i uka hver som er satt av til oss selv, og det hjelper utrolig mye i en ellers hektisk hverdag med to små

 

[Salvia]

Jeg og er ekstremt introvert, og med en baby som måtte ammes i søvn og gjennom hele kvelden for å holdes i søvn gikk det i stor grad utover forholdet. Den lille tiden jeg fikk til overs uten baby måtte jeg ha for å koble av, ellers kom jeg til å bli sprø.
Nå har vi vært inne i en periode der minien har sovet for lite om natten, sambo er hjemme i permisjon og har latt ham sove for lenge på dagen, og det har blitt legging veldig sent. = ingen tid for meg selv. Jeg har måttet fire kraftig på kravene, og går på akkord med meg selv. Det er ikke optimalt, men jeg har valgt å få barn og dermed må jeg ofre noe.
Jeg tar en time-halvannen etter jobb to dager i uka for å trene, da får jeg en stund for meg selv.

 

[Nektarin]

Ta deg en kveldstur alene etter middag ro og fred og anledning for tankene til å flyte. Anbefales. kom deg ut av huset alene i hvertfall
Og et tips. Ikke ta sorgene på forskudd. Ta en dag av gangen. Det kan bli helt andeledes enn du frykter, og frykt bærer aldri noe godt med seg.

Er du redd for depresjon så snakk med lege eller jordmor. Det finnes muligheter for oppfølging hvis du har behov for det. Fødslesdeoresjon er noe som kan komme før fødsel og så vel som etter. Det taes veldig seriøst i helsevesenet, og det skal fokuseres på forebygging.
Du er ikke alene. <3

Stor klem

Morsomt at du skulle nevne at jeg ikke skal ta sorgene på forskudd, jeg er ofte en som sier det til andre

Småturer alene er jeg dårlig på, men har absolutt område til det med sjøen et steinkast unna. Vi holder på å sette opp drivhus og lage en liten kjøkkenhage så jeg kan jo alltid stelle ekstra godt med den.

 

[Nektarin]

Både jeg og samboeren min er enig om at egentid er viktig, ikke bare for oss, men oss alle 4 som en familie. Vi gjør det sånn at tirsdagen er min, da kan jeg reise ut å finne på noe sammen med venner, eller om det bare er å komme meg ut å ta en joggetur eller ta litt sol osv. Så er han hjemme med barna. Bare for å komme meg ut å ha litt tid for meg selv. Samboeren har torsdagen som sin dag og da er jeg hjemme med barna, mens han reiser ut og finner på noe. Da har vi i hvert fall en dag i uka hver som er satt av til oss selv, og det hjelper utrolig mye i en ellers hektisk hverdag med to små

Heldigvis er samboeren min også hjemmekjær så det er absolutt en mulighet for meg å dra ut av huset alene så lenge det er utenom fiskesesongen. Fra januar - april er jeg mye hjemme alene nettopp på grunn av det.
Håper å få tid til å ta opp strikkingen, det er herlig avkobling - så sant det ikke er for vanskelig En god krimbok er også avkobling og avslapping.

Jeg ser at tråden gjorde godt for litt idemyldring.

 

[Nektarin]

Jeg og er ekstremt introvert, og med en baby som måtte ammes i søvn og gjennom hele kvelden for å holdes i søvn gikk det i stor grad utover forholdet. Den lille tiden jeg fikk til overs uten baby måtte jeg ha for å koble av, ellers kom jeg til å bli sprø.
Nå har vi vært inne i en periode der minien har sovet for lite om natten, sambo er hjemme i permisjon og har latt ham sove for lenge på dagen, og det har blitt legging veldig sent. = ingen tid for meg selv. Jeg har måttet fire kraftig på kravene, og går på akkord med meg selv. Det er ikke optimalt, men jeg har valgt å få barn og dermed må jeg ofre noe.
Jeg tar en time-halvannen etter jobb to dager i uka for å trene, da får jeg en stund for meg selv.

Håper dere får orden på sovinga snart så du får tilbake rutinene Vet godt hvordan det er.

 

[hestehviskeren]

Morsomt at du skulle nevne at jeg ikke skal ta sorgene på forskudd, jeg er ofte en som sier det til andre

Småturer alene er jeg dårlig på, men har absolutt område til det med sjøen et steinkast unna. Vi holder på å sette opp drivhus og lage en liten kjøkkenhage så jeg kan jo alltid stelle ekstra godt med den.

Jeg elsker hage <3 min meditasjons tid. Er heller ikke god på turer men elsker det når jeg gjør det. Og tror det er en vanesak. Det tar vel 21 dager for å opprette en vane?
Skulle nervene bli frynsete og veggen farlig nær så skulle jeg jobbet hardt for å få meg den vanen <3
Håper dere finner en løsning som fungere for dere. Har selv foreløpig bare en på 11, og venter en i november. Så da er hagesessongen over. vi har hest da. Så da slenger jeg meg nok opp på hesteryggen igjen.

Ønsker deg alt godt

 

[Romle]

Kjenner til problemstillingen. Det som hjalp her var at mannen innså at det var et reelt problem og ble litt rausere rundt det. Jeg fikk tatt meg noen turer på kafe alene, tok med meg bok og drakk noen kopper kaffe. Det var gull for meg. Noen aleneturer med hunden var også fint, selv om jeg foretrekker å ikke ta meg ut fysisk når jeg allerede er sliten i hodet. Ellers tok jeg meg tid til å sove en del på det verste. Mannen ble nedprioritert, men var heldigvis forståelsesfull. Han har mer behov for det sosiale når han er sliten, så når vesla sov kunne han ta turen ut så jeg fikk stua for meg selv. Alt hjelper!

 

[LittleBiii]

Heldigvis er samboeren min også hjemmekjær så det er absolutt en mulighet for meg å dra ut av huset alene så lenge det er utenom fiskesesongen. Fra januar - april er jeg mye hjemme alene nettopp på grunn av det.
Håper å få tid til å ta opp strikkingen, det er herlig avkobling - så sant det ikke er for vanskelig En god krimbok er også avkobling og avslapping.

Jeg ser at tråden gjorde godt for litt idemyldring.

Det å få være litt alene, ta en tur ut og lufte vettet, eller bare holde på med noe som man syns er veldig gøy hjelper mye. Egentid er godt for sjelen

 

[winterberry]

Så godt å høre at flere er sånn. Innimellom har jeg lurt på om jeg er den eneste

Jeg er alene med en ettåring, så avlastning i hverdagen er litt vanskelig. Men nå har jeg begynt å få litt hjelp på mandags ettermiddagene av en barnevakt. (It's today! Jippiiii! )
Det har hjulpet så kolossalt å få det avbrekket 1 gang i uka. Da får jeg hørt meg selv tenke en liten stund Og før det, når jeg fortsatt ammet, så fikk jeg hjelp en dag i uka da også over en periode, med en venninne som kom å tok en natt sånn at jeg fikk sove ut. (Det gikk ut over ammingen på lang sikt, så jeg mistet noe melk på sikt. Men heller det enn å bli sprø!)

Jeg har slitt med depresjoner før (og går på medisiner for det), så har vært mye redd for at jeg skulle få det igjen (på tross av meds). Så har vært ekstremt viktig her å få avbrekk i hverdagen.

Ellers så har jeg måttet lære at det faktisk er okei å ikke være supermamma. Og det er greit å legge seg ned på gulvet med Mini mens han leker, og jeg slapper bittelitt av. Han har meg jo der, og jeg responderer hvis det er noe, men det blir mindre intense stunder. For alt MÅ ikke være Tjo og Hei og Hopp og Sprett hele dagen. Jeg er en tenker og en som kan trenger stillhet innimellom, så jeg MÅ ha litt pauser.

Utelek er også helt fantastisk! Har heldigvis hage, og der er han sjeleglad for å springe ifra meg og leke på egenhånd

Begynte óg å ta med Mini i åpen barnehage så smått da han var 4 mnd (kun i 20 min). Det hadde han sååå godt av, og etterpå sov han i 2 t Nå går vi dit noen ganger i uken (1-4 dager), og da får han leke og jeg et avbrekk.

Skal si vekk et tips som jeg ikke vet om du har mulighet til,siden du har en småttis til. Men da Mini var nyfødt, så bodde jeg nærmest i hengekøya (han ble født i april, og jeg kjøpte en king size 4manns (altså familie) mayahengekøye i gave til meg selv ). Jeg fikk vært ute i hagen i stedet for å ligge inne, jeg kunne slappe av, og han lå der og sov og diet i en 3 måneders tid
Men er hvertfall noe å tenke på, at man kan tilrettelegge dagene sine sånn at alt går opp i opp.

 

[Tekanna]

Jeg er som deg, og man må rett og slett bare ta seg tid. Ha en fast dag i uka feks som er bare din.

 

[Nektarin]

Godt å se at vi er flere i samme båt. Noen supermamma som greier alt har jeg aldri hatt ambisjoner om å bli, men jeg skal innrømme at jeg har følt på det presset og at det er så mye husarbeid som må gjøres hele tiden at man ikke rekker å lese den boka etc. Men støvet drar ikke sin veg har jeg funnet ut

 

[KarmaK]

"Endelig" noen som jeg kan sammenligne meg med. Jeg tror jeg er høysensitiv. Jeg er ikke ekstremt følsom ift andre, men er veldig følsom på blant annet lyder (redd ballonger og raketter) og lukt (lukter ALT).

Jeg er vel kanskje litt introvert ift andre, og blir ikke kjent med så mange. Holder mine nærmeste nærme, og resten på avstand.

Jeg er veldig sensitiv ift lite søvn. Kjennes ut som om jeg er i koma/ i bakrus. Vi har to unger til nå, men jeg har lyst på 3. Vurderer om jeg har nok tid til det, eller om jeg faktisk ikke klarer det.

For å roe meg ned ser jeg krim på tv eller leser krim. Da er jeg i en annen verden, og kobler av alt annet. Ellers så er det vel det at man må innse at det er en forbigående fase, og at det blir lettere etter hvert.